Redigerer Boeing 747 (avsnitt)

=== 747-100 ===
De første 747-100 ble bygd med seks vinduer på øvre dekk (tre på hver side) for å tilfredsstille salongområdene. Senere, da flyselskaper begynte å bruke øvre dekk for førsteklassepassasjerenes seter istedenfor salonger, tilbød Boeing en modifisert versjon med 10 vinduer. Noen ble ombygget med de nye modifikasjonene.<ref>[http://www.aircraftspotting.net/aircraft/boeing_747.html "Boeing 747."]  {{Wayback|url=http://www.aircraftspotting.net/aircraft/boeing_747.html |date=20071210153158 }} ''Aircraft Spotting''. Hentet: 7. desember 2007.</ref> -100 var utstyrt med [[Pratt & Whitney JT9D|Pratt & Whitney JT9D-3A]] motorer. Ingen transportversjoner ble utviklet av denne versjonen av Boeing, men noen 747-100 har likevel blitt ombygget til transportfly.<ref>[http://rgl.faa.gov/Regulatory_and_Guidance_Library/rgEX.nsf/0/a590a0405960013a86256d4400727f45/$FILE/1870D.pdf "FAA Regulatory and Guidance Library (PDF)."] {{Wayback|url=http://rgl.faa.gov/Regulatory_and_Guidance_Library/rgEX.nsf/0/a590a0405960013a86256d4400727f45/$FILE/1870D.pdf |date=20180110155400 }} ''FAA''. Hentet: 12. desember 2007. Se referansen til Supplementary Type Certificates for freighter konvergering.</ref> Det første flyet var ferdig i 1969 og få år sener hadde [[SAS]] et fly i tjeneste. Totalt ble det bygget 167 fly.

==== 747SR ====
Etter forespørsler fra japanske flyselskap etter et fly med høy kapasitet til innenriksreiser, utviklet Boeing flyet 747SR som et «kortdistansefly», en variant av 747-100 med lavere drivstoffkapasitet og høyere lastekapasitet<!-- en:Payload (air and space craft) /-->. Flyet hadde også flere seter, opp til 498 passasjerer kunne bli fraktet i tidlige versjoner, og mer enn 550 i senere modeller.<ref name="Boe_747_classics" /> 747SR hadde et «økonomisk designet livsmål» med 52&nbsp;000 flyvninger over 20 år, i motsetning til vanlige 747 med kun 20&nbsp;000 flyvninger på 20 år. Den originale 747SR, -100SR, hadde et forsterket skrog og landingsutstyr for å takle økte belastninger forbundet med de ekstra avganger og landinger.<ref>Kane [http://books.google.com/books?id=nCFYdB2H05UC&pg=PA534&lpg=PA534&dq=747sr&source=web&ots=sviCNP0_wb&sig=kPnsW0VGN7ONVVYAP5i6RvzoUZg 2004, s. 534.]</ref> Ekstra strukturell støtte ble bygget inn i vingene, flyskroget og landingsutstyret sammen med 20 % redusert drivstoffkapasitet.<ref>Itabashi et al. 1995, s. 155.</ref>

[[Fil:STS-126 Endeavour atop carrier aircraft.jpg|thumb|left|En modifisert 747-100SR brukt til å frakte en romferge.]]

Den originale bestillingen for -100SR, fire fly til Japan Air Lines (JAL, senere Japan Airlines), ble offentliggjort 30. oktober 1972, ferdig 3. august 1973, og første flyvning fant sted 31. august 1973. Typen ble godkjent av FAA 26. september 1973, med første levering samme dag. -100SR gikk inn i tjeneste med JAL, flytypens eneste kunde, 7. oktober 1973, og fløy vanligvis innenriksreiser i Japan.<ref name="B747_milest" /> Syv -100SR ble bygd fra 1973 til 1975, hver med en maksimums avgangsvekt på 520&nbsp;000&nbsp;pund (240&nbsp;000&nbsp;kg) og JT9D-7A motorer med 43&nbsp;000&nbsp;pund skyvekraft (190&nbsp;000&nbsp;N).<ref name="bowersSR">Bowers 1989, s. 516–517.</ref>
[[File:SAS 747 SE-DDL at Stockholm - Arlanda.jpg|thumb|222x222px|Et 747 fly fra SAS på Arlanda i Stockholm ]]
Etter -100SR, produserte Boeing en ny -100BSR, en 747SR variant med høyere vektkapasitet. Flyet debuterte i 1978, og en slektning av flyet, -100B, debuterte i 1979. -100BSR fløy for første gang 3. november 1978, med første levering til [[All Nippon Airways]] (ANA) 21. desember 1978. Det ble produsert 20 -100BSR for ANA og JAL.<ref name="Airclaims Jet Programs 1995">''Airclaims Jet Programs 1995''</ref> -100BSR hadde 600&nbsp;000&nbsp;lb maksimum vekt og ble drevet av de samme JT9D-7A-motorene brukt på -100SR. ANA brukte typen på innenriksruter i Japan med 455 eller 456 seter fram til det siste flyet ble satt på bakken 10. mars 2006.<ref>[http://www.japancorp.net/Article.Asp?Art_ID=11620 "Truth of NANJING must be known."]''Japan Corporate News Network''. Hentet: 15. desember 2007.</ref>

[[Fil:Japanese jal B747 old.JPG|thumb|En av de to 747-100BSR SUD-modellene som ble bygget for [[Japan Airlines]].]]

I 1986 ble det bygd to -100BSR SUD-modeller, med forlenget øvre dekk (''stretched upper deck'', SUD) fra -300-modellen, for JAL.<ref>[http://www.airliners.net/open.file?id=0047334&size=L "Boeing 747-146B/SR/SUD aircraft"], ''Airliners.net''.</ref> Typens jomfruferd fant sted 26. februar 1986, med FAA-godkjenning og første levering 24. mars 1986.<ref>[http://www.jal.co.jp/en/aircraft/jal/detail/747_300srb.html "JAL Aircraft Collection."] ''Japan Airlines''. Hentet: 15. desember 2007.</ref> JAL fløy -100BSR SUD med 563 seter på innenriksruter fram til det ble satt på bakken i fjerde kvartal 2006. Mens bare to -100BSR SUD ble produsert, kan i teorien -100B-fly bli modifisert til SUD.<ref name="Airclaims Jet Programs 1995" /> Totalt tjueni 747SR ble bygget,<ref name="747_O_D_summ" /> derav syv -100SR, tyve -100BSR og to -100BSR SUD-modeller.

[[Fil:Iran Air 747-100B EP-IAM.jpg|thumb|left|Den eneste [[Iran Air]] 747-100B i passasjerdrift.]]

==== 747-100B ====
Modellen 747-100B ble utviklet fra -100SR, og hadde sterkere skrog og landingsutstyr. Typen hadde en økt drivstoffkapasitet med 48&nbsp;070 US gallons (181&nbsp;965&nbsp;liter), som tillot reiser på opptil 5&nbsp;000 nautiske&nbsp;mil (9&nbsp;000&nbsp;km) vanligvis med 452 passasjerer, og økt maksimal avgangsvekt på 750&nbsp;000&nbsp;lb (340&nbsp;000&nbsp;kg) ble tilbudt. Den første -100B-bestillingen, et fly til Iran Air, ble offentliggjort 1. juni 1978. Dette flyet fløy først 20. juni 1979, fikk sin FAA-godkjennelse 1. august 1979, og ble levert dagen etter.<ref>Airclaims Jet program 1995</ref> Ni -100B ble bygget, et for Iran Air, åtte for Saudia (nå [[Saudi Arabian Airlines]]).<ref>[http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9B05E3DB1039F932A05750C0A967948260&n=Top/Reference/Times%20Topics/Subjects/S/Sales "Saudia Orders 4 Boeing 747's."] ''The New York Times''. Retrieved: Hentet: 12. desember 2007.</ref><ref>Norris and Wagner 1997, s. 52–53.</ref> Ulikt originalen, -100, hadde -100B enten Pratt & Whitney JT9D-7A-, [[General Electric CF6|General Electric CF6-50]]-, eller [[Rolls-Royce RB211|Rolls-Royce RB211-524]]-motorer. Imidlertid ble kun RB211-524- (Saudia) og JT9D-7A-motorer (Iran Air) bestilt.<ref name="Airclaims p. 111">''Airclaims Jet Programs'' 1995, s. 111.</ref>