Redigerer Den danske hærs historie før 1670 (avsnitt)

=== Opprettelsen av en stående hær ===

: ''Hovedartikkel: [[Hærreduksjonen i Danmark 1661–62]]''.

Etter krigen var landet i en elendig forfatning, og pengenøden tvang regjeringen til å beholde de hvervede troppene, fordi man hadde lovet dem en uhyre sold. Kongen fryktet opprør, og så dessuten gjerne at hæren ble stående mens Riksdagen var samlet. I juli hadde han foreslått å beholde 2000 mann av de hvervede rytterne, men dette var blitt avvist av adelen. Da adelen imidlertid ikke kunne skaffe penger til å avlønne troppene, og siden dens anseelse var forminsket, kunne den ikke hindre at troppene ble stående. Riksdagen kom sammen [[8. september]] 1660, og [[11. oktober]] ustedte Krigskollegiet en kunngjørelse til de øverstbefalende i flåten og hæren, der de ble pålagt å holde troppene i beredskap foran den kommende statsforandringen. Kongen hadde på sin side en hvervet hær på nær 20000 mann under general Schack.

Da enevelden var innført, ble en stående hær en nødvendighet. Kongen kom til å rette sine bestrebelser mot å danne en hær i forhold til landets inntekter. Ved slutten av 1660 besto det dansk-norske riket av fire deler, som hadde hver sin militære øverstbefalende og var henvist til sitt distrikts hjelpekilder. De hadde bare ett felles berøringspunkt, kongen. 

Kongen styrte hæren ved hjelp av Krigskollegiet, som var en av de fem regjeringsgrenene som ble opprettet straks etter innførelsen av enevelden. Krigskollegiet besto av feltherren, som var formann, tre [[geheimeråd]]er, seks [[krigsråd]]er, generaler eller oberster, to krigsråder som var erfarne i rettspleien og to sekretærer. Den gamle tittelen riksmarsk ble beholdt ennå en tid, men var uten anseelse.

[[11. januar]] [[1661]] fikk Krigskollegiet befaling om å utarbeide en innstilling over hvor store styrker det var nødvendig å beholde, hva de ville koste og hvordan de burde innrettes. Innstillingen gikk ut på å forminske hæren med 5000 mann. Den ble bifalt av kongen og iverksatt samme vår. Ved innskrenkningene ble hæren redusert med 5600 mann, eller nesten en fjerdedel. Dette svarte til besparelser på over 700000 [[riksdaler|rdl.]], men utgiftene var ennå for store til at landet kunne bære dem. Schack fikk derfor beskjed om å vurdere ytterligere innskrenkelser. Disse kom i midten av november. Da heller ikke disse innskrenkningene strakk til, ble det gjort innskrenkninger for tredje gang i juni [[1662]]. Resultatet av det hele var at den hvervede hæren ble bragt ned til 10000 mann. Antallet ble imidlertid snart øket, da Danmark ble innviklet i krigen mellom England og Nederlandene.