Redigerer Borg (avsnitt)

=== Tilpasning til bruk av krutt og eksplosiver ===
[[Roger Bacon]]s avhandling ''De nullitate magiæ'' fra [[1216]] nevner bruken av [[krutt]].<ref>«Gunpowder». ''Encyclopædia Britannica''. London. 1771. «frier Bacon, our countryman, mentions the compoſition in expreſs terms, in his treatiſe ''De nullitate magiæ'', publiſhed at Oxford, in the year 1216.» («munken Bacon, vår landsmann, nevner bestanddelene i uttrykkelige begreper i sin avhandling ''De nullitate magiæ'', utgitt ved Oxford, i året 1216.»</ref> I [[1248]] ga han en oppskrift på krutt i avhandlingen ''Opus Maior'' og anerkjente dens militære nytte. I [[1250]] nevnte det [[Norge|norske]] skiftet ''[[Kongespeilet]]'' (''Konungs skuggsjá'') i dets militære kapittel bruken av «kull og svovel» som det beste våpen for kamp skip mot skip.<ref>[https://web.archive.org/web/20161007061306/http://www.mediumaevum.com/75years/mirror/sec2.html «King's Mirror, Chapter XXXVII: The duties, activities and amusements of the Royal Guardsmen»]. Fra Laurence Marcellus Larson oversettelse av ''Kongespeilet'' (''Konungs skuggsjá'') til engelsk, 1917. Mediumaevum.com.</ref>

[[Fil:Fortezza di Sarzana.jpg|thumb|right|Runde murer i festningen i [[Sarzana]] i Italia viser en tilpasning til en ny tid med bruk av [[krutt]] til å angripe borger. {{Byline|Lapo Luchini}}]] 
At krutt og eksplosiver fikk militær bruk signaliserte en endringen av bruken av borger. Hittil hadde borger og festninger forsvart seg mot bedre våpen ved hovedsakelig å bygge seg større og med stadig tykkere og bedre murer. Den tiden gikk nå mot slutten og borgene endret seg fra å være en hovedsakelig militær bygning til i økende grad bli en bolig for herskere. Fra [[renessansen]] av tillot den minskende militære bruken at mer estetiske hensyn kunne benyttes i konstruksjonen, eksempelvis [[Castello Estense]] ved [[Ferrara]] i Italia, borgene [[Valderrobres]] og [[Manzanares el Real]] i Spania, og en rekke meget dekorerte borger som ble bygget (eller ombygget) i Frankrike langs elven [[Loire]] fra 1400-tallet. Det betydde også at borger i økende grad opphørte å være borger og ble isteden [[slott]] og [[palass]]er.

Mens beleiringsvåpen hadde bestått av å kastemaskiner som [[blide]] (engelsk ''trebuchet''), var hovedmålene med konstruksjonen av borgmurene deres høyde og tykkelse. Det ble imidlertid bortimot umulig å forfølge dette idealet for å stå imot stadig mer kraftige [[kanon]]er. Eksisterende borger som opprettholdt sin militære betydning ble oppdatert så langt som det var praktisk mulig å stå imot nye beleiringsteknologier. Et eksempel er den engelske festningen ved [[Bodiam]], bygget fra [[1385]], som hadde smale spalter i murene som gjorde det mulig for forsvarerne å skyte med [[arkebuse]] (håndholdte skytevåpen med langt løp).

[[Fil:Bombard-MortarOfTheKnightsOfSaintJohnOfJerusalemRhodes1480-1500.jpg|left|thumb|Kanon i bronse tilhørende [[Malteserordenen]], støpt i 1480. [[Faule Grete]] var i tilsvarende størrelse, om enn noe større.<ref>Schmidtchen, Volker (1977): «Riesengeschütze des 15. Jahrhunderts. Technische Höchstleistungen ihrer Zeit», Technikgeschichte '''44''' (3): 213–237 (217–221)</ref>]]
Men uunngåelig, disse festningene som tidligere var sett på som uinntakelige ble til sist bevist utilstrekkelig i møte med krutt. [[Burg Friesack]] ble redusert i løpet av to dager i februar [[1414]] av kurfyrste [[Fredrik I av Brandenburg]] og hans kanoner kalt «[[Faule Grete]]» («Late Grete»); [[Konstantinopel]]s massivt sterke murer ble gjennomhullet i [[1453]] av [[Det osmanske rike|osmanerne]] etter tungt bombardement med kanoner over lengre tid; [[Franz von Sickingen]]s festning [[Burg Nanstein]] i [[Landstuhl]] ble lagt i [[ruiner]] i løpet av en dag i [[1523]] av [[artilleri]]et til landgreve [[Philipp av Hessen]].

Arkitekter i senmiddelalderen og renessansen, mange av dem også kjente som ingeniører, ble tilkalt for å planlegge mottrekk; blant annet [[Guillén Sagrera]], [[Giuliano da Sangallo den yngre]], [[Francesco di Giorgio Martini]], [[Baldassarre Peruzzi]] og [[Leonardo da Vinci]]. Den franske arkitekten og teoretikere [[Eugène Viollet-le-Duc]] ([[1814]] – [[1879]]) i hans ''Histoire d'une Forteresse'' (''En borgs annaler'') har gitt en full redegjørelse av de gjentatte renovasjoner av en festning (ved et [[fiktiv]]t sted i Doubsdalen), konstruksjonen av [[Karl I av Burgund]]s artilleritårn ved borgens vinkler, beskyttelse av murerarbeid ved jordverk på utsiden, boulevarder og demi-boulevarder, og på 1600-tallet, den siste tjeneste av middelalderborgens murer og tårn som ren ''enceinte de sfireti''.<!-- hva nå det siste måtte bety; dekor? -->

Den generelle tilpasningen til kanoner førte derfor til at majestetiske tårn og tinder på [[brystvern]] forsvant eller mistet sin betydning. Murene på nye festninger ble tykkere og vinkelformet, tårn ble lavere og tykkere. Eksempler på den sene type av borgfestninger er den italienske [[Festningen i Sarzana]]; [[Deal Castle]] i [[Kent]] som ble bygget av [[Henrik VIII av England]]; franske [[Forteresse de Salses]] i [[Salses-le-Château]] som ble bygget av [[Ferdinand II av Aragón]]; og det keiserlige festning i [[Nürnberg]] i Tyskland. Henrik VIII bygde en kjede av festninger til kystforsvaret, som ble kalt for «Device Forts» eller «Henrician Castles», som hadde korte tårn omgitt av understell hvor man kunne skyte med kanoner fra.

Til sist førte krutt til at tradisjonelle borger, i betydningen bygninger for både militær bruk og som boliger, forsvant. Denne overgangen begynte på 1300-tallet og var fullført i løpet av 1400-tallet. På 1500-tallet var de føydale borgene blitt en anakronisme. Her og der fungerte gamle borger i sekundære roller, som ''forts d'arret'' eller [[blokkhus]] i fjelloverganger og fjellpass, og i noen få tilfeller som ved [[Dover Castle]] hvor de dannet kjernen i en ren militær plassering av våpen. Normalt ble borger, om de ikke ble etterlatt til å forfalle, til fredfylte herskapsboliger, eller ble fusjonere og smeltet sammen med befestningen av en by som hadde vokst rundt den.

I verket ''Histoire d'une Forteresse'' (''En borgs annaler'') er stedet til den føydale borgen okkupert av [[citadell]]et til den befestede byen, for igjen, med utviklingen av middelklassen og av handel og industri, ble ingeniørkunsten hovedsakelig benyttet til befestning av byer. Adelens «borg» fikk form som et herregods, i lang tid et trygt forsvarsverk, men til sist mistet alle militære karaktertrekk unntatt noe få som ble bevart da de tjente som ornamenter.

Imidlertid ble en del «ekte» borger fortsatt bygd, men ikke Europa, men i [[Amerika]] ([[USA]] unntatt) av spanske, engelske og franske kolonister. Det første stadiet av den spanske fortkonstruksjonen har blitt karakterisert som «borgperioden», og varte fra [[1492]] og fram til slutten av [[1500-tallet]].<ref name="SpanishMain">Chartrand, René: ''Spanish Main 1492–1800''; Osprey Publishing</ref> Det begynte med Fortaleza Ozama hvor «disse borgene var i sitt vesen europeiske middelalderborger som ble omflyttet til Amerika».<ref name="Chartrand">Chartrand, René: ''French Fortresses in North America 1535–1763: Québec, Montréal, Louisbourg and New Orleans (Fortress 27)''; Osprey Publishing, 20. mars 2005. ISBN 9781841767147</ref>

Blant andre defensive strukturer (inkludert fort og citadeller) ble borger også bygd i [[Ny-Frankrike]] mot slutten av 1600-tallet.<ref name="Chartrand" /> Da artilleriet ikke var like utviklet som på slagmarken i Europa var en del fjerntliggende fort og festninger ved [[Montréal]] bygget som franske befestede herregods. [[Fort Longueuil]], bygget fra [[1695]] – [[1698]] av [[Baron de Longueuil|en adelsfamilie]], har blitt beskrevet som «den mest middelalderutseende fort bygget i Canada».<ref name="Chartrand" /> Herregodset og stallene var innenfor en befestet borggård med høye og runde kanontårn i hvert hjørne.

Det «mest virkelige borglignende fortet» i nærheten av Montréal var [[Fort Senneville]], bygget i [[1692]] med kvadratiske tårn forbundet av tykke murer av stein foruten også en befestet [[vindmølle]].<ref name="Chartrand" /> Fort av stein som disse tjente som befestede boliger foruten også å virke fryktinngytende for å hindre fiendtligheter fra [[irokesere]].<ref name="Chartrand" />

For å beskytte seg mot beskytning fra [[artilleri]] og [[gevær]]er ble det i økende grad gjort bruk av [[brystvern]] bestående av jord, murstein og stein og disse redutt (lukkede feltskanser), som de geometriske festningene til 1600-tallets franske [[Sébastien Le Prestre de Vauban|marki de Vauban]]. Disse erstattet etterhvert borgene i Europa og til slutt også borgene i Amerika som ble etterfulgt av [[bastion]]er og fort.<ref name="SpanishMain" />