Redigerer Darjeeling Himalayan Railway (avsnitt)

=== Lokomotiver ===
Alle [[damplokomotiv]] som er i bruk på jernbanen pr. 2022 er type B (B Class - kalt Class No. 3 før 1891). Så å si alle damplokomotivene som har vært i bruk på DHRs fjellstrekninger er [[tanklokomotiv]]er med akselrekkefølge 0-4-0 (ett type D-lokomotiv med akselrekkefølge 0-4-0 + 0-4-0 var i bruk bare en kort stund). To tenderlokomotiver av Pacific-type 4-6-2 ble levert i 1914 og var i bruk på den flate sidebanen til Kishanganj.

==== Type C ====
De 8 første lokomotivene bygd for DHR var 0-4-0 sidetanklokomotiver fra [[Sharp, Stewart & Company]] i [[Glasgow]], Skottland. De ble bestilt i 1879 og overlevert i 1880 og fikk numrene 1 - 8. De ble kalt Class No. 1 frem til 1891 da de fikk betegnelsen Class C (type C). Disse lokomotivene veide 10 tonn, hadde hjuldiameter på 26 tommer, og vanntankene hadde kapasitet på 250 gallon (1&nbsp;136 liter). Kjelen kunne fyres både med ved og kull. Type C-lokomotivene viste seg å ha for liten trekkraft i stigningene, og i 1881 ble fire kraftigere lokomotiver bestilt fra Sharp, Stewart & Company. Det siste av type C-lokomotivene ble solgt i 1894.

==== Type A ====
De nye lokomotivene ble levert i 1882, og ble til å begynne med kalt Class No. 2, men fikk betegnelsen Class A (type A) i 1891. Disse lokomotivene veide 12 tonn og hadde vanntankene under kjelen (engelsk: Well tank), noe som ga et lavere tyngdepunkt enn sadeltank. Totalt 8 type A-lokomotiver ble levert, og de fikk numrene 9 - 16. Allerede i 1886 ble de første av disse lokomotivene ombygd av DHR med en liten sadeltank mellom dampkuppelen og skorsteinen. Dette ble gjort for å øke vannkapasiteten, og for å bedre vektfordelingen litt. Den opprinnelige vanntanken under kjelen ble beholdt. Type A-lokomotivene ble tatt ut av tjeneste omkring 1914 - unntatt nr. 9 som var i drift frem til 1954. Ingen av type A-lokomotivene er bevart.

==== Type B ====
[[Fil:Darjeeling-eisenbahn.jpg|miniatyr|Lokomotiv med full bemanning i 1998]]
Type A-lokomotivene hadde for liten trekkraft i bakkene, og hadde også tendens til å spore av. I 1888 la DHR inn bestilling på 4 kraftigere lokomotiver - også denne gangen hos Sharp, Stewart & Company. De første ble levert i 1889, og var en umiddelbar suksess. Disse har akselrekkefølge 0-4-0, og er kullfyrte [[tanklokomotiv]]er med vanntanken liggende over kjelen (sadeltank). Denne typen ble først kalt Class No. 3, men fikk betegnelsen Class B (type B) etter 1891. Lokomotivene er bygd mellom 1889 og 1925. Av totalt 34 type B-lokomotiver som er bygd, var bare 12 fortsatt i drift i 2005. Lokomotivene ble bygd av forskjellige fabrikanter: Sharp, Stewart & Company, [[North British Locomotive Company]] og [[Baldwin Locomotive Works]] (4 stk.). Tre type B-lokomotiver ble bygd ved DHRs lokomotivverksted i Tindharia ved hjelp av  reservedeler. Disse ble ferdigstillt i 1919, 1923 og 1925. Type B veier 14 tonn, har hjuldiameter 65&nbsp;cm (2 fot og 2 tommer), er 5,85 meter langt og 2,56 meter høyt. Vanntankene har en kapasitet på 400 gallon (1&nbsp;818 liter), og kullbingen (som er foran førerhytten) rommer ca. 750&nbsp;kg kull (15 [[hundredweight]]). 2 type B-lokomotiver ble ombygd til oljefyring i 2005 og fikk i tillegg montert en dieseldrevet generator for å drive oljebrenneren. Forsøkene var ikke vellykkede, og ombyggingene ble reversert i 2008. Type B har et mannskap på opptil fem; to som sitter foran ved bufferne og strør sand på skinnene i motbakkene, én som sitter oppi kullbingen og hakker de store kullklumpene til mindre biter, samt lokomotivføreren og fyrbøteren/assistenten. På vei nedover har toget bremsemenn som manuelt aktiverer bremsene på vognene.

==== Type C (II) ====
Til den lange flate sidebanen til Kishanganj (som var under bygging) ble det i 1913 bestilt 2 lokomotiver. De ble bygd av North British Locomotive Company i Glasgow og overlevert i 1914. Disse var kullfyrte tenderlokomotiver med akselrekkefølge 4-6-2 (Pacific) og fikk betegnelsen Class C (type C) - de første type C-lokomotivene var forlengst utrangert, så det var ingen fare for forveksling. (De nye) type C-lokomotivene veide 26 tonn og kjeletrykket var 160 [[psi (trykkenhet)|psi]]. De fikk numrene 37 og 38, og er begge bevart og står utstilt i India.

==== Type D ====
[[Fil:DHR Class D.jpg|miniatyr|Type D-lokomotiv nr. 31]]
[[Fil:Darjeeling train station.jpg|miniatyr|Diesellokomotiv på Darjeeling stasjon]]
For å redusere behovet for mannskap ble det i 1910 bestilt et lokomotiv av [[garratt]]-type. Dette er et leddet lokomotiv med to separate, individuelt opphengte drivhjuls-boggier (i prinsippet to 0-4-0-lokomotiver sammenbygd under felles kjele - akselrekkefølge 0-4-0 + 0-4-0). Tanken var at ett type D-lokomotiv skulle erstatte et tospann av  type B-lokomotiver, og dermed gjøre samme jobben med ett lokomotivmannskap i stedet for to. Lokomotivet ble bygd av [[Beyer, Peacock & Company]] i Manchester, England, overlevert i 1911 og tildelt nummer 31. Kullforbruket var fire ganger høyere enn type Bs, men det greide bare å trekke ti fullastede vogner mot type Bs seks. Det var også plaget med hjulspinn, damplekkasjer og problemer med å holde dampen oppe. Type D svarte ikke til forventningene, og det ble ikke bestilt flere lokomotiver av denne typen. Nummer 31 ble etterhvert satt inn på sidebanene som ble åpnet i 1914 og 1915 der stigningene og kurvene ikke var så ekstreme. Etter at disse sidebanene ble nedlagt i 1948 og 1950 var lokomotivet overflødig, og i 1954 ble det hugget opp.

==== Diesellokomotiver ====
DHR har pr. 2022 fire dieselhydrauliske lokomotiver. To ble anskaffet i 1999 og 2000: nr. 604 & 605. I 2006 overtok DHR ytterligere to diesellokomotiver som hadde vært brukt på Matheran-banen. Lokomotivene er alle av type NDM6 og bygd i [[Bangalore]], India av Sury & Naire (SANCO). De har 4 drivhjul, yter 400 [[Hestekraft|hestekrefter]] og veier 17 tonn. Lokomotivene har to drivstofftanker som tilsammen rommer 500 liter.

==== Andre lokomotiver ====
Det aller første lokomotivet som gikk på linjen var «Tiny» - et 0-4-0 sadeltanklokomotiv bygd av Manning Wardle i Leeds i 1875. Det var «Tiny» som trakk åpningstoget med [[visekonge|Viceroy]] Lord Lytton i mars 1880 da den første delstrekningen ble innviet. Lokomotivet ble etter dette brukt under byggingen av den øvre delen av jernbanelinjen, og var senere brukt til ulike oppgaver frem til 1886 da «Tiny» ble solgt til Jorhat State Railway.

I 1911 kjøpte DHR lokomotivet «Baby Sivok» bygd i 1881. Det er mindre og lettere enn type A-lokomotivene, og ble brukt under byggingen av Teesta Valley extension. Det ble satt på utstilling ved stasjonen Siliguri Town i 1973. Lokomotivet ble ombygd og restaurert ved DHRs verksteder i Tindharia i 1999. Pr. 2022 står «Baby Sivok» utstilt ved jernbanemuséet i [[Ghum]].

I 1920 ble det forsøkt å konkurrere med bussenes kortere reisetid ved å sette inn en skinnbuss bygd av Motor Rail Ltd. i Bedford. Den hadde en 40 hestekrefters motor, men kunne bare ta 9 passasjerer. Selv om den brukte 75 minutter mindre enn damptogene på turen opp til Darjeeling, ble skinnebussen snart tatt ut av trafikk igjen.