Redigerer Camel (band) (avsnitt)

=== 1992–1996: Nye konseptalbum, verdensturné og liveutgivelser ===
Som følge av den rådende optimismen begynte Camel å organisere en ny verdensturné for utgivelsen samt slippe en helt ny utgave av debutalbumet ''Camel'' (1973) på CD–format. Under etableringen av det nye innspillingsstudioet kom Andrew Latimer også over noen eldre ruller med opptak fra diverse konserter i 1972. Denne tapen ble mikset sammen til en utgivelse og gitt ut den [[15. august]] [[1992]] under navnet ''[[On The Road 1972]]'' med et plateomslag av et kamelskilt som Latimer hadde blitt tilsendt av en fan på et klistremerke. Dette ble den første av mange «offisielle piratutgivelser» for å ta opp kampen mot [[bootleg]]erne, som solgte tidlige konsertopptak med dårlig lydkvalitet til en høy pris.<ref>Camel Productions – Nyhetsbrev fra juli 1992 (Lest 12. januar 2007)</ref> I midten av august startet også verdensturnéen etter ''Dust and Dreams'' i USA med Latimer, Bass, Burgess og nyervervelsen [[Mickey Simmonds]] på keyboards. Simmonds var blant annet kjent for å ha arbeidet sammen med både [[Derek William Dick|Fish]] samt Mike Oldfield og erstattet Scherpenzeel på turnéen, som ble en vellykket runde med fullbesatte konsertbesøk i Japan og flere steder i Vest–Europa, som fastslo ovenfor bandet, fansen og musikkbransjen ellers at Camel ikke var oppløst og glemt. Tidlig i 1993 arbeidet Andrew Latimer med å produsere en ny live dobbeltutgivelse basert på konserten i [[Enschede]] i [[Nederland]] den [[8. september]] [[1992]], men dette arbeidet ble stanset på grunn av musikerfarens død i mars.

Etter en periode med stillstand på grunn av dette kom utgivelsen i begynnelsen av august under navnet ''[[Never Let Go]]'', oppkalt etter en populær Camel-melodi fra debutalbumet. I samme periode kom også et samlealbum fra [[PolyGram]] med navnet ''Echoes'' (også det oppkalt etter en låt, denne gang fra ''Breathless''), som inneholdt et utvalg av låter fra hele Camels karriere til da fordelt på to disker.<ref>{{Språkikon|Engelsk|Engelsk}} [http://wm03.allmusic.com/cg/amg.dll?p=amg&sql=10:dnfwxqegldde Allmusic.com – Camel, Echoes: The Retrospective 1993]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (Lest 11. januar 2008)</ref> Som følge av farens død ble Andrew Latimer opptatt av å søke etter sine familiære røtter bakover i slekten som viste seg å komme fra [[Irland]], og det var dette som inspirerte han til å bruke dette som et tema i det neste innspillingsprosjektet. I 1994 dro så Latimer til innspillingsstudioet hvor han begynte å arbeide med materiale til en ny utgivelse, men det var ikke før i perioden etter mars i 1995 at Camel startet med innspilling.<ref name="NOTB-1995">Camel Productions – Nyhetsbrev, høsten 1995. Informasjon om innspillingen av Harbour of Tears (Lest 19. januar 2008)</ref>

[[Bilde:Cobhpier 0360.JPG|thumb|Havnen i Cobh ble det siste utvandrerne fra Irland så av hjemlandet før de satte kursen mot USA. Havneutstikkeren ble av denne grunn kalt ''Harbour of Tears'', og danner grunnlaget for tittelen på Camels utgivelse fra 1996.]]
Innspillingen varte til sent i desember og ble bestemt utsatt til i midten av januar. Med seg i studioet fikk Latimer hjelp av de samme musikerne fra ''Dust and Dreams'' i Colin Bass, David Paton og Mae McKenna. Keyboardist Mickey Simmonds var også med på den forrige turnéen og erstattet Ton Scherpenzeel i studioet. Trommeslageren Paul Burgess meldte for øvrig forfall for å tilbringe mer tid sammen med sin familie og ble erstattet i studioet av den lokale amerikanske trommeinstruktøren [[John Xepoleas]]<ref name="NOTB-1995" />. Harbour of Tears fikk et mer melodisk, avslappende og stemningsskapende preg enn den forrige utgivelsen, men nærheten til dette og utgivelsen ''[[Nude]]'' fra 1981 var påfallende lik sett ifra et symfonisk synspunkt.

Konseptarrangementet hadde flere tradisjonelle og instrumentale låter basert på keltisk musikk, og mønsteret med instrumentale deler avbrutt av låter med vokaldeler dannet nye faser for fortellingen som Camel prøvde å gjenskape gjennom utgivelsen. For å kunne fremskaffe det tradisjonelle lydbildet tok Latimer kontakt med en rekke studiomusikere med instrumenter 
som fiolin, horn, obo og cello. Dette var instrumenter som fra et ståsted innenfor progrocken var utradisjonelle. Utgivelsen endte for øvrig med den ambiente og pompøse låta ''«The Hour Candle»'', hvor man tok i bruk flere av disse instrumentene og som ifølge plateomslaget var dedisert til Latimers far.

Rett etter utgivelsen den [[20. januar]] [[1996]] gikk bandet sammen for å planlegge en ny turné, men dette arbeidet ble satt tilbake siden man manglet en trommeslager etter Paul Burgess og fordi hans studioerstatter John Xepoleas ikke var interessert i å begi seg ut på en omfattende verdensturné. Arbeidet ble ytterligere forverret da keyboardisten Mickey Simmonds bestemte seg for å trappe ned av familiære grunner. Han ble senere på året erstattet av [[Foss Patterson]], som tidligere også hadde spilt i bandet til Fish samt progrockbandet [[Jethro Tull]]. Likevel gjorde mangelen på en trommeslager og mangel på tid for  å øve inn materialet at Camel og Camel Productions valgte å utsette turneen til tidlig året etter.<ref>Camel Productions – Nyhetsbrev, høsten 1996. Informasjon om turnéen etter Harbour of Tears og bandutskiftninger (Lest 19. januar 2008)</ref>