Redigerer Bydel Østensjø (avsnitt)

=== Middelalder og reformasjon ===
[[Fil:Ulsrud gård 01.jpg|thumb|[[Ulsrud gård]] – opprinnelig ''Ulfsrud'' – er et av mange [[Rud|-rudnavn]] i bydelen. Et slikt navn vitner om at gården ble ryddet i middelalderen.]]
Inn i middelalderen ble bygda rundt Oslo stadig tettere, og i Oslodalen og rundt Østensjøvannet finnes det 22 rydningsnavn fra middelalderen innimellom de eldre gårdsnavnene.<ref name="Nedkvitne-Norseng-77" /> Svært mange av gårdene og stedsnavnene i Østensjøområdet har navn som innbefatter formen [[Rud|-rud]] (fra norrønt ''ruð'', «nyrydningsgård»).

[[Svartedauden]] rundt 1350 la store deler av [[Aker]] øde, men gårdene i Østensjøområdet slapp noe lettere unna.<ref name="Østensjø gård" /> Likevel vitner stedsnavn som «Ødegården» (en [[husmann]]splass under Rustad) om at gårder ble fraflyttet på denne tiden.<ref name="Ødegården" />

Flertallet av gårdene i området var på denne tiden i kirkens eie. For eksempel lister [[Biskop Eysteins jordebok]] [[Oppsal gård]] som tilhørende Domkirkegodset,<ref name="Nedkvitne-Norseng-160" /> mens [[Fransiskanerordenen|fransiskanerne]] kjøpte [[Bøler gård]] i 1453 og brukte den som ladegård.<ref name="Nedkvitne-Norseng-341" /> Rundt år 1400 eide kirken 82 % av all jord i Aker. Ca. tre prosent var eid av Kongen, mens resten var i privat eie.<ref name="Østensjø gård" />

[[Reformasjonen i Norge|Reformasjonen]] fikk store konsekvenser for eierskapet til Aker-gårdene. I 1536 ble praktisk talt all jord i den katolske kirkes eie – slik som Bryn, Skøyen, Oppsal, Østensjø, Rustad, Manglerud og Ryen – overført til Kongen, som dermed ble bygdas største godseier. Mye av jorden ble pantsatt av kongemakten, og etter innføringen av eneveldet i 1660 ble mesteparten solgt unna. Omkring 1700 eide kronen kun én prosent av jorden i Aker, mens ca. 85 % var på private hender.<ref name="Østensjø gård" />

[[Oslo Hospital]] var blitt den største gårdeieren i Aker, og fra 1735 begynte hospitalet å sette bort driften. Dette skjedde igjennom forpaktningsauksjoner for niårskontrakter. Fra 1794 ble kontraktene gjort livsvarige, og fra 1820 ble gårdene solgt til private etterhvert som forpakterne døde. For eksempel ble Bøler gård frikjøpt i 1827, for en sum av  1&nbsp;500 spesiedaler. Her ble {{brøk|2|3}} av summen betalt kontant, og {{brøk|1|3}} betalt i form av årlige avgifter som jordavgift og kornrente. For Bølers del pågikk denne betalingen til Oslo Hospital helt frem til 1941.<ref name="Oslo Hospital" />