Redigerer By (avsnitt)

== Byens form og funksjon ==
Byer kjennetegnes av at de ved siden av å ha bymessig bebyggelse også har [[tjenesteytende]] næringer som handels og håndverksbedrifter. Ofte vil man også finne bedrifter innen industri og transport, og [[sentralstaten]] vil være representert med [[ordensmakt]], [[domstol]], [[skattemyndighet]] og [[helsevesen]]. [[Jordbruk]] vil ikke dominere i yrkesmessig sammenheng.

Historisk sett er bybegrepet knyttet til handelsvirksomhet. Den europeiske byen var gjennom lang tid defineret med kjøpstadsrettigheter, gitt av landets myndigheter.

[[Kommunikasjon]]sforhold er et viktig aspekt ved byen. En by må ha intern kommunikasjon og forbindelser til sitt omland. Utviklingen av transport fra [[apostlenes hester]] til [[bil]] har betydd enormt for utviklingen av byer.

Bybegrepet er knyttet til en urban kultur som står i motsetning til det rurale, til bondekulturen og landbruksbefolkningen. Eksponentene for urban kultur ser vanligvis på seg selv som eksponenter for noe forfinet.

Også byfolk trenger mat, men arealene i en by er ikke store nok for tilstrekkelig matproduksjon. En by er derfor som regel avhengig av mattilførsel utenfra. Ofte har byene vokst fram i gode jordbruksområder, der ressursene i byens nære omgivelser var gode nok til også å fø en stor bybefolkning. Mattransport til markedet i byen har vært en viktig del av byens kommunikasjonssystem.

Byer er bygget omkring et [[sentrum]] med [[hovedgate]]. Ofte er det [[sentralstasjon]] og [[handlegate]] som utgjør sentrum i en by.

Det er ikke nødvendigvis antallet innbyggere som avgjør om et sted er en by. I [[Ungarn]] finnes det landsbyer med 50&nbsp;000 innbyggere – og landsbyer er jordbruksbebyggelse og ikke by. Ved siden av det som er nevnt i innledningen har en by gjerne husene bygd slik at de danner gaterom og torgrom. Dette gjelder i mindre grad mange av [[USA]]s byer, der parkeringsplasser rundt hver bygning gjør byrommet dårlig definert. I en by er det også flere [[håndverkere]] og [[utsalgssted]]er å velge mellom, ofte innen samme bransjer. Det finnes ofte [[politi]], [[domstol]]er, [[fengsel|fengsler]], overnattings- og serveringssteder. Gjerne [[park]]er, og kanskje et foreningsliv som innebærer flere ulike [[klubb]]er og foreninger.

Bilismen har ført til en ny type byer som sprees utover større arealer. En by kan heller ikke spres utover et for stort område i forhold til befolkningens størrelse, slik vi har sett det fra mange steder i USA, og etterhvert ellers i den vestlige verden. Det er bygget kjøpesentre for å gi innbyggerne muligheten til å handle i et kontrollert bymessig miljø, men det egentlige byrommet har klare fordeler fremfor dette. Blant annet estetisk variasjon, større fleksibilitet, blandingen av virksomheter som [[bensinstasjon]], [[sykkel]]verksted, [[restaurant]], dagligvarebutikk, [[gullsmed]], park, [[trykkeri]], [[bank]], [[NAV-kontor]], [[kirkegård]], [[havn]] osv. En av byens sterkere kvaliteter har brakt byen på mote igjen, nemlig byens nærhet til alt.

[[Fil:Fredrikstad OldTownSquare01.JPG|miniatyr|Torget i Gamlebyen, Fredrikstad.]]