Redigerer
Buss
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Busstyper == ===Busstyper etter utforming=== ====«Vanlig buss», standardbuss, solobuss==== [[File:BlekingeTrafiken Citaro LE MÜ 100 8427.jpg|thumb|200px|Mercedes-Benz Citaro LE MÜ for BlekingeTrafiken i Sverige.]] Dette er den vanligste busstypen i Norge, som en regel er 11-12 meter langt. Den ordinære bussen med to aksler har mange betegnelser i forskjellige land som «single-decker» i engelsktalende land og «singelbuss» i Norge. Ifølge norske forskrifter datert i året 2012 skal singelbussen ha maksimal lengde på 12,4 meter som kombibuss og 13,5 meter som standardbuss, men buss registrert før 9. mars 2004 kan ha en maksimal lengde på 15 m fram til 1. januar 2021.<ref>[https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2012-05-10-412 Tillatt kjøretøy- og vogntoglengde for offentlig veg]</ref> Den regulerte busslengden på singelbussen varierer sterkt fra land til land, og over tiden. Da Metropolispolitiet i London utarbeidet det første reguleringsreglementet på busskjøretøyet i den britiske hovedstaden i 1906, var busslengden fastslått på 23 engelsk fot, 7,0104 meter.<ref>Buses and Trolleybuses before 1919, s. 17</ref> Over hundre år senere er busslengden fastslått på omtrent 12 meter. I USA hadde lengden på bybussen (''Transit bus'') forstørret seg til 40 fot, 12,19 meter. Fram til 1953 var busslengden for turbuss/langrutebuss på 35 fot, 10,68 meter, men Greyhound klarte å utvide reguleringen til 40 fot.<ref>Ed Strauss, s. 7</ref> ====Sedanbuss==== {{Hovedartikkel|Sedanbuss }} Mindre busskjøretøyer basert på [[Sedan (bil)|sedanbil]] med dør til hver seterad for passasjerer som var populært i mellomkrigstiden 1918-1939 før de ble avløst av busskjøretøyer med gangvei enten i midten eller siden av passasjerkabinen. ====Minibuss==== ''[[Minibuss]]er'' tar fra 10 til 17 personer medregnet føreren, og med tillatt totalvekt ikke over 5000 kg. Føreren må minimum ha førerkort [[Førerkort#D1 (Minibuss)|klasse D1]] for å kunne kjøre minibuss. ====Midibuss==== I ruter med svakt trafikkgrunnlag benyttes gjerne mindre busser. Dette gjelder blant annet på ''[[servicerute]]r''. Slike busser kalles gjerne ''[[midibuss]]er''. ====Kombibuss==== [[File:Mercedes-Benz LPO 322.jpg|thumb|Mercedes-Benz LPO 322 (årsmodell 1965) som ''Skvader''.]] {{Hovedartikkel|Kombibuss }} Kombinertbuss eller kombibuss er busskjøretøyer som kombinere passasjerfrakt med godsfrakt i atskilte seksjoner, med passasjerkabin og lasteplan/lukket lasterom. Var meget vanlig på den norske landsbygda hvor kombinerte bussruter som tok passasjerer, melkegods, pakkegods og stykkgods i den samme turen. Var utbredt over store deler av verden under forskjellige betegnelser som «brucks» eller «combos». ====Boggibuss==== {{Hovedartikkel|Boggibuss }} Boggibuss er buss med flere enn to aksler, gjerne med et par aksler i en [[boggi]] bak i busskjøretøyet. Mer kapabelt enn den vanlige toakslede bussen på mellom 12 og 15 meter lengde. Det finnes ulike variasjoner av denne busstypen i tråd med hjularrangementet, men den meste vanlige er varianten med en enslig foraksel og to bakaksler, hvorav den ene med styrende hjul. ====Leddbuss==== {{Hovedartikkel|Leddbuss }} [[Fil:Curitiba BRT RIT 550PINHEIRINHOCARLOSGOMES B12M.JPG|thumb|300px|Toleddet buss av type Volvo B12M fra [[Curitiba]] i [[Brasil]].]] Busser lengre enn 15 m er gjerne todelte, med et ledd imellom hvor selve leddet er en del av busskupéen. Slike ''leddbusser'' kan i Norge være opptil 18,75 m lange. Norge fikk enkelte leddbusser i [[1960-årene]], men de ble ikke vanlige før nærmere [[1980]]. Det er forskjellige typer blant leddbussene ved motorplassering, men det finnes to grunnleggende varianter; ''trekke''- og ''skyve''-varianten enten ved å ha motoren i trekkbilen eller i leddvognen. Skyve-varianten er den meste vanlige varianten blant leddbussene også i Norge ettersom hekkmotor muliggjorde lavgulv i hele busskjøretøyet. Leddbussen er mest vanlig som bybuss. I Bergen var leddbusser med to ledd benyttet på en trafikkerte rute, men disse ''dobbelleddbussene'' var allerede utprøvd på norsk føre hvor det vist seg at de måtte ha en ekstra driveaksling for kjøring på krevende strekninger. Vy Buss og Tide i Trondheim har inngått kontrakt om å kjøpe 58 dobbelleddbuss av type [[Van Hool ExquiCity]] den 30. mars 2018 med planlagt levering fra desember 2018.<ref name=Busmag>[http://www.busesmag.com/2018/03/30/norwegian-order-is-biggest-yet-for-van-hool-exqui-city/ Norwegian order is biggest so far for Van Hool Exqui.City]</ref> Det vist seg at dobbelleddbussene var velegnet for [[BRT]] som betyr ''Bus rapid transit'' eller ''Bussmetro'' om man vil ha stor kapasitet uten å ta skrittet over i skinnegående transportmidler. Det krever forholdsvis rette og brede gater, gjerne egne bussveier. [[Curitiba]] i [[Brasil]], som har satset svært mye på busstrafikk, har en stor bussflåte. En 25 m lang variant av type Van Hool AGG300 har blant annet vært til utprøving i [[Bergen]]. Bildet av denne bussen kan sees [http://www.busspage.net/buss/norske/hordaland.html her] {{Wayback|url=http://www.busspage.net/buss/norske/hordaland.html |date=20160924090011 }}. ====Dobbeltdekkerbuss==== {{Hovedartikkel|Dobbeltdekkerbuss }} Dobbeltdekkerbussen er et kjøretøy med to etasjer innenfor busskarosseri, enten åpent (sightseeing i nyere tid) eller lukket på øverste dekk for størst mulig passasjerkapasitet enten på to eller tre aksler. Den meste ikoniske bussen i London er en dobbeltdekkerbuss i rødfarge, med uavbrutte tradisjoner innenfor kollektivtrafikken i den britiske hovedstaden. ====Lastebilbuss==== {{Hovedartikkel|Lastebilbuss }} Buss med lastebilchassis i moderne tid med førerhytte og bussbygg eller busskarosseri reist på planet. Terrenggående lastebiler benyttes som busskjøretøyer for turistbussvirksomhet og som arbeidstransport på lite fremkommelige terreng for ordinære busser. Benyttes også når det er dårlig med tilgjengelighet på moderne buss som på [[Cuba]], reisekomforten var aldri en prioritet. ====Semitrailerbuss==== {{Hovedartikkel|Semitrailerbuss }} Buss med semitilhenger som passasjervogn enten som busskjøretøy eller som konvenerte semitrailervogn for passasjerfrakt (arbeidstransport), var et vanlig syn i store deler av Europa i 1930-1960. I likhet med busstilhengeren er semitrailerbussen forbudt ifølge den norske vegtrafikkloven som forbyr passasjeropphold i en tilhengervogn. ====Buss med busstilhenger==== {{Hovedartikkel|Busstilhenger }} Busstilhenger er en praktisk løsning om det oppsto et behov for ekstra transportkapasitet i trafikksterke strekninger hvor bussen ikke hadde nok plass, og var svært vanlig i Tyskland i mellomkrigstiden. Det er fremdeles busstilhengere i operativ tilstand i flere land som Tyskland og Sveits, men med dispensasjon fra myndighetene. ====Buss med passasjerbalkonger==== [[File:Autoalveare56.jpg|thumb|150px|Innsiden av ''Autoalveare''-bussen fra 1930-tallet i Roma.]] En uvanlig busstype har vært sett i USA, Storbritannia, Italia og Nederland med en ulik innredning hvor passasjerene har sine sitteplasser i balkonger arrangert i [[mesanin]]er («bikube») med kun en gang, og kan forveksles med dobbeltdekkerbuss/toetasjesbuss. Det var mulig å komme inn i passasjerbalkongene fra den enslige gangen enten ved å stige ned eller opp. Dette unike innredningen var allikevel ikke populært ettersom man satt meget tett på hverandre. Den første bussen med denne innredningen er ''Pickwick NiteCoach'' fra 1928 som var helt bygget i metall med et uvanlig lavt busschassis og plass for 53 sitteplasser til tross for at de samme dimensjoner for en vanlig buss ville ha plass for 33 sitteplasser. Disse bussene som enten var sovebuss for nattereise eller langrutebuss, var populært i en kort periode.<ref>[http://theoldmotor.com/?p=69880 The Revolutionary Pickwick Motor Coach Designs]</ref> En av de få bussmodellene med tre dekkshøyde var en slik buss med bikubeliknende innredning, dermed typebetegnelsen «[[Autoalveare]]» om den italienske bussen fra Roma. Der hadde bussprodusenten [[Lancia]] bygget tre buss av type Omicron L som hadde «tre» dekk, når det egentlig var to nivå med balkonger og en halvetasje i enden, for Roma-Tivoli bussruten i 1932.<ref>[http://www.tramroma.com/autobusroma/rete_urb/autobus/rotabili/autrot_15.htm Gli autobus turistici]</ref> Mindre buss var i 1950-tallet populært under betegnelsen ''half-decker buses'' som flybuss for britiske bussoperatører som trengte ekstra kapasitet uten å oversteg lengderestriksjonene. Karosseribyggeren Mann Egerton hadde reist karosseri med denne unike innredningen på flere bussmodeller inkludert Foden. Men da busslengden forlenges, var det ikke lenge et behov for «halvdekkbussene».<ref>Buses, s. 96-97</ref> I Nederland var det et behov for buss med ekstra kapasitet ved slutten på 1950-tallet, og karosseribyggeren ZABO (Zwijndrechtse Auto-Bus Onderneming) i Ridderkerk bygget en «dubbeldekker» (dobbeltdekker) med passasjerbalkonger som gjort det mulig å ha 62 sitteplasser på et Scania-Vabis chassis. To forskjellige buss, nr. 240 med 74 sitteplasser og nr. 241 med 62 sitteplasser var bygget og prøvekjørt. Leddbussen ble det meste foretrukket valget.<ref>[http://fotos.oudridderkerk.nl/imageview.aspx?path=1024-Vervoersbedrijven%2F0101-RAGOM+Ridderkerk+en+lijndiensten%2F1024.101.017.jpg%2F Een Scania-Vabis uit 1959 (Nederlandsk)]</ref> ===Busstyper etter fremdriftsmiddel=== ====Dampbuss==== {{Hovedartikkel|Dampbuss }} Buss som dampkraft som fremdriftsmiddel var blant de første busskjøretøyer med mekanisk drift helt tilbake til midten av 1800-tallet, som var raskt avløst av forbrenningsmotorbussen ved å ha mindre motorpålitelighet i operativ virksomhet. Den første dampbussen i Norge er den framhjuldrevne «Alpha» bygget av den norske ingeniør [[Paul Henningsen Irgens]] (1843-1923) i året 1899. De ble oppgitt i mellomkrigstiden, men var tatt fram av og til i forbindelse med motortest basert på dampmaskinprinsippet. ====Buss med frontmotor==== Buss med frontmotor som fordeles i ulike typer som [[snutebuss]] og [[trambuss]] gjennom tidene, representerte den enkelte busskonstruksjonen som tillatt en enkel og billig buss for bussoperatørene. På en snutebuss er motoren satt på forpartiet foran, under eller bak forakselen. På frembygde buss som trambuss i 1930-1960 perioden er motoren dels i passasjerkabinen i en motorkasse tildekket med et deksel ved sjåførplassen. ====Buss med undergulvmotor/midtmotor==== Buss med midtmotor egentlig har en undergulvmotor under gulvet i karosseriet som er noe høyere, selv hvis man har gode plassforhold og lavt støynivå. Om man vil begrense akseltrykket fra begge aksler i et busskjørtøy, er midtmotorkonstruksjonen det beste valget, men er mer komplisert og vanskelig for servicepersonell som trenger god tilgjengelighet til motormaskineriet. Den første kjente bussen med midtmotor er den sveitsiske Orion-bussen ved året 1906 som enkeltbuss eller dobbeltdekkerbuss, som blant annet var solgt på de britiske øyene. Bussene som var i produksjon mellom 1900 og 1910, hadde horisontale rekkemotorer med en eller to sylindre, noen ganger med to separate motor i det samme kjøretøyet.<ref>Trucks and Buses, s. 244</ref> De var populært, men raskt falt ut av favøren fordi motorplasseringen var for langt forut for sin tid.<ref name=buses34>Buses, s. 34</ref> Dette konseptet ble gjenopptatt på nytt i USA i 1920-tallet, blant annet da Philadelphia hadde et prosjekt hvor en buss hadde en horisontal motor med tolv sylindre som å genere elektrisk kraft. Da Twin Coach-bussen kom i 1927, hadde den nemlig sidemonterte motor - det var først i 1933 White presenterte den første bussen med midtmotor, White Model 68 «City Coach».<ref name=buses34/> Hall-Scott utviklet den såkalte pannekakemotoren, men denne nyvinningen inspirerte Büssing til å bygge den første trambussmodellen med midtmotor, Type 900 TU i 1936 med en kraftig dieselmotor. Trambuss med midtmotor vant fram etter krigens slutt.<ref>Deutsche Omnibusse, s. 102</ref> ====Hekkmotorbuss==== [[File:Model 718 - 41 Passenger - New York City Omnibus Corporation - (3593428904).jpg|thumb|250px|Yellow Coach 718 i New York City Omnibus Corporation bussflåte.]] Buss med hekkmotor. dvs. ved å sette motoren i hekken, er den meste vanlige busstypen i Norge ettersom man har god fremkommelighet også på vinterføre ettersom drivakslingen og motoren lå nær hverandre. Ulempen er et høyt akseltrykk bak, og for kjøring i enkelte områder må man enten ha boggi eller sette praktiske begrensninger på busskjøringen. Det er lett å komme til motoren som dertil forenkler utformningen av passasjerplassen og innstigningsmulighetene. De fleste lavgulvbussene har hekkmotor. Motorplasseringen i hekken på busskjøretøyet varierer litt, på de fleste hekkmotorbussene, spesielt bybussmodellene, er motoren satt på tvers. Men det finnes også buss med motor langsetter i vognen, på de tidlige bussene med denne motorplassering er en «svulstig bakende» ikke uvanlig. Noen ganger mellom rammene, noen ganger på den ene siden.<ref>Buses, s. 41</ref> Den amerikanske bussen Yellow Coach Model 700 som kom i produksjon i 1932, var blant de første hekkmotorbussene i produksjon med langsettermotor, men kjøretøyingeniør Dwight E. Austin oppfant ett nytt kraftoverføringssystem som gjort det mulig å sette motoren på tvers i 1932, og den første bussen fra [[Yellow Coach]] med tversmotor var Model 718 i 1934.<ref>[http://www.coachbuilt.com/bui/y/yellow_coach/yellow_coach2.htm Yellow Coach side 2]</ref> Den første norske bussen med hekkmotor er den kjente ''Panserbussen'' bygget i [[Brumunddal]] av brødrene Sandbakken i 1936, som var i norske publikasjoner omtalt som «verdens laveste buss».<ref>Rolseth, s. 151</ref> I det samme tettstedet ble en andre buss også bygget, da et Dodge busschassis fikk et nytt karosseri av [[Hymas|Brumunddal Mekaniske Verksted]] som var trukket ut i enden hvor motoren settes i et egne rom som utgjorde hele hekken.<ref>Rolseth, s. 152</ref><ref>[https://digitaltmuseum.no/011012889018/buss-dodge-1938-med-foldetak-e-329-chassiset-levert-av-olrud-auto-ombygd BUSS, DODGE 1938]</ref> ====Buss med to motorer==== [[File:Bus arriving at Kenmore Square, 1940s.jpg|thumb|250px|Boston Elevated Railway buss av type Twin Coach Model 40-R(DE) (dieselelektrisk).]] Tomotorsdrift har forekommet flere ganger blant de mange busskjøretøyene i historien, det meste kjente eksemplet er den amerikanske Twin Coach-bussen fra 1927 som hadde to Waukesha sidemonterte bensinmotorer under betegnelsen ''Twin Coach Model 40''. Over 1,000 busser av denne modellen var bygget og levert i 1927-1934.<ref>[https://cptdb.ca/wiki/index.php/Twin_Coach_Model_40 Twin Coach Model 40]</ref> Helt tilbake til begynnelsen på det tjuende århundret hadde bussprodusenter av og til satt to separate motorer i det samme busskjøretøyet for å ha bedre ytelsesevne som med det sveitsiske Orion ved året 1906.<ref name=buses34/> Boggibuss med tandemdrift på sin boggi kunne ha to separate motor som driver hver drivaksel, som sett med den amerikanske GM PD-4501 Scenicruiser fra 1954, da man hadde to Detroit Diesel 4-71 dieselmotor som var erstattet med enslige DDA 8V-71 motor i 1962.<ref>Ed Strauss, s. 79</ref> Büssing-NAG i Tyskland som hadde spesialisert seg i produksjon av store boggibusser i mellomkrigstiden, bygget en av de meste kjente bussene i Tyskland, Büssing 80 N FDo «Fichtelberg» eller «Langer Sachse» som hadde to sammenkoblede motorer i fronten med samlet ytelse på 320 hestekrefter, som kom i tjeneste for KVG i Sachsen i året 1933.<ref>Deutsche Omnibusse s. 584, s. 94-95</ref><ref>[https://kemtau.jimdo.com/historisches/verkehrswege/die-buslinie-210/ Die Anfänge des Busverkehrs in Deutschland (tysk)]</ref> Konkurrenten Henschel utviklet 35 H 3 boggibussen som svar på dette, med en frontmotor og en hekkmotor med samlet ytelse på 250 hestekrefter i det samme året, da Büssing og Henschel kappet om å bygge den sterkeste bussen.<ref>Deutsche Omnibusse s. 253, s. 621</ref><ref>[http://www.omnibusarchiv.de/cgi-bin/baseportal.pl?htx=/Busse/Busse_Jahr&localparams=1&db=Busse&cmd=list&range=0,14&Aufbau~=Henschel&cmd=all&Id=1029 Omnibus-Datenbank Henschel 35 H 3]</ref> Bare Twin Coach så større produksjon av buss med tomotorsdrift.<ref>Buses, 37</ref> I Frankrike var buss med to sammenkoblede motor rygg mot rygg i begrenset produksjon fra året 1950, de såkalte ''Tubauto'' bussene bygget av MGT (Millon-Guillet-Tubauto) i 1950-1954. Et eksempel har blitt bevart som museumskjøretøy i Musée des Transports Urbains, [[Chelles]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.amtuir.org/01_musee/collection/fiches_oa/fiche_rennes_autobus_mgt_48.htm |tittel=Rennes - Autobus - MGT n° 48 (1951) |besøksdato=2018-05-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160303181918/http://www.amtuir.org/01_musee/collection/fiches_oa/fiche_rennes_autobus_mgt_48.htm |arkivdato=2016-03-03 |url-status=død }}</ref> ====Gassbuss==== Buss med gassdrift ved å benytte naturgass eller biogass som brensel, som i eldre tid var benyttet i mangel på bedre egnede brensel som diesel og bensin som under de to verdenskrigene. Siden 1980-tallet i tråd med økt miljøfokus ble buss med gassbrensel som propan tatt i bruk, og utgjør en betydelig del av bussflåtene i mange land deriblant Norge i det tjueførste århundret. ====Hybridbuss==== {{Hovedartikkel|Hybridbuss }} En hybridbuss er en buss med to motorer, én dieselmotor og én elektrisk motor. Bussen kan drives enten av én av motorene eller begge motorene samtidig. Den vanlige varianten er en buss med forbrenningsmotor (dieselmotor) og en elektrisk motor som muliggjør lavere brenselforbruk og dermed lavere driftskostnader. ====Trolleybuss==== {{Hovedartikkel|Trolleybuss }} Buss som er elektrisk drevet ved å benytte en strømavtaker som henter strøm fra kontaktledninger over veibanen, og var svært utbredt over hele verden ettersom den har bedre akselerasjon og stigeevne enn buss med forbrenningsmotor med lavere investeringskostnader enn for sporvogn ([[trikk]]) ====Gyrobuss==== {{Hovedartikkel|Gyrobuss }} Buss som benyttet elektrisk kraft lagret i et svinghjul som lades opp for hver stopp underveis i bussruten, bevist seg å være upraktisk og tatt ut av tjeneste etter få års virksomhet i Leopoldville i Belgisk Kongo og Gent i Belgia i 1959. ====Batteribuss==== {{Hovedartikkel|Batteribuss }} Buss med elektrisk fremdrift skapt av innlagte batterier som lagret elektrisk kraft for utnyttelse. Allerede i 1898 ble den første bussen i Tyskland med batteridrift tatt i tjeneste av det tyske busselskapet ABOAG (Allgemeine Berliner Omnibus AG) i Berlin, men forbli en kuriositet fram til det tjueførste århundret, da den avanserte utviklingen innenfor batteriteknologi tillatt en nysatsing på buss med mer kapable og praktiske batteri. ===Busstyper etter bruksområde=== ====Bankbuss==== {{Hovedartikkel|Bankbuss }} Bankbuss var en buss som var innredet for å fungere som bankfilial og som kjørte rundt til grisgrendte bygder i Norge, er fremdeles i bruk i andre land hvor det er et lokalt behov for bankfilialer som kunne gir banktjeneste til offentligheten. ====Bokbuss==== {{Hovedartikkel|Bokbuss }} Bokbussen er en buss som fungerer som et omreisende bibliotek til fjerntliggende strøk. Bokbussen sendes dit blant annet hvor avstanden til nærmeste bibliotek er for stor, og som sosiale ytelser for deler av samfunnet som disse på [[pleiehjem]]. ====Bybuss==== {{Hovedartikkel|Bybuss }} Bybussen som regel er utformet for bybusstrafikk med rask gjennomstrømning av passasjerer, dermed brede dobbeltdører og færre sitteplasser med lite reisekomfort, uansett busstype fra singelbuss/solobuss til dobbeltdekkerbuss. ====Nattbuss==== En nattbuss er ikke en egen type kjøretøy, men en betegnelse for en buss som går om natten. Det er vanligvis ruteselskapene selv som setter opp nattbusser etter vanlig rutetider på nattetid. I [[2010]] fikk nattbussene i Oslo et mer omfattende nattbusstilbud, i tillegg til at linje 31 og 37 startet å gå hele døgnet syv dager uken. ====Sightseeingbuss==== {{Hovedartikkel|Sightseeingbuss }} Sightseeingbuss er en buss for besøkende turister på [[turisme|sightseeing]], ved å fungere som transportmiddel til turistattraksjoner og som del av attraksjonsopplevelse på utkjøring til fjell og park. Det er forskjellige busstyper fra det åpne busskjøretøyet for parkkjøring til solskinnbuss med overlysvindu og foldetak for landereiser som sett med mange norske turistbusser i 1930-1970 perioden. ====Turnebuss==== {{Hovedartikkel|Turnébuss }} Buss for turneer er beregnet på rundreise og reisevirksomhet som del av yrkesutøvelse for bestemte grupper som band, underholdningsfolk og annet med ekstra krav på reisekomfort og rekreasjonsmuligheter samt bagasje/godsfrakt for medbrakte gjenstander inkludert musikkgjenstander.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon