Redigerer Carl I. Hagen (avsnitt)

=== Fraksjonsdannelser i FrP ===
[[Stortingsvalget 1989]] hadde sørget for en ny borgerlig regjering under [[Jan P. Syse]]s ledelse. Regjeringen hadde imidlertid et svakt fundament i Stortinget, og motsetningene mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet var store i mange viktige saker. Regjeringen var avhengig av Fremskrittspartiet for å få flertall, men da KrFs [[Kjell Magne Bondevik]] og Sps [[Johan J. Jakobsen]] ikke engang ville forhandle direkte med Hagen om saker i Stortinget var samarbeidsklimaet iskaldt.<ref name="Snoen-171-172" />

På slutten av 1980-tallet var FrP drevet i mer liberalistisk retning enn tidligere, men motsetningene innad i partiet var store. Liberalistene var kun fire av totalt 22 i stortingsgruppen i [[Liste over stortingsrepresentanter 1989–1993|perioden 1989–1993]], men de fire – [[Pål Atle Skjervengen]], [[Tor Mikkel Wara]], [[Jan Erik Fåne]] og [[Petter Bjørheim]] – fikk alle sentrale verv som fraksjonsledere. Wara ble FrPs finanspolitiske talsmann. Mot denne gruppen stod en gruppe stortingsrepresentanter med et mer [[populisme|populistisk]] tilsnitt, ledet av [[Jan Simonsen]] og [[Vidar Kleppe]]. Partiet hadde også en mer konservativ fløy, med [[John Alvheim]] og tildels [[Hans J. Røsjorde]].<ref name="Snoen-175-176" />

Etter at [[Jan P. Syses regjering|Syse-regjeringen]] gikk av kom Brundtland tilbake som statsminister, og FrP mistet dermed innflytelsen på Stortinget. Da [[Rune Gerhardsen]] i 1991 gikk ut og kritiserte en «snillistisk» politikk overfor innvandrere, trygdemisbrukere og kriminelle tok også Arbeiderpartiet tilbake mange av velgerne som var gått til FrP årene i forveien. [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 1991]] ble en skuffelse for Fremskrittspartiet med syv prosent av stemmene, og Hagen var for første gang siden 1987 i forsvarsposisjon. Hagen var på denne tiden åpen med planer om å trekke seg som formann, men da Wara og Skjervengen var på vei ut av politikken var det ingen åpenbar kronprins i partiet.<ref name="Snoen-189-198" /> Han bestemte seg derfor for å fortsette, men krevde nå at partiet samlet seg bak ham. Hagen uttalte til ''[[Dagens Næringsliv]]'' i 1991 at

<!-- Det er fint om du ikke endrer til [[mal:sitat]]. Takk --><blockquote>
Skal jeg likevel fortsette forlanger jeg at partiet stiller opp når jeg ber om det. Jeg kommer til å gjøre en del feil. Jeg varsler at mine utspill både blir mislikt og satt pris på. Men partiet må støtte meg også når jeg gjør ukloke ting.<br />
[…]<br />
Jeg har vært vingeklippet. Fra ulikt hold i partiet har jeg vært utsatt for et sterkt press. I to år nå har jeg selv valgt å ikke ta parti med noen. Dette blir det slutt på hvis jeg skal fortsette. Og da må pressgruppene bøye seg for min oppfatning.<ref name="truer med å gå " />
</blockquote>