Redigerer Bryggen i Bergen (avsnitt)

== Bevaring og ødeleggelser ==
Gjennom historien har Bergen gjennomlevd mange branner, siden bygningsmassen stort sett bestod av tre. Bygningstrukturen er likevell beholdt, tross mange branner og påfølgende gjenreisninger. Bevisstheten om Bryggens kulturhistoriske verdi ble vekket allerede da den tradisjonelle virksomheten på Bryggen tok slutt. I 1900 var trehusbebyggelsen på begge sider av Vågen i stor grad intakt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Randi | utgivelsesår = 1985 | tittel = Bryggen i brennpunktet | isbn = 8290289189 | forlag = Museet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031208043 | side = }}</ref>

===Forskning og dokumentasjon===
Johan Wilhelm Olsen (også kjent som Johan Wiberg Olsen; 1829-98), som hadde drevet [[nordlandshandel]] i Finnegården, etablerte [[Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene|det Hanseatiske museum]] allerede i 1872, og regner som åpningsdag 26. juli da kong [[Oscar II]] besøkte byen og museet.<ref>{{Kilde www |url=https://www.museumvest.no/no/om-oss/historikk/ |tittel=Museum Vest: Historikk |besøksdato=2022-07-25 |arkiv-dato=2022-07-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220725151851/https://www.museumvest.no/no/om-oss/historikk/ |url-status=yes }}</ref> Hans sønn [[Christian Koren Wiberg]] videreførte arbeidet og solgte museet til Bergen kommune i 1916. I 1899 utga han ''Det tyske Kontor i Bergen'', en beskrivelse av de gamle hanseatiske bygningene med en rekke illustrasjoner.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Norsk biografisk leksikon | isbn = 8203110703 | isbn = 8203110673 | isbn = 8203110711 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012205083 | side = }}</ref> 

Koren Wiberg fikk i 1908 støtte av kommunen og [[Fortidsminneforeningen]] til å foreta utgravninger i tomten nedenfor den nyanlagte Rosenkrantzgaten. Funn fra utgravningen ble gjengitt blant annet i ''Bidrag til Bergens Kulturhistorie''. Utgravningene avdekket den såkalte [[vinkjelleren - Rosenkrantzgate 4|vinkjelleren]] som i middelalderen også var rådhus. Koren Wiberg hadde i Lübeck funnet dokumenter (fra 1651) som viste plasseringen av vinkjelleren, noe han fikk bekreftet ved utgravningen. Denne byplanen med rådhus/vinkjeller plassert mellom torg og kirke, var typisk for nordtyske (hanseatiske) handelsbyer.<ref name="Ekroll">{{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein  | utgivelsesår = 1990 | tittel = Byens herlighed | isbn = 8275740010 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Riksantikvaren | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082408000 | side = }}</ref> 

Ved utgravningene i den sørlige delen av Bryggen fant Christian Koren Wiberg dype fundamenter av grove tømmerstokker laftet sammen. Laftingen dannet «karverk» på opp over 2 meters høyde, og omkring 1 meters bredde og 2 meter lengde. Karverkene ble ferdig satt sammen og senket ned i vannet mellom påler, og deretter fylt med grus og stein. Tømmerstokkene var av [[furu]] og i god stand da Koren Wiberg foretok sin utgravninger. Fundamentene kunne dateres til brannene i 1413 og 1476 eller tidligere. De første sjøhusene ved Vågen var ifølge Koren Wiberg lave og av grovt, laftet tømmer. De hadde spissgavler og svalganger rundt hele bygget. Ifølge Koren Wiberg ble Bryggens fasade malt allerede fra 1500-tallet. Fra 1550 ble det vanlig å bygge steinkjellere i Bergen, trolig for å lagre gods et brannsikkert sted, ifølge Koren Wiberg. Hans Nagels bakeri, omtalt i 1441, lokaliserte Koren Wiberg til den moderne [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten 17]], der det på Koren Wibergs tid også ble drevet bakeri.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grieg, Sigurd | utgivelsesår = 1933 | tittel = Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo | forlag = Akademiet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070508183 | side = }}</ref>

=== Murbryggen ===
Frem til 1901 utgjorde hele området mellom Dreggsallmenningen i nord og [[Kjøttbasaren]] i sør en sammenhengende rekke handelsgårder i tre som var gjenreist etter bybrannen i [[1702]]. Handelsgårdene sør for [[Nikolaikirkeallmenningen]] ble da revet og erstattet med bygårder i mur i "nyhanseatisk" stil,<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090848008|tittel=Historiske havner|forlag=Fortidsminneforeningen, Bergen og Hordaland avd.|isbn=8291201013|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1993}}</ref> tegnet av [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]], med unntak av den sørligste [[Finnegården]], et museum som også omfatter de gamle [[Schøtstue]]ne som ble gjenreist i 1937–38 med delvis originale og delvis rekonstruerte deler, i området sør for [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]].

Rundt 1900 ble kaifronten utvidet og lagt til rette for dampbåter.<ref name=":3" />

=== Fredning ===
Etter den første loven om bygningfredning ble vedatt i 1920, ble fredningslisten fra Bergen vedtatt i 1927. Fredningen omfattet alle bygningene på Bryggen, slik at det helhetlige [[kulturmiljø]]et ble ivaretatt.

=== Eksplosjonen på Vågen ===
{{utdypende|Eksplosjonen på Vågen}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-117-0353-30, Norwegen, Bergen, beschädigte Gebäude.jpg|thumb|Bryggen etter [[eksplosjonen på Vågen]] i 1944.]]
Eksplosjonsulykken 20. april 1944 satte fart i planene om å rive Bryggen, og [[Terboven]] fikk støtte hos alle fagfolk i Bergen kommune i sitt ønske om å jevne området med jorden.<ref name="bergentiden_20apr1994">Artikkel om eksplosjonsulykken 20. april 1944 i ''Bergens Tidende'', 20. april 1994</ref> Sett med Terbovens øyne var det [[labyrint]]iske systemet av gårder ideelt for å skjule motstandsfolk, slik som Theta-gruppen og [[radio]]senderen deres.<ref>{{Kilde www |url=http://www.visitbergen.no/163-theta-museum.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-19 |arkiv-dato=2010-07-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100719233753/http://www.visitbergen.no/163-theta-museum.htm |url-status=død }}</ref> Sterke krefter i lokalbefolkningen lyktes likevel i å skaffe seg støtte, ikke minst fra professor Hermann Phleps<ref>http://www.fotomarburg.de/bestaende/uebernahm/phleps</ref> fra Den tekniske høyskolen i Danzig ([[Gdańsk]]), som foretok en grundig befaring av de raserte bygningene,<ref>http://www.ba.no/bilder_video/bilder/article5059199.ece?start=4</ref> og konkluderte med at «det tyske kvartalet» kunne reddes med enkle midler. Den virkelige redningen ble kriseproduktet «Domus-plater», som ble gjennomvåte i regnvær, og lett gikk i stykker. Men de gjorde likevel nytten, ettersom de dekket 8.000 kvadratmeter takflate midlertidig. De raserte takene var for øvrig ikke det eneste problemet. Eksplosjonen hadde også løftet Bryggen til værs, og latt den falle ned igjen på underlaget, slik at man måtte ta i bruk donkraft for å få husene noenlunde i vinkel igjen. Men sikringen var utført, ikke minst til glede for [[arkitekt]] [[Halvor Vreim]] fra [[Riksantikvaren]], som allerede hadde avskrevet Bryggen.<ref name="bergentiden_20apr1994" />

=== Brannen i 1955 ===
[[Fil:FB 038 009-136.jpg|alt=Bryggen, brann, Bergen|thumb|Bryggen i Bergen brenner, juli [[1955]].<ref>[https://www.nrk.no/vestland/unike-bilder-fra-brannen-pa-bryggen-1.12406207#album-1-12406312 «Unike bilder fra brannen på Bryggen»,] [[NRK]]</ref>]]
En storbrann 4. juli 1955<ref>[https://www.nrk.no/vestland/unike-bilder-fra-brannen-pa-bryggen-1.12406207#album-1-12406312 Brannen på Bryggen i 1955, NRK]</ref> ødela den nordlige halvparten av de gjenværende gamle handelsgårdene i tre. Brannen ble innledningen til [[Asbjørn Herteig]]s [[utgravning]]er av området. Våren 1962 gikk utgravningene inn i sin syvende sesong, muliggjort ved bruk av [[sivilarbeider]]e i sommerhalvåret. Ett år kom våren så sent at sivilarbeiderne måtte hugge bort 13 [[tomme]]r is for å komme i gang.<Ref>«Utgravningene på Bryggen inn i sin syvende sesong», ''[[Bergens Tidende]]'' 2. april 1962</ref>

Fasadene av den nedbrente delen ble gjenreist som kopier i [[1980]], og utgjør en del av [[SAS]]-[[hotell]]et som ligger på området. På branntomten ligger også [[Bryggens Museum]] med rester fra de eldste tider avdekket ved de arkeologiske utgravningene som tilførte forskningen et enormt kildemateriale.

=== Oppføring på UNESCOs verdensarvliste ===
Bryggen i Bergen ble oppført på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]] i 1979 i henhold til [[Verdensarven#Kriterier|kulturelt kriterium III]], som viser til et sted som «bærer et enestående, eller i det minste sjeldent, vitnesbyrd om en kulturell tradisjon eller om en levende eller utdødd sivilisasjon». I denne forbindelsen trekker UNESCO fram at Bryggen bærer vitnesbyrd om sosial organisering og illustrerer hvordan de hanseatiske kjøpmennene på 1300-tallet utnyttet plassen i sin del av byen, samt at den er en type nordlig ''fondaco'' (kombinert handelsdepot, bolig og [[ghetto]] for utenlandske kjøpmenn) som ikke fins noe annet sted i verden, hvor bygningene har forblitt en del av bylandskapet og bevarer minnet om en av de eldste handelspostene i Nord-Europa.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/59 UNESCOs verdensarvsenter – Bryggen]</ref>

=== Eierskap og forvaltning ===
De fleste bygningene på Bryggen er i privat eie. «Stiftelsen Bryggen» eier i dag 36 av de 61 bygningene som inngår i verdensarven. «Stiftelsen Bryggen» og «Bryggens venner» ble dannet i 1962. Stiftelsen har som formål å bevare Bryggen i samråd med antikvariske myndigheter. Stiftelsen driver både med utleie av lokaler og sikring, vedlikehold og restaureringsarbeid. Stiftelsen Bryggen har en egen stab av tømrere med spesialkompetanse på [[tradisjonshåndverk]]. «Bryggen private gårdeierforening» er en sammenslutning av flere private eiere som til sammen eier 24 bygninger. [[Bergen kommune]] er eier av [[Finnegården]], bygningen som huser det Hanseatiske museum. Alle bygningene i privat eie kan bli istandsatt med opptil 90% finansiering gjennom en tilskuddsordning administrert av [[Vestland fylkeskommune]] (tidligere Hordaland). De fredede bygningene på Bryggen blir forvaltet som kulturminner av [[Fylkeskonservator|kulturarvseksjonen]] i [[Vestland]] fylkeskommune. De arkeologiske kulturminnene i middelaldergrunnen forvaltes av [[Riksantikvaren]]. Alt arkeologisk arbeid blir 100% offentlig finansiert og de nødvendige utgravingene blir utført av [[NIKU]].{{tr}}
[[Fil:Brygge Norway 2005-08-18.jpg|thumb|center|850px|Panorama av de 6 frontbygningene foran SAS-hotellet og de 11 bevarte gavlbygningene på Bryggen i Bergen]]