Redigerer Danmarks historie (1814–1848) (avsnitt)

== Forholdet mellom byen og landet ==
I 1837 ble ''portkonsumtionen'' (en form for avgift) lempet for å sikre en større vareutveksling mellom byen og landet og provinsbyene opplevde i [[1830]]&ndash;årene en generell vekst i innbyggertall og handelsomsetning, mens Københavns vekst nesten var gått i stå etter [[Englandskrigene|krigen]]. Samtidig ble det bygget grunnmurte hus med tak av teglstein og ofte i flere etasjer, mens underklassen ble stuet sammen i bakhus og tilbygg.

Flere provinsbyer fikk på slutten av 1700&ndash;tallet sine egne aviser, imidlertid trykket de langt opp i 1800&ndash;tallet gjenbruksstoff fra hovedstaden eller utlandet og kom ut bare en til to ganger i uken. Provinsbyene opplevde både øket vekst og øket konkurranse. Byhåndverkernes [[laug]]ssmonopol ble presset, dels fra den økte importen av utenlandske industrivarer, dels fra den store gruppen av landhåndverkere som tross byhåndverkernes lovfestede monopol, ble tolerert av regjeringen. På grunn av den store veksten i landbruket i [[1830]] og [[1840|40]]&ndash;årene ble det behov for flere håndverkere på landet og derfor bodde opp mot 60 % av landets håndverkere i 1840-årene i landdistriktene og unndro seg dermed laugenes kontroll. Byhåndverkerne klaget forgjeves sin nød til stenderforsamlingene og det ble mer og mer klart at det antakelig ville komme en liberalisering av laugsystemet, med eller uten deres medvirkning.
[[Fil:Toldeftersynet i Ravelinen.png|right|thumb|250px|Tollettersyn i Ravelinen]]
I 1838 sendte regjeringen ut en liberal tollov som skulle binde helstaten sammen ved å gjøre Danmark, Slesvig, Holstein og Lauenburg til et felles marked for å motvirke den tyske tollforeningen, som var begynt å virke i 1834. Tollsatsen ble hevet overfor det tyske markedet mens importtollen ved [[Kongeå]]en for varer fra Hertugdømmene ble opphevet. Imidlertid opprettholdt kongeriket en høyere toll enn Hertugdømmene på [[manufaktur]]varer, [[tømmer]], [[kaffe]] og [[etanol|sprit]] blant annet for å beskytte den skrøpelige danske klesproduksjonen.

København ønsket å gjøre seg fri fra det tyske markedet for import og derfor opprettet en gruppe [[polyteknik]]ere [[Industriforeningen]] i 1838 for å fremme dansk industriproduksjon. Samtidig plasserte eldre ledende liberale med forretningsmannen [[Lauritz Nicolai Hvidt|L.N. Hvidt]] seg i spissen sentralt i [[Danmarks Nationalbank|Nationalbankens]] styre, for på denne måten å gjennomføre en mer aktiv utlånspolitikk til fremme for arbeidslivet. Industriforenings medlemmer var i de første par årene hovedsakelig håndverkere som ønsket å benytte foreningen til å forsvare laugsinstitusjonen. Imidlertid var flesteparten av dem fra industrinæringen, de store handlende og liberale politikere, liberalister og dette førte til en splittelse og dannelsen av [[Håndværkerforeningen]] i [[1840]].

I løpet av de siste femti årene før opphevingen av [[stavnsbåndet]] var landbruket blitt totalt forandret. En opptelling året før hadde vist at under én prosent av landbruksjorden stadig var uutskiftet. Utviklingen var gått hurtig i starten, hvor halvparten av landets gårder opp til år [[1800]] var gått fra feste til selveie, men deretter gikk utviklingen i stå ved krigens utbrudd rundt århundreskiftet og først i løpet av 1830&ndash;årene tok utviklingen for alvor fart igjen og dette hadde skapt en interesse for en ny landboreform. Orla Lehmann grep sjansen og fremsatte et kontroversielt forslag på et hasteinnkalt ''festmøde i anledning af stavnsbåndsjubilæet''. På møtet påsto han at da bondestanden så lenge hadde hatt bruksretten til festejorden, selv om den var eid av godseierne, hadde de fått hevd på medeiendomsrett til jorden. Derfor hadde de rett til å forlange at jorden mot en rimelig betaling gikk over til selveie. Lehmann forlangte også [[hoveri]]et avskaffet og innføring av alminnelig verneplikt og innskrenkninger i godseiernes jaktrett på bøndenes festejord. Med disse forslagene tok de liberale de første skrittene mot en allianse med bondestanden som ville være nødvendig for å velte eneveldet.<ref name="S219+221" /><ref>{{Harvnb|Boss|Kofod|Johansen|1999|pp=19–25.}}</ref>