Redigerer Dansen gjenom skuggeheimen (avsnitt)

=== Røysingfolket ===
'''''Røysingfolket''''' (1914/1923) var den tredje romanen i den første runden med utgivelsen av verket. Da den ble gjenutgitt i revidert utgave hadde forfatteren plassert den som den åttende boka. Romanen følger handlingen og personene fra ''Dansen gjenom skuggeheimen'', rallaren Sjugur Rambern og bondedattera Innbranna Røysing, og foregår 10–12 år senere enn denne. Paret er gift, og driver hennes farsgård Røysing. Å dømme etter stedsnavn i boka ligger gården i [[Steinkjer]]området.

Handlingen i romanen følger både gårdsdrifta, parforholdet og en politisk karriere for Sjugur. Rallaren må først slite for å få respekt fra svigerfaren ''Gamle-Stål''. Sjugurs sønn fra et tidligere kjærlighetsforhold, ''Litl-Sjugur'', introduseres, og arbeider som gjeter på gården. Sjugur blir valgt til ordfører i bygda, og legger mye energi i arbeidet med å bygge ned klassemotsetninger, blant annet ved å hjelpe arbeiderne til å eie jord. («Ein skulle hjelpe arbeidarane til å få jord, noko fast å stå på i samfundet. Då turvte ikkje bøndene ottast dei. Frå jorda si vil dei då koma til å sjå både utetter og innetter.»<ref>Sitert fra s 180 i Røysingfolket, 1990-utgaven</ref>). Mot slutten av romanen blir han også valgt til [[stortingsrepresentant]]. Forholdet mellom Sjugur og Innbranna er sterkt, og ildfullt i mer enn en forstand.

Romanen har en heroiserende skildring av Sjugur, og en skildring av velstand og framgang i gårdsdrifta som i enkelte avsnitt kan virke idylliserende. Uppdals eget stikkord til romanen, «sambandet med upphavet», kan oppfattes som et ønske om en avspenningsallianse mellom bønder og arbeidere, slik hovedpersonen Sjugur også arbeidet for i sitt politiske liv.