Redigerer Carl von Linné (avsnitt)

== Linnés klassifikasjon ==
[[Fil:Systema Naturae cover.jpg|thumb|Systema Naturae]]
[[Fil:Species plantarum 001.jpg|thumb|Species Plantarum]]
Linné klarte å publisere beskrivelser av samtlige arter som var kjente for vitenskapen på hans tid. Alt i alt var dette 4&nbsp;400 dyrearter og 7&nbsp;700 plantearter. Mange av dem hadde han studert selv, enten i live eller i konservert form. Resten hadde han fått beskrevet av kollegaer i mange land som han brevvekslet med. I tillegg til å beskrive artene, [[Biologisk systematikk|klassifiserte]] han dem og ga dem dermed en fast plass i det biologiske [[system (biologi)|systemet]]. Klassifikasjonen hans er selvfølgelig svært forskjellig fra dagens (som bygger på [[slektskap (evolusjon)|evolusjonært slektskap]]). Men i flere tilfeller bruker man fremdeles de [[gruppe (biologi)|gruppene]] som Linné definerte.

=== Dyr ===
Nedenfor vises Linnés klassifikasjon av dyr (i ''Systema naturae'', 10. utgave, 1759). Noen av navnene på [[gruppe (biologi)|gruppene]] som han innførte, er fremdeles i bruk. Disse er markert med en asterisk (*; og med to slike hvis gruppen i dag fremdeles omfatter alle de artene som Linnés tilordnet den). Store romertall indikerer Linnés klasser, små romertall hans ordener.

'''Animalia'''** ([[dyr]]):
:I. Mammalia** ([[pattedyr]])
::i. Primates** («de første»: [[primater]])
::ii. Bruta («de tunge»: [[elefanter]], [[gomlere]], [[sjøkyr]], [[skjelldyr]])
::iii. Ferae («de ville»: [[rovpattedyr]])
::iv. Bestiae («dyr»: [[beltedyr]], [[insektetere]], [[svinedyr]])
::v. [[Glires]]* («syvsovere»: [[gnagere]] og [[haredyr]] samt [[neshorn]])
::vi. Pecora («fe», de fleste [[klovdyr]])
::vii. Bellua («dyr», [[hester]] pluss [[flodhester]])
::viii. Cete ([[hvaler]])
:II. Aves** ([[fugler]])
::i. Accipitres («[[haukefamilien|hauker]]»: [[falkefugler]], [[ugler]])
::ii. Picae («[[skjære]]r»: [[gjøkefugler]], [[kråkefugler]], [[papegøyer]] med flere)
::iii. Anseres («ender»: [[andefugler]] pluss [[sjøfugl]]er)
::iv. Grallae ([[vade-, måse- og alkefugler|vadefugler]] samt [[riksefugler]] og [[strutsefugler]])
::v. Gallinae ([[hønsefugler]])
::vi. Passeres ([[spurvefugler]] samt [[duer]] med flere)
:III. Amphibia* («[[amfibier]]»)
::i. Reptilia («[[krypdyr]]»: [[amfibier]], [[krokodiller]], [[skilpadder]], [[øgle]]r)
::ii. Serpentes* ([[slanger]])
::iii. Nantes («svømmedyr»: [[bruskfisker]], [[rundmunner]], [[størfisker]])
:IV. Pisces ([[fisk]]er)
::i. Apodes («finneløse»: [[ålefisker]] med flere)
::ii. Jugulares («rovfisker»: [[torskefisker]] med flere)
::iii. Thoracici («de pansrede»: [[flyndrefisker]], [[stingsild]] med flere)
::iv. Abdominales («de tykke»: [[karpefisker|karpe]]-, [[laksefamilien|lakse]]-, [[sildefisker]] med flere)
::v. Branchiostegi («gjellehus»: [[fastkjevede fisker]])
:V. Insecta* ([[leddyr]])
::i. Coleoptera* («skjedevinger»: [[biller]] samt [[gresshopper]], [[saksedyr]] med flere)
::ii. Hemiptera* («halvvinger»: [[teger]] samt [[trips]])
::iii. Lepidoptera** («skjellvinger»: [[sommerfugler]])
::iv. Neuroptera* («årevinger»: [[nettvinger]] samt [[døgnfluer]], [[vårfluer]], [[øyenstikkere]] med flere)
::v. Hymenoptera** («hinnevinger»: [[vepser]])
::vi. Diptera** ([[tovinger]])
::vii. Aptera («vingeløse»: [[lopper]], [[lus]], [[spretthaler]], [[sølvkre]] samt [[edderkoppdyr]], [[krepsdyr]] og [[mangefotinger]])
:VI. Vermes ([[makk]])
::i. Intestina («de indre»: [[bendelormer|bendel]]-, [[flatormer|flat]]-, [[leddormer]] med flere)
::ii. Mollusca* ([[bløtdyr]] uten skall samt [[flerbørstemarker]] og [[pigghuder]])
::iii. Testacea («[[skalldyr]]»: [[armfotinger]], [[muslinger]], [[snegler]] med flere)
::iv. Lithophyta («steinplanter»: enkelte [[koralldyr|koraller]], [[mosdyr]] og [[svamper]])
::v. Zoophyta («dyreplanter»: de fleste [[nesledyr]])

=== Plantenes seksualsystem ===
[[Fil:Syst-sex.jpg|thumb|Linnés [[seksualsystem]] ifølge en samtidig illustrasjon]]
Når det gjelder planter, fant Linné opp et helt annet system. Det har blitt kalt [[seksualsystem]] (''systema sexuale''), siden plantene ble delt inn i klasser og ordener på grunnlag av [[kjønnsorgan]]ene ([[pollenbærer|støvbærere]] og [[fruktemne]]r).

Linnés 24 planteklasser tok utgangspunkt i antall, lengde og posisjon av støvbærerne. De første 13 klassene var definert ut fra antallet av like lange og ikke sammenvokste støvbærere. Så fulgte to klasser for blomster med støvbærere av ulik lengde, fem klasser for blomster der støvbærerne er vokst sammen med hverandre eller med fruktemnet, tre klasser av enkjønnede blomster ([[sambu]] og [[særbu]]), og til slutt en klasse for planter uten blomster ([[sporeplanter|kryptogamer]]).

De første 13 klassene ble videre inndelt i ordener på grunnlag av fruktemnene; de resterende klassene på grunnlag av blant annet antall støvbærere. Dermed fantes det ordener med samme definisjon (og navn) i ulike klasser. Angivelsen av en planteorden alene var altså ikke entydig uten at den tilhørende klassen hadde blitt nevnt. Seksualsystemet var derfor ikke noe system i dagens forstand (med «mindre skuffer i større skuffer»), men lignet mer på en tabell med kolonner og rader.