Redigerer Carcassonne (avsnitt)

== Restaurering ==

[[Fil:La cite de carcassonne Figure 11.png|thumb|Tegning fra Cité av arkitekt Eugene Viollet-le-Duc.]]
Da den franske regjeringens beslutning om riving ble offentliggjort i [[1849]], førte det til rabalder. Carcassonnes antikvar og [[borgermester]], [[Jean-Pierre Cros-Mayrevieille]], og [[forfatter]]en [[Prosper Mérimée]], som var oppsynsmann for historiske monumenter, ledet en kampanje for å bevare festningsverkene som et historisk monument. Senere samme år fikk arkitekten Eugene Viollet-le-Duc oppdraget med å renovere festningen. Han hadde da allerede jobbet med restaureringen av St. Nazariusbasilikaen siden [[1844]],

I [[1853]] startet restaureringsarbeidene på murene mot vest og sydvest, etterfulgt av tvillingtårnene på ''Narbonnaiseporten'' på østsiden, som er hovedinngang til cité. Festningsbygningene ble slått sammen her og der, og hovedvekten av arbeidet ble lagt på å restaurere takene på tårnene og ringmurene. Arkitekten, Viollet-le-Duc, beordret riving av strukturer som stod inn mot ringmurene, noen av dem var betydelig gamle. Arkitekten etterlot seg rikelig med notater og tegninger da han døde i [[1879]]. Eleven hans, ''Paul Boeswillwald'', fortsatte restaureringsarbeidet på Carcassonne, og senere fortsatte arkitekten ''Nodet''. Restaureringen var først ferdig på [[1960-tallet]].

Restaureringen ble sterkt kritisert da Viollet-le-Duc levde. Han hadde tidligere jobbet i Nord-Frankrike, og gjorde den feilen at han brukte [[skifer]] og ga tårntakene kjegleform, når den lokale byggeskikken tradisjonelt hadde benyttet takstein og lave skråtak. Men til tross for at ikke strukturene er autentiske etter restaureringen, er det enighet om at Viollet-le-Duc har utført et genialt restaureringsarbeid på Carcassonne.