Redigerer Christiansborg (avsnitt)

=== Tredje Christiansborg ===
==== Planer om gjenoppbygging ====
[[Fil:Christiansborg 1908-2.jpg|thumb|Ruinen etter det andre Christiansborg, 1908]]
Tidene var nå svært forandret i forhold til siste gjenoppbygging i [[1806]]. Det var innført [[demokrati]] og tallrike partier og interessegrupper hadde synspunkter på hvordan det neste Christiansborg skulle se ut. Det politiske bildet var preget av spenninger mellom [[Højre]] og [[Venstre (Danmark)|Forenede Venstre]] og de to gruppene hadde forskjellig syn på sammenblandingen av kongeslott og parlamentsbygning.

Umiddelbart etter brannen skulle det skaffes alternative hjemsteder til Christiansborgs institusjoner. Man regnet med at det ville bli kortvarig og midlertidig ettersom det straks ble sendt bud etter den danskfødt arkitekten [[Theophilus Hansen]], som ble bedt om å komme med forslag til et nytt slott.<ref>[[#lund|Lund]], s. 144</ref>

[[Landstinget]] avviste imidlertid Hansens forslag og til tross for at han forsøkte å modifisere det, ble han satt ut av spill da man i [[1887]] vedtok en lov om en åpen konkurranse. Theophilus Hansen hadde vanskelig for å akseptere avslaget og i de følgende årene sendte han inn det ene forslaget etter det andre og de ble stadig mer urealistiske.

Imidlertid innkom det ingen tilfredsstillende forslag og man prøvde derfor å utlyse en ny konkurranse med mindre stringente krav. Et forslag av [[Ferdinand Meldahl]] og [[Albert Jensen]] var ganske lovende, men av forskjellige praktiske og politiske årsaker ble anleggsloven ikke vedtatt før [[systemskiftet]] i [[1901]] hvor Venstre dannet regjering.

Nå sto gjenoppbyggingen høyt på dagsordenen og den 6. oktober [[1903]] vedtok man en lov hvor det het at ''Christiansborg Slot bliver at genopføre således, at der navnlig tilvejebringes, enten samlet eller adskilt, de fornødne bygninger dels til brug for kongen for repræsentation og lignende øjemed, dels til brug for rigsdagen''.<ref>[[#thorsen|Thorsen]], s. 31</ref> Det ble nedsatt en kommisjon og iverksatt enda en konkurranse på tross av stadige diskusjoner om hva Christiansborg egentlig skulle inneholde. Den store anstøtsstenen var sammenblandingen av riksdag og kongeslott som møtte kraftig kritikk både fra politisk hold, idet man ikke ville bo som gjester i kongens slott, og dels fra arkitekter som fremførte at de forskjellige funksjoner burde deles i forskjellige bygninger med forskjellige arkitektoniske uttrykk<ref>[[#thorsen|Thorsen]], s. 33</ref>

Til tross for kritikken ble tre arkitekter bedt om å komme med mer detaljerte planer. Det endte med at man i april [[1906]] vedtok et forslag som var tegnet av [[Thorvald Jørgensen]], på tross av mange høylytte protester mot både bygningens utseende og innhold.

Resultatet var at slottet skulle inneholde de samme funksjoner som før brannen: [[Rigsdagen]], [[Højesteret (Danmark)|Højesteret]] og de omdiskuterte representasjonslokalene for kongen. Kongens lokaler var først tenkt utelukkende til representative formål, men det endret seg da [[Christian X av Danmark|Christian X]] etter sin [[kroning]] i [[1912]] meddelte, at han gjerne ville ha bolig på slottet og flytte inn. Da oppføringen var i gang i [[1922]] endret kongen allikevel mening – antagelig et etterspill i forbindelse med [[Påskekrisen]] – og besluttet at han allikevel ville bli boende på Amalienborg. Arbeidet med representasjonslokalene fortsatte allikevel med mindre endringer.<ref>[[#hvidt|Hvidt et al]], s. 307-308 og 317-320</ref>

==== Oppføringen ====
[[Fil:Det tredje Christiansborg opføres 1914.jpg|thumb|Oppføringen av det tredje Christiansborg<br />Fotografi fra 1914]]
Man begynte oppføringen av det tredje Christiansborg på høsten 1906, mer enn 20 år etter det var brent. Det ble bygget på samme fundament og til dels med samme yttermurer som de to foregående slott. Disse delene av yttermurene fra [[1736]] har klart seg gjennom to store branner og inngår i sitt tredje slott.

Den første tiden gikk med til å rive ned de delene av ruinen som ikke skulle brukes igjen og den [[15. november]] [[1907]]
ble grunnstenen lagt. Deretter begynte murerarbeidet, men det betydde ikke at prosjektet var fastlagt. Dels kom det noen teknisk betingede endringer som f.eks. overdekningen av ruinene fra Københavns slott, oppføringen av en felles varmesentral og tilpasninger av trafikkforholdene. Men de mest synlige endringene kom fra Thorvald Jørgensen selv, hvor særlig tre beslutninger endret vesentlig på bygningens utseende. De karakteristiske buede fremspringene mot slottsplassen ble føyd til, fasadebekledningen ble endret fra puss til granitt og taket endret fra [[valmtak]] til [[mansardtak]].<ref>[[#hvidt|Hvidt et al]], bind 2, sidene 281-286</ref> Stilen endte med å bli mer utpreget [[Historisme|nybarokk]] og bygningens tyngde og soliditet skulle understreke slottets betydning som rikets politiske midtpunkt.

Fra politisk hold kom spesielt den indre innredningen opp i stormfulle diskusjoner, både hva angår romfordeling og utsmykking. Også kongens skiftende holdninger til sin residens ga endringer i prosjektet. Arkitekten kom også opp i problemer på grunn av arbeidskamper, første gang i oktober [[1910]], da murerarbeidsmennene gikk til streik og siden kom det til flere arbeidsnedleggelser blant murerne og elektrikerne<ref>[[#hvidt|Hvidt et al]], bind 2, s. 293</ref>

Arbeidet skred allikevel fremover og da grunnlovsendringen i [[1915]] øket antallet medlemmer i riksdagen, konsentrerte man seg om å få riksdagsfløyen ferdig til innflytting ved neste valg i [[1918]]. Høyesterett kunne ta sine lokaler i bruk i 1919. Bygningen ble formelt sett overdratt til staten den [[16. desember]] [[1927]], men var da enda ikke ferdig. Kongen kunne ta sine representasjonslokaler i bruk den 12. januar 1928, og hermed ble slottet offisielt ansett som ferdig.

Det ble allikevel snart foretatt ytterligere endringer, blant annet ved at man i [[1934]] satte to ekstra kroner på tårnet og i [[1937]] skiftet man ut det sorte [[tegl]]taket med [[kobber]].