Redigerer Christina av Sverige (avsnitt)

=== Sykdom og død ===
[[Fil:Christina of Sweden (1626) grave 2010 Vatican (2).jpg|thumb|Christinas sarkofag i pavekrypten i Vatikanet.]]
I februar 1689 ble den 62-årige Christina alvorlig syk og mottok den [[siste olje]]. Hun kom seg imidlertid, og det hørtes lovsanger i kirkene. Trolig led hun av [[diabetes]] og [[gallestein]], som hun forsøkte å lindre ved å unngå [[krydder]] i maten og vin.<ref>Peter Englund: ''Sølvmasken'' (s. 189)</ref> Men i midten av april fikk Christina [[lungebetennelse]] og høy [[feber]]. På sitt dødsleie sendte hun bud til paven om han kunne tilgi hennes fornærmelser, og det kunne han. Azzolino vek ikke fra sengen før Christina var død.

Selv ønsket hun en enkel begravelse og å begraves med den enkle innskriften «D.O.M. Christina levde i 63 år», men Alexander VIII lot henne i stedet ligge fire dager på ''lit de parade'' i Riario-palasset. Fra kirken Santa Maria in Valicella<ref>{{Kilde www |url=http://www.initaly.com/regions/latium/church/cnuova.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-09-03 |arkiv-dato=2010-03-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100322204212/http://www.initaly.com/regions/latium/church/cnuova.htm |url-status=død }}</ref> gikk så begravelsesprosesjonen til Peterskirken. Christina var balsamert og dekket av hvit brokade, en sølvmaske, forgylt krone og septer. Hun ble lagt i en tredobbel kiste, først en av [[sypress]], en av [[bly]] og så en av trevirke. Hennes innvoller lå i en høy urne, som sammen med kisten ble plassert i kirkekrypten blant pavene. Hun er den ene av bare to kvinner som er gravlagt i Peterskirken. Kisten stod etterhvert nedstøvet og langt på vei glemt i et hjørne, før den på 1900-tallet ble flyttet til en ny marmorsarkofag med en ny og lengre innskrift etter initiativ fra pavelig kammerherre [[Christopher Tostrup Paus]].<ref>[[Francis Bull]], ''Nordisk kunstnerliv i Rom'', Oslo, Gyldendal N.F., 1960, s. 36–37</ref>

[[Fil:0 Monument funéraire de Christine de Suède - St-Pierre - Vatican (1).JPG|thumb|Monument over Christina i [[Peterskirken]], Roma.]]
I 1702 reiste pave [[Clemens XI]] over henne et monument som står til høyre for kirkens inngang. Hun hadde oppført Azzolino som sin enearving for at han skulle ordne opp i gjelden hun etterlot seg. Imidlertid var han for syk og utslitt til å gå i begravelsen hennes og døde alt i juni samme år. Hans nevø, Pompeo Azzolino, var hans enearving, og han solgte raskt unna Christinas eiendeler. Hennes bibliotek ble kjøpt av Alexander VIII til Vatikan-biblioteket, mens de fleste maleriene havnet i Frankrike. Tre hundre malerier talte Christinas samling, og størsteparten stammet fra hennes fars plyndring av [[Praha]] i 1648. For Sverige var det i første omgang et tap at hun førte alle disse kunstskattene ut av landet; men i 1697 brant slottet i Stockholm ned, slik at bare en fløy stod igjen, så maleriene ville neppe ha eksistert i dag om de dengang hadde blitt i Sverige. Et av dem, «Venus sørger over [[Adonis]]» av [[Paolo Veronese]], var krigsbytte fra Praha, ble solgt av Azzolinos nevø og endte til sist i Stockholms [[Nationalmuseum]].<ref name = "Aasen" />