Redigerer Carl von Ossietzky (avsnitt)

=== Utdelingen av nobelprisen i 1936 ===
[[Fil:Fredrik Stang d.y.jpg|miniatyr|Høyremannen [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]] ledet den nobelkomiteen som tildelte Ossietzky fredsprisen. Etter Stangs død ga Hamsun i Aftenposten denne kommentaren til hans nekrolog: «Hr. redaktør. Til Deres tårekvalte nekrolog over avdøde professor Stangs 'høit kultiverte personlighet' skulde De ha føiet at samme Stang var formann i Nobelkomitéen og hjalp til å premiere med Stortingets fredspris en tysk journalist som allerede Weimarforfatningen hadde dømt for landsforræderi. Ærbødigst Knut Hamsun».<ref>[[Harald Grieg]]: ''En forleggers erindringer''. Oslo: Gyldendal, 1971, s. 552.</ref><ref>Aftenposten 26. november 1941.</ref>]]
I 1936 forelå det 46 kandidater til fredsprisen, men stemningen hadde snudd fullstendig til fordel for Ossietzky. Til slutt hadde komiteen mottatt 86 forslag på ham. Det var like mange som det kom på de øvrige kandidatene til sammen.<ref name=":11">{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/1026240201|tittel=Drømmen om fred på jord : Nobels fredspris fra 1901 til i dag|etternavn=Lundestad|fornavn=Geir|isbn=978-82-489-2032-8|sider=130 flg|oclc=1026240201}}</ref> Listen over forslagsstillerne omfattet fremstående akademikere og parlamentsmedlemmer i en rekke land, blant dem Arbeiderpartiets stortingsgruppe og sentralstyre.<ref name=":4" /> Seks tidligere vinnere av fredsprisen støttet Ossietzkys kandidatur.<ref name=":6" /><ref name=":7" /> Nobelkomiteens rådgiver [[Wilhelm Keilhau]] og hans etterfølger [[Frede Castberg]] hadde begge vurdert Ossietzky som en kvalifisert kandidat.<ref name=":14" />  

Utenriksminister Koht meddelte nobelkomiteen 9. november 1936 at han ikke ønsket å delta ved avgjørelsen av fredsprisen, men ba om at varamedlemmet ble innkalt.<ref>Aftenposten 11. november 1936</ref> Han viste til at det var reist spørsmål om han som utenriksminister burde sitte i komiteen. [[Venstre|Venstres]] formann og tidligere utenriks- og statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel]] mente at han selv ikke kunne sitte der dersom Koht gikk ut, og trakk seg helt fra komitéen.<ref name=":0" /><ref name=":8">Aftenposten 17. november 1936</ref> [[Liste over Den Norske Nobelkomites medlemmer|Nobelkomiteen]] besto etter dette av [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]], [[Bernhard Hanssen|Cornelius Bernhard Hanssen]], [[Christian Lous Lange]] og de innkalte varamedlemmene [[Axel Thallaug]] og [[Martin Tranmæl]].  

Nyheten om fredsprisen til Ossietzky, kom i avisene 24. november 1936. Den ble av nobelkomiteen grunngitt som anerkjennelse for hans «verdifulle bidrag til fredens sak». Han ble dermed ikke vurdert som et offer for det nasjonalsosialistiske styret i Tyskland, selv om det var temaet i den kampanjen som ble ført for hans kandidatur. Senere er prisen til Ossietzky ansett som den første fredspris gitt til en menneskerettighetsforkjemper.<ref name=":6" /><ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/5645f4c7e516d253b12181d3983b90d2?page=0&searchText=%22Ossietzky%22|tittel=Reflections on the first century of the Nobel Peace Price|besøksdato=14. september 2022|forfattere=Irwin Abrams|dato=2000|side=16, 19}}</ref>

Komitéleder Stangs tale inneholdt intet om regimet i Tyskland. Han la vekt på at Ossietzky, som verken var kommunist eller konservativ, ikke kunne regnes som noe [[symbol]], men var en fredsforkjemper på linje med andre fredsforkjempere. Talen avsluttet med at «Når vi nå gir årets Nobels fredspris til Carl von Ossietzky, anerkjenner vi hans verdifulle bidrag til fredens sak – hverken mer eller absolutt ikke mindre.»<ref name=":11" />