Redigerer
Country
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===De store banjoistene=== {{Sitat|There were a few good three-finger banjo pickers I admired who lived near Flint Hill. Mack Woolbright stands out in my mind.|Earl Scruggs.<ref name="Carlin (2012)"/>}} Tidlig countrymusikk kunne også oppvise fremragende banjoister, som skulle påvirke både denne musikksjangeren og annen populærmusikk like til denne dag. ==== Samantha Bumgarner==== [[Fil: Samantha Bumgarner.jpg|thumb|left|[[Samantha Bumgarner]] (1878–1960) skal sammen med Eva Davis ha vært de første kvinnelige country-artister som (i [[1924]]) fikk utgitt plater, visstnok også de første plateinnspillinger hvor 5-strengs banjo var i bruk. Hun spilte også fele, som her.]] Først ute på plate av alle kvinnelige countryartister – april 1924 – var Samantha Bumgarner (1878–1960) og Eva Davis fra North Carolina. Bumgarner var også den første som spilte 5-strengs banjo (i dag kalt bluegrassbanjo) på plate. Hun spilte også fele. ====«Uncle» Dave Macon==== [[Fil: UDM promo photo.jpg|thumb|left|[[Dave Macon|«Uncle» Dave Macon]] (1870–1952) fra Tennessee lærte å spille banjo alt i 1885. Han hadde en mangslungen yrkeskarriere – fra transportbransjen til vaudeville-scenen – før han ble profesjonell musiker i 1924 og fikk utgitt sin første plate, Hill Billie Blues, med felespilleren Sid Harkreader.]] «Uncle» Dave Macon (1870–1952) fra Tennessee lærte å spille banjo alt i [[1885]], men hadde en mangslungen yrkeskarriere før han ble profesjonell musiker. En stund drev han The Macon Midway Mule and Mitchell Wagon Transportation Company. Underveis kunne han underholde publikum med å synge og spille. Da Macons muldyr ble utkonkurrert av biler, nedla han selskapet i 1920 og ble [[vaudeville]]artist og senere musiker på heltid. I 1924 platedebuterte Macon og felespilleren Sid Harkreader med Hill Billie Blues. Sammen med gruppen Hill Billies fra North Carolina, som slo gjennom året etter, kan dette ha gjort at countrymusikk lenge ble kalt «hillbilly music». Macon var blant de første som (i 1925) opptrådte i [[Grand Ole Opry]]. Med skiftende medspillere forble han aktiv til sin død i 1952. Kistebærerne var en slags hvem-er-hvem i tidens countrymusikk: George D. Hay (grunnleggeren av Opry), [[Kirk McGee]], [[Roy Acuff]] og [[Bill Monroe]]. Macon var en brobygger mellom 1800-tallets oldtime og mer moderne former for country. Ifølge musikkforskere opererte Macon med ikke mindre enn 19 banjostiler. I slutten av [[1940-årene]] var han på en turné med Bill Monroe, som i sin gruppe hadde en banjovirtuos som snart skulle bli den mest berømte av alle, [[Earl Scruggs]]. Men den gamle banjoisten holdt fast med tofingerspill av «clawhammer»-typen. For egen del ville han ikke vite av noen «Scruggs-stil». ====Charlie Poole==== {{Utdypende|Charlie Poole}} Samme år som Hill Billies platedebuterte en annen countrygruppe fra North Carolina, [[Charlie Poole]] and the North Carolina Ramblers. For å finansiere kjøpet av sin første ordentlig banjo drev Poole (1892–1931) «moonshining», ulovlig whiskeyproduksjon. Poole er kalt den mest fremtredende utøver av trefingerspill før [[Earl Scruggs]]<ref name="Carlin (2012)"/> (men var langt fra den første). Han spilte også baseball. Det var her han pådrog seg en håndskade som også skulle prege den senere banjostilen. Poole brukte også banjoen som balltre mot en politimann. Tatt bokstavelig, foregrep han senere tiders [[outlaw country]]. Med denne vaskeekte hillbillien i spissen ble gruppen raskt blant de mest populære. Deres musikk var preget av Pooles markante banjospill og skarpe, klare stemme, sammen med medspillernes gitar- og felespill. Gruppen slo gjennom med blant annet [[Oldtime#Don't Let Your Deal Go Down Blues|«Don't Let Your Deal Go Down Blues»]], som solgte i over 102 000 – og [[Oldtime#The Girl I Left In Sunny Tennessee|«The Girl I Left In Sunny Tennessee»]], som gikk i 66 000. ====Earl Scruggs' forgjengere==== [[Earl Scruggs]] (1925–2012) regnes fortsatt som den store banjovirtuosen innen bluegrass og country. Han perfeksjonerte trefingerstilen, men hadde sine forgjengere på 1920-årenes oldtime- og countryscene. Alt som liten gutt ble han svært påvirket av store trefingerbanjoister som Smith Hammett (Hammetts kone var kusine av Scruggs' mor), Rex Brooks og en mann som kanskje kan kalles en elev av de foregående – Snuffy Jenkins. Scruggs selv fremhevet særlig Mack Woolbright fra South Carolina, som platedebuterte med gitaristen Charles Monroe Parker i 1927 (må ikke forveksles med gitaristen Charlie Monroe, eldre bror av Bill).<ref name="Carlin (2012)"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon