Redigerer Dansk Vestindia (avsnitt)

== Samfunn ==

=== Religion ===
[[Fil:St. Croix - Fredriksted - Holy Trinity Lutheran Church.JPG|thumb|[[Den hellige treenighetskirke (Frederiksted)|Den hellige treenighetskirke]] i Hospitalgade i Frederiksted. Kirken er luthersk og ble påbegynt i 1783. Innviet 15. januar 1792 av presten Martin Peter Ohm. {{Byline|Martin Lie}}]]
I Dansk Vestindia bodde det mange forskjellige folkeslag som hadde sine [[tradisjon]]er og [[religion]]. Religion hadde på 1700–1800-tallet stor innflytelse på menneskets liv og i de europeiske landene var det ikke [[religionsfrihet]]. Kongen og kirken arbeidet tett sammen om å opprettholde lov og orden. Kirken hadde ansvaret for folkets moralske oppdragelse og kongen styrte den sivile orden. Det ble ikke innført religionsfrihet i Danmark før i 1849, men i Dansk Vestindia ble det praktisert religionsfrihet siden etableringen av kolonien. Religionsfriheten var av danske myndigheter knyttet til et krav om at alle måtte respektere de danske helligdagene. Religionsfriheten i Dansk Vestindia var nødvendig for å få befolket øyene, da det ikke var nok dansker som ønsket å bosette seg på øyene til at man kunne sette krav til nybyggerne. Mange av nybyggerne var landsforviste eller flyktet fra straff og var som regel nederlendere eller engelskmenn.

På tross av religionsfriheten, ble ikke afrikanernes religioner anerkjent. Slavenes magisk orienterte tro ble møtt med forakt og man anså deres kultur og livsførsel som umoralsk og underlegen. En utbredt oppfatning var at hvis man kunne omvende dem til [[kristendommen]], kunne slavene få et bedre liv. Mange av slavene ble kristnet. 

Trossamfunn som den [[Den franske reformerte kirke|franske–]] og [[Den nederlandske reformerte kirke|nederlandske reformerte kirke]], [[lutheranere]], medlemmer av [[Brødremenigheten]], [[anglikanere]], [[jøder]] og [[katolikker]] levde side om side i Dansk Vestindia uten problemer, i motsetning til de religiøse stridighetene i Europa. I dag er det 150 trosreligioner på øyene og ca. 300 kirker.

=== Slaver og eiendomsrett ===
Lover og regler i Dansk Vestindia tok utgangspunkt i Danmarks lover, men ble tilpasset etter lokale forhold. For eksempel regulerte dansk [[eiendomsrett]] kun ting som dyr, land og bygninger og ikke slaver. Slaver ble til å begynne med regulert som alminnelig eiendom, og dermed var det ikke behov for egne regler. Slaver ble oppført i regnskapet sammen med dyr og redskaper. 

[[Fil:Portrait King Frederik V by Pilo.jpg|thumb| [[Frederik V]] utstedte i 1755 et nytt reglement som styrket slavenes rettigheter, men dette ble satt til side av koloniledelsen. {{Byline|type=Maler|[[Carl Gustaf Pilo]]. Tilhører samlingen til [[Altonaer Museum]] i [[Hamburg]], [[Tyskland]].}}]]

Som resultat av [[slaveopprøret på St. Jan i 1733]] utferdiget guvernøren et reglement som tok hensyn til at slaver, i motsetning til annen eiendom, har sin egen vilje og dermed kan oppføre seg uhensiktsmessig eller være ulydig.<ref name="SurtSødt.dk" /> Ifølge reglementet skulle slaven straffes av myndighetene, men mange eiere straffet slavene på egen hånd. Myndighetene grep først inn hvis slavene ble straffet for hardt eller ikke fikk nok mat, i frykt for at slavene ville gjøre opprør hvis de ble behandlet for dårlig. I 1755 utstedte [[Frederik V]] et nytt reglement, hvor slavene ble sikret retten til å ikke bli skilt fra sine barn og retten til støtte under sykdom og alderdom. Men koloniledelsen hadde tillatelse til å tilpasse lover og regler etter lokale forhold og dermed ble reglementet aldri offentliggjort, med den begrunnelse at reglementet hadde flere ulemper enn fordeler.<ref name="SurtSødt.dk" />

Frigivelsen av slavene i 1848 utløste krav fra plantasjeeierne mot den danske stat om full [[Erstatningsrett|erstatning]], med begrunnelse om at deres eiendomsrett var krenket ved at verdien av slavene var tapt og at man i fremtiden måtte betale for arbeidskraften. Den danske staten innrømmet en erstatning på 50 dollar pr slave og anerkjente dermed at slavefrigivelsen hadde medført et økonomisk tap for eierne.<ref name="SurtSødt.dk" /> Men slavenes hverdag ble ikke endret i betydelig grad. De måtte ha en jobb og vendte tilbake til sin plantasje hvor de ble tilbudt ettårskontrakter, en liten hytte, litt jord og noen penger. Som ansatte hadde ikke plantasjeeierne ansvar for slavenes alderdom. Slavene hadde kun lov til å skifte jobb en gang i året, 1. oktober. En dag som ble omtalt som ''skiftedagen''.

Slavene hadde ingen eiendomsrett da de selv var eiendom, og fikk offisiell eiendomsrett i 1840, åtte år før slavefrigivelsen.

=== Militærvesen ===
Som det meste annet i Dansk Vestindia i tiden med Vestindisk-guineisk Kompagnis styre, var også militæret underlagt kompaniet. Ved statens overtagelse i 1755 ble øyenes hærstyrke underlagt [[Krigskancelliet]], men forble et særskilt korps utenfor den alminnelige danske forsvarsorganisasjonen.

I 1763 ble det gjennomført en forsvarsreform i Danmark, og hærstyrken i Dansk Vestindia ble underlagt [[Vestindisk-guineisk Rente- samt Generaltoldkammer]] og fra 1805 direkte underlagt [[Frederik VI|kronprins Frederik]]. Etter 1848 ble alle vestindiske militærspørsmål avgjort av Krigsministeriet og koloniens Centralbestyrelse.

Antall soldater i Dansk Vestindia var begrenset, og i den første delen av kolonitiden var det kun 20–30 mann. I 1726 ble det første militære kompaniet på 50 mann opprettet. I 1761 utgjorde styrken 226 mann. Under [[Den amerikanske uavhengighetskrigen]] bestod styrken av 400 mann, et antall som ble opprettholdt til 1872, da de militære styrkene ble reorganisert med navnet Den vestindiske hærstyrke. Hærstyrken bestod av 6 offiserer, 219 soldater og 10 ryttere. I 1906 ble Den vestindiske hærstyrken oppløst og erstattet av Gendarmerikorpset, som bestod av 120 menige soldater og 10 offiserer og var direkte underlagt guvernøren. Korpset var stasjonert i Charlotte Amalie på St. Thomas og på tre steder på St. Croix, i Christiansted, Frederiksted og på [[Kingshill]].

I tillegg til kompaniets og senere statens hærstyrke, var det også en rekke lokale [[milits]]er som bestod av øyenes frie innbyggere. Militsene var større enn hærstyrken, og i 1830-årene utgjorde hærstyrken 430 mann mot militsenes 1980. 

Hærstyrken i Dansk Vestindia bestod av danske soldater som frivillig lot seg verve, som regel for seks år. Fra 1805 ble ansvaret for vervingen overtatt av Den Vestindiske Rekruttering i København, som årlig rekrutterte 70 menn. De fleste var vernepliktige fra Danmark, men mange var også lokale håndverkere.

Den danske orlogsflåten seilte mye til Vestindia for å markere dansk tilstedeværelse og suverenitet. Etterhvert som kolonien ble veletablert, ble besøkene fra orlogsflåten sjeldnere, inntil staten overtok ansvaret for kolonien i 1755. Flåten ble som regel sendt over til Vestindia i urolige perioder, slik som under [[Den franske og indianske krig]] (1756–63), [[Den amerikanske uavhengighetskrigen]] (1776–83), [[Revolusjonskrigene]] (1792–1802) og under [[Napoleonskrigene]] (1800–15). Fra 1818 til 1864 var orlogsflåtens aktivitet i Dansk Vestindia mer omfattende enn i noen annen periode, og i de fleste av disse årene var det stasjonert to danske krigsskip på øyene.
 
Det siste danske orlogsskip i Dansk Vestindia var krysserkorvetten «Valkyrien», som seilte over til kolonien i 1915. Skipssjefen, [[kommandørkaptein]] [[Henri Konow]], overtok som konstituert generalguvernør og var den som offisielt overleverte Dansk Vestindia til USA i 1917.

I alt foretok orlogsflåtens skip omkring 140 tokter til Dansk Vestindia i perioden fra 1671 til 1917.

=== Frimerker ===
[[Fil:Stamp Danish West Indies 1866 3c.jpg|thumb|upright|left|3-cents frimerke fra 1866]]
[[Fil:Stamp Danish West Indies 1905 20b.jpg|thumb|upright|right|20-bits frimerke fra 1905]]
Dansk Vestindia fikk egne [[frimerke]]r i 1856. Frimerkene ble trykt i Danmark og hadde samme utseende som de danske frimerkene, bortsett fra at verdien var angitt i cent. Det første frimerket var et firkantet 3-cents frimerke med [[Danmarks riksvåpen]] avbildet i mørkt karminrødt på gulnet papir. Fra 1866 kom frimerkene ut på hvitt papir og i 1872 ble frimerkene perforert.

I takt med koloniens økonomiske oppsving oppstod det et større behov for å kunne kommunisere med handelspartnere, familie og regjeringen i Danmark. Den første faste postforbindelse mellom Dansk Vestindia og Danmark ble nedfelt i et reglement i 1781. Frem til da hadde posten blitt sendt med tilfeldige skip. 

Det var ikke uvanlig at små kolonier langt unna hjemlandet gikk tom for populære valører fra tid til annen. Improvisering fra koloniadministrasjonens side måtte til. I 1887 ble et 7-cents frimerke påtrykt en ekstra cent, og i 1895 ble et 50-cents frimerke påtrykt et tillegg på 10 cent.

Som en følge av valutareformen i 1904 utstedte kolonien nye frimerker i 1905 hvor valøren var i franc og bit. Kong [[Christian IX]] var avbildet i silhuett på frimerkene i valørene fra 5 bit til 50 bit. 1 franc-, 2 franc- og 5 franc-frimerkene hadde avbildet seilskuta «Ingolf» til kai i Charlotte Amalie.

I 1907 ble portrettet av Christian IX erstattet med [[Frederik VIII]], etterfulgt av [[Christian X]] i 1915.