Redigerer Bulgarias historie (avsnitt)

== Fyrst Ferdinand og opprettelsen av kongedømmet ==

Etter Alexander abdikasjon ble styret overtatt av et regentskap, ledet av Stambolov. En nasjonal kongress ble innkalt for å velge ny fyrste, samtidig som den politiske uroen fortsatte, og opprør ved flere militæravdelinger ble slått brutalt ned. Nasjonalforamlingen valgte imidlertid i juli 1887 [[Ferdinand av Bulgaria|Ferdinand]] av huset [[Sachsen-Coburg-Gotha]] til ny fyrste.

Ferdinand beholdt Stambolov som statsminister. Han slo hardt ned på opprørsforsøk og oppnådde en politisk seier da Det osmanske rike overførte bispedømmene Skopje, Ohrid og Bitolja fra den greske til den bulgarske ortodokse kirke. Dette bedret forholdet mellom stat og kirke, selv om Ferdinand unnlot å konvertere, i strid med Bulgarias grunnlov. Ferdinand giftet seg i 1893 med den katolske prinsesse Marie-Louise av Bourbon-Parma. Etter at tsar [[Aleksander III av Russland|Alexander III]] døde, ble også forholdet til Russland bedre. Russlands vilkår for å anerkjenne Ferdinand var at han konverterte, og den 14. februar 1896 lot han seg døpe med den nye tsaren [[Nikolai II]] som fadder. To uker senere anerkjente sultanen Ferdinand som sin generalguvernør i Øst-Rumelia. 

Ferdinand hadde ambisjoner om å utvikle og modernisere Bulgaria ved å bygge ut industri, kommunikasjoner og ved å fornye lovverket. Jernbanen mellom Wien og [[Istanbul|Konstantinopel]] ble kontrollert av tyske og østerrikske eiere, og han begynte derfor å bygge en parallell bane, som imidlertid aldri ble fullført. Industrialiseringen ble støttet av subsidier på bekostning av småbøndene. Dette førte til misnøye på landsbygda, og i 1899 stiftet bøndene en organisasjon som snart utviklet seg til et politisk parti, Bondepartiet. I 1892 ble også et sosialdemokratisk parti stiftet. I 1903 ble det splittet i en revolusjonær og en reformistisk fraksjon.

Makedonia, som etter Berlin-konferansen var tilbakeført til osmansk styre, var åsted for stadige opprør fra slavisk-talende innbyggere som enten ønsket autonomi eller forening med Bulgaria. Geriljabevegelsen i grensetraktene bekymret Russland, som tvang Bulgaria til å avvikle støtten til opprørerne. I 1903 ble alle makedonske organisasjoner forbudt. Et nytt opprør i Makedonia samme år ble brutalt knust, og førte til at mange flyktet over grensen eller utvandret. Men Bulgaria kunne ikke gripe inn på grunn av press fra Russland, og fordi osmanenes seier over Hellas i 1897 viste at riket fortsatt var en militærmakt å regne med.

5. oktober 1908 ble Bulgaria endelig anerkjent som en helt uavhengig stat. Fyrst Ferdinand utropte seg samtidig til «Tsar Ferdinand I av Bulgaria», men utlandet anerkjente ham bare som konge. Bakgrunnen var at [[ungtyrkerne]] i juli samme år hadde tatt makten i Konstantinopel og truet med å gjeninnlemme Øst-Rumelia i riket.