Redigerer Borderline personlighetsforstyrrelse (avsnitt)

==Behandling og Behandlingsforskning==
{{Main|Behandling av borderline personlighetsforstyrrelse}}
Den primære behandlingen for borderline personlighetsforstyrrelse er psykoterapi, med tillegg av symptomrettet farmakoterapi (APA 2001). For noen få tiår siden så en nokså pessimistisk på psykoterapi for borderlinepasienter. Men det var før den store blomstringen av [[egopsykologi]], objektrelasjonsteori og mentaliseringsteori (Evang 2010). Forskning viser at flere psykoterapiformer gir relativt gode resultater nå. De viktigste terapiformene er [[dialektisk atferdsterapi]], [[mentaliseringsbasert terapi]] og [[overføringsfokusert psykoterapi]]. Også andre psykoterapeutiske behandlinger er i bruk (De Groot m.fl 2008). Linehans dialektiske atferdsterapi er utformet med særlig mål å redusere suicidalitet og selvskading (Linehan m.fl. 1991). Langtidsvirkningene på selve forstyrrelsen har vært blandet (McMain 2009). Langvarig mentaliseringsbasert behandling (dagavdeling, senere poliklinisk) har gitt gode resultat (Bateman og Fonagy 2008). Overføringsfokusert psykoterapi (basert på objektrelasjonsteori) over ett år ga noe bedre resultat enn to andre terapier, som også hjalp. (Clarkin m.fl. 2007, Doering 2010). Schemabasert terapi kan også hjelpe (Giesen-Bloo 2006, men Yeomans 2007). Ullevål Personlighetsprosjekt sammenliknet kortvarig mentaliseringsbasert dagavdelingbehandling og senere gruppe/individualbehandling med behandling hos psykiatere/psykologer med driftsavtale, og mest psykodynamisk orientering. Pasienter hos de sistnevnte kom like godt eller kan hende litt bedre ut (Karterud m.fl. 2010).

===Medikamentell behandling===
Storbritannias National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) foreslo i 2009 at medikamentelle behandlinger ved borderline personlighetsfiorstyrrelse bør være basert på individuelle vurderinger heller enn på diagnostisering av borderline per se. NICE oppfordrer leger til å bruke komorbide forhold til å bestemme hvilke medisiner, om noen i det hele tatt, som kan være hensiktsmessige.<ref>{{cite web|url=http://www.nice.org.uk/Guidance/CG78/NiceGuidance/pdf/English |title=CG78 Borderline personality disorder (BPD): NICE guideline |publisher=Nice.org.uk |date=28. januar 2009 |accessdate=12. august 2009}}</ref> En Cochrane-gjennomgang fra 2006 kom til samme konklusjon.<ref name="Cochranepharm">{{cite journal |author=Binks CA, Fenton M, McCarthy L, Lee T, Adams CE, Duggan C |title=Pharmacological interventions for people with borderline personality disorder |journal=Cochrane Database Syst Rev. |issue=1 |pages=CD005653 |year=2006 |pmid=16437535 |doi=10.1002/14651858.CD005653 |url=http://www.cochrane.org/reviews/en/ab005653.html}}</ref> [[Antidepressiva]], [[antipsykotika]] og stemningsstabiliserende medikamenter (som [[litium]]) er regelmessig brukt til behandling av komorbide symptomer som for ekesempel depresjon hos borderlinepasienter. Angstmidler, som Valium og liknende, er stort sett kontraindisert på grunn av stor misbruksfare(APA 2010). Om medikasjon virker, er virkningen vanligvis moderat. Medikasjon bør ikke brukes som eneste behandling. Medisin helbreder ikke karakterproblemer (APA 2001). Psykoterapi utgjør vår eneste kanal for å omdanne mellommenneskelig dynamikk og endre atferdsmønstre. Effektiv behandling av borderlinepasienter er umulig utenfor et slikt mellommenneskelig rammeverk. (Soloff 1993)

Det er blitt rapportert at nylige fremskritt har ført til at behandlinger når en 86 % remisjonsrate 10 år etter behandling. Remisjon innebærer at pasienten ikke lenger fyller kriteriene for diagnosen i DSM-systemet. Det betyr ikke nødvendigvis symptomfrihet. Symptomer som selvskading, suicidaliet og impulsive handlinger avtar gjerne i løpet av ett år eller to. Personlighetstrekk og emosjonelle tendenser er vanskeligere å avhjelpe, og krever lenger tid. Halvparten av pasientene oppnådde, etter 10 år, også god funksjon sosialt og i arbeidslivet (Zanarini m.fl. 2010).

===Tjenester og tilfriskning===
Personer med borderline personlighetsforstyrrelse bruker ofte psykisk helsevern i stor utstrekning. Personer med denne diagnosen utgjorde om lag 20 prosent av psykiatriske innleggelser i en undersøkelse.<ref>{{cite journal |author=Zanarini MC, Frankenburg FR, Khera GS, Bleichmar J |title=Treatment histories of borderline inpatients |journal=Compr Psychiatry. |volume=42 |issue=2 |pages=144–50 |year=2001 |pmid=11244151 |doi=10.1053/comp.2001.19749 |url=}}</ref>  Erfaringene med tjenester varierer.<ref>{{cite journal |author=Fallon P |title=Travelling through the system: the lived experience of people with borderline personality disorder in contact with psychiatric services |journal=J Psychiatr Ment Health Nurs |volume=10 |issue=4 |pages=393–401 |year=2003 |month=august |pmid=12887630 |doi=10.1046/j.1365-2850.2003.00617.x |url=http://www.blackwell-synergy.com/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=1351-0126&date=2003&volume=10&issue=4&spage=393 }}{{død lenke|dato=oktober 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Vurdering av selvmordsfare kan være en utfordring for psykisk helsevern (og pasientene selv har en tendens til å undervurdere dødelighet av selvskadende atferd) med en kronisk forhøyet risiko for selvmord (langt over den generelle befolkningen) og en historie med flere forsøk på å ta sitt eget liv i forbindelse med kriser.<ref>Linker, P., Y. Bergmans, S. Warwar (1. juli 2004). " [http://www.psychiatrictimes.com/Suicidal-Behavior/showArticle.jhtml?articleId=175802408 Assessing Suicide Risk in Patients With Borderline Personality Disorder] ". ''Psykiatrisk Times''  '''XXI'''  (8). Besøkt 23. september 2007.</ref>

Særlige vansker har blitt observert i forholdet mellom helsepersonell og personer diagnostisert med borderline personlighetsforstyrrelse. Et flertall av ansatte innen psykisk helsevern rapporterer å oppfatte personer med borderline personlighetsforstyrrelse moderat til svært vanskelige å jobbe med, og vanskeligere enn andre klientgrupper.<ref>Cleary, M., N. Siegfried, G. Walter (september 2002). " [http://www.ingentaconnect.com/content/bsc/ano/2002/00000011/00000003/art00007 Experience, knowledge and attitudes of mental health staff regarding clients with a borderline personality disorder] ». ''Australia og New Zealand Journal of Ophthalmology''  '''11'''  (3): 186-191. Besøkt 23. september 2007.</ref> Enkelte klienter føler at en diagnose er nyttig, slik at de kan forstå at de ikke er alene om disse vanskene, og for å kunne få kontakt med andre som har samme lidelse og har utviklet nyttige mestringsstrategier. På den annen side har noen rapportert at termen "borderline" føles som en [[Pejorativ|nedsettende]] merkelapp snarere enn en nyttig diagnose, at selvdestruktiv atferd ble feilaktig oppfattet som manipulerende, og at de hadde begrenset tilgang til omsorg.<ref>Nehls, N. (August 1999). " [http://ebmh.bmj.com/cgi/content/full/3/1/32#R1 Borderline personality disorder: the voice of patients] ". ''Res Nurs Helse''  (22): 285-93. Besøkt 23. september 2007.</ref> Forsøk blir gjort for å forbedre holdninger hos allmennheten og ansatte.<ref>[157] ^ Deans, C., E. Meocevic " [http://www.contemporarynurse.com/21.1/21.1.7.html Attitudes of registered psychiatric nurses towards patients diagnosed with borderline personality disorder]  {{Wayback|url=http://www.contemporarynurse.com/21.1/21.1.7.html |date=20080411141318 }} ». ''Contemporary Nurse.''  Besøkt 23. september 2007.</ref><ref>Krawitz, R. (Juli 2004). " [http://www.blackwell-synergy.com/doi/abs/10.1111/j.1440-1614.2004.01409.x?journalCode=anp Borderline personality disorder: attitudinal change following training]{{Død lenke|dato=oktober 2019 |bot=InternetArchiveBot }} ". ''Australia og New Zealand Journal of Psychiatry''  '''38'''  (7): 554. Besøkt 23. september 2007.</ref>