Redigerer Bohr-Sommerfeld-kvantisering (avsnitt)

==Plass i historien==

For etableringen av moderne [[kvantemekanikk]] i 1925 var Bohr-Sommerfeld-kvantisering ment å kunne forklare alle kvantefenomen som hadde med bevegelse av partikler i atomfysikken.  Den var basert på de samme, matematiske lover som ble brukt i den klassiske [[himmelmekanikk]]en for å forklare planetenes bevegelser. En komplisert formalisme var på den måten blitt utviklet basert på [[Hamilton-mekanikk]] og ledet av [[Arnold Sommerfeld]] i [[München]] og [[Max Born]] ved universitetet i [[Göttingen]]. Hele fremgangsmåten var basert på eksisterende, klassiske baner som måtte være [[periode (fysikk)|periodiske]]. Men for de fleste, mekaniske system med flere enn to partikler hørte slike løsninger av bevegelsesligningene med til sjeldenhetene. Dette ble påpekt allerede av [[Albert Einstein]] i 1917 hvor han også understreket at kvantebetingelsene til Bohr og Sommerfeld ikke kunne være generelt gyldig da de kun kunne formuleres i spesielle koordinatsystem. Dette var året etter at han hadde lansert sin [[generell relativitet|generelle relativitetsteori]].<ref name = Stone> A.D. Stone, [https://www.eng.yale.edu/stonegroup/publications/phys_today.pdf  ''Einstein's Unknown Insight and the Problem of  Quantizing Chaos''], Physics Today '''58''' (8), 37 - 43 (2005).</ref>

Etter at [[første verdenskrig]] var slutt i 1919, fortsatte likevel arbeidet med den gamle kvanteteorien. I [[München]] forsøkte [[Wolfgang Pauli]] å beregne energinivåene til det ioniserte [[hydrogen|hydrogenmolekylet]] H<sub>2</sub><sup>+</sup> som består av tre partikler. Men han lyktes ikke å finne noen stabile tilstander. Likedan prøvde [[Werner Heisenberg]] i Göttingen å gjøre det samme for [[helium|heliumatomet]] He som også består av tre partikler holdt sammen ved elektriske krefter. Heller ikke han kom frem til noen meningsfulle resultat.<ref name = Boucher> M. Bucher, [https://arxiv.org/pdf/0802.1366.pdf ''Rise and fall of old quantum theory''], arXiv:0802.1366.</ref> Det var på dette tidspunktet på slutten av 1924 at det ble mer og mer klart at disse gamle forestillingene om klassiske baner i atomfysikken måtte oppgis og erstattes med noe helt nytt. Dette lyktes også for Heisenberg sommeren 1925 da han kom frem til sin nye [[kvantemekanikk]] som la grunnlaget for et helt nytt verdensbilde.<ref name = Pais> A. Pais, ''Inward Bound: Of Matter and Forces in the Physical World'', Clarendon Press, Oxford (1986). ISBN 0-19-851971-0.</ref>