Redigerer Bodøsaken (avsnitt)

== Etterspill ==
=== Denovan og Stead ===
Den kontante delen av erstatningssummen tilfalt forhandleren Francis Garden Denovan for hans arbeid med saken, og tollfrihetsbrevene solgte han på vegne av sine klienter til norske handelshus. Noen av handelshusene gikk [[konkurs|fallitt]] før de fikk benyttet tollfrihetsbrevene, og det reduserte den norske stats tap. I alt ble statens utgifter på saken rundt {{formatnum:120000}} speciedaler, et betydelig beløp for et fattig land.<ref name="DetFrieNorge99"/><ref>«De samlede utgifter for staten kom opp i 120 000 spesidaler eller omtrent en åttendedel av et samlet statsbudsjett. Dette var et betydelig beløp for den lutfattige stat og en klar demonstrasjon av norsk avmakt», fra Francis Sejersted 1978, s. 53</ref><ref name="DetFrieNorge69-70">En får et visst begrep om summen {{formatnum:120000}} speciedaler ved å sammenligne med andre transaksjoner i datiden. F.eks var Norges første utenlandslån, det såkalte Tyvelånet, på i alt {{formatnum:900000}} speciedaler. Tilsvarende var første avdrag på Norges gjeld til Danmark etter unionsoppløsningen på {{formatnum:180000}} speciedaler, midler som forøvrig også kom fra Tyvelånet. Fra Sverre Steen 1954, s. 69-70</ref><ref>I en artikkel i tidsskriftet ''Borreminne'' nevner artikkelforfatteren Bodøsaken og hevder at summen utgjorde et kvart statsbudsjett. [http://borreminne.hive.no/aargangene/2004/21-breda1905.htm Alf Breda, «Hva var det som førte til 1905?»] {{Wayback|url=http://borreminne.hive.no/aargangene/2004/21-breda1905.htm |date=20131105202348 |df=iso }}</ref>

David Stead, forretningsmannen som hadde finansiert den engelske smuglingen, fikk ifølge ham selv ikke noe av pengene fra oppgjøret,<ref name="DetFrieNorge99"/> og han nedla et stort arbeid i å forsøke å få saken gjenopptatt.<ref name="BodoBy140">Axel Coldevin 1966, s. 140</ref> Stead hevdet at han var uvitende om Denovans bedragerier, og han la etter noen år frem et stort materiale som var svært kompromitterende for Denovan, Everth og de andre involverte i saken.<ref name="BodoBy140"/> Ved besøk i Christiania og Stockholm fikk David Stead den svensk-norske minister [[Magnus Björnstjerna]] til å ta opp saken med den daværende britiske utenriksminister, [[Henry John Temple, 3. vicomte Palmerston|lord Palmerston]].<ref name="BodoBy140"/> Den britiske utenriksministeren fikk utarbeidet et [[Promemoria|memorandum]] om saken, da Steads påstander dels var svært omfattende og tildels forvirrende.<ref name="BodoSaken94-100">Geoffrey Malcolm Gathorne-Hardy 1926, s. 94-100</ref> Utenriksminister Palmerston endte med å avvise både David Steads krav og minister Björnstjernas separate krav på vegne av Norge, om en britisk etterforskning av saken.<ref name="BodoSaken94-100"/>

=== Stortingets behandling ===

[[Fil:Hundholmkompaniet1819.jpg|thumb|Tegning av Hundholmkompaniets hovedbygning i Bodø i 1819 viser hva som i dag ligger i sentrum av byen.]]
[[Fil:Knut Hamsun as teenager at 14 (1874) in Tranøy.jpg|mini|Knut Hamsun på [[Tranøy]] som 14-åring, den unge Hamsun leste om Bodøsaken og den var med å prege hans syn på engelskmenn.]]

Kong Karl Johan nevnte Bodøsaken i trontalen ved Stortingets åpning i 1821, men det ble ikke fremmet noen egen sak om det som hadde skjedd.<ref>Yngvar Nielsen 1897, s. 124</ref> I 1824 ble Bodøsaken tatt opp på Stortinget av [[Arnoldus Schytte]], representant for [[Nordlandenes amt|Nordland]].<ref name="BodoBy140"/> Det ble bestemt at stortingsarkivar [[Poul Holst]] skulle skrive en utredning om saken til neste Storting ble samlet i 1827.<ref name="BodoBy140"/>

På bakgrunn av Holsts utredning ble Bodøsaken i 1827 først behandlet av [[Protokollkomiteen]]. Den anså saken som så alvorlig at den burde behandles av et samlet Storting (dvs. [[lagting]] og [[odelsting]]).<ref name="Bodosagen125">Yngvar Nielsen 1897, s. 125</ref> Protokollkomiteen anførte også at saken ga anledning til å vurdere om Norge burde ha «sine egne diplomatiske agenter ved fremmede hoffer».<ref name="Bodosagen125"/> Stortinget vedtok så i 1827 en innstilling, hvor både de to norske statsrådene Collett og Fasting og den svensk-norske utenriksministeren Lars von Engeström ble kritisert, og det var bare såvidt Collett og Fasting unngikk at det ble reist tiltale for [[riksrett]].<ref name="BodoBy140"/><ref name="5DetFrieNorge52">Sverre Steen 1954, s. 52</ref>

Etter David Steads dokumentasjon av svindel, kom saken igjen flere ganger opp i Stortinget,<ref name="BodoBy140"/><ref name="SelvstendighetOgUnion254">Narve Bjørgo, Øystein Rian og Alf Kaartvedt 1995, s.  254</ref> og den ble omtalt som «den største sag Storthinget har behandlet».<ref>[http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=2&h=10&u=52&popup=0#anker3 Stortinget 1905]   {{Wayback|url=http://www.stortinget1905.no/main.php?modul=2&h=10&u=52&popup=0 |date=20131105201652 }}</ref> En stortingsmann som i særlig grad engasjerte seg i Bodøsaken, var [[Ludvig Mariboe]]. Han utga blant annet en bok på engelsk, som han i 1838 tok med til London og presenterte for medlemmer av det britiske parlamentet, for å forsøke å få saken gjenopptatt.<ref name="Bodosagen130">Yngvar Nielsen 1897, s. 130</ref> Siste gang Bodøsaken ble tatt opp i Stortinget, var i 1839, da regjeringen ble oppfordret til å følge opp saken, uten at det førte til noe.<ref name="Bodosagen130"/>

=== Bodø by ===

For den nyetablerte byen Bodø var utgangen på Bodøsaken svært negativ. Det spredde seg misnøye, og de dårlige konjunkturer var også tunge for den unge byen.<ref name="BodoBy142">Axel Coldevin 1966, s. 142</ref> En tilreisende i 1827 uttrykte sin skepsis til stedet slik:

{{sitat|Bodø som by ennå ikke er og neppe vil bli til uten på papiret, og meg vil det i det minste ikke falle forunderlig om stedet innen føye tid skulle bli alldeles øde|Fra Axel Coldevin 1966, s. 142<ref name="BodoBy142"/> }}

Stedet «ble ikke øde», men så sent som i 1845 hadde «byen» Bodø fremdeles ikke mer enn 258 innbyggere.<ref>[[Francis Sejersted]] 1978, s. 53</ref>

=== Bodøsaken og unionen ===
Utfallet av Bodøsaken ble i Norge opplevd som mer ydmykende og graverende enn selv [[Gjeldsoppgjøret med Danmark|gjeldsoppgjøret]] etter oppløsningen av [[Danmark-Norge|unionen med Danmark]].<ref name="SelvstendighetOgUnion251">Narve Bjørgo, Øystein Rian og Alf Kaartvedt 1995, s. 251</ref> Den svensk-norske utenriksministeren Lars von Engeström, «Karl Johans lydige tjener»,<ref name="SelvstendighetOgUnion252">Narve Bjørgo, Øystein Rian og Alf Kaartvedt 1995, s. 252</ref> hadde i Bodøsaken dels spilt på lag med britene<ref name="SelvstendighetOgUnion253">Narve Bjørgo, Øystein Rian og Alf Kaartvedt 1995, s. 253</ref><ref name="3DetFrieNorge105">Sverre Steen 1954, s. 105</ref> og dels gitt etter for hva nordmennene anså som politisk innblanding i en ren kriminalsak.<ref name="SelvstendighetOgUnion253"/><ref name="3DetFrieNorge105"/>

{{sitat|En anden gang, da jeg var hos ham og denne sag atter kom paa bane, erkjendte han (NB. under 4 øine), at man havde begaaet mistag fra svensk side, og at dette skulde tjene dem til advarsel mod at lade anliggender komme under diplomatisk behandling, som henhørte under domstolenes afgjørelse. Jeg svarede hertil, at det var mig særdeles kjært at erfare denne hans anskuelse, men at jeg for resten ikke kunde indse, hvorfor Norge skulde affordres en efter vore forholde meget betydelig sum, fordi det svenske kabinet havde begaaet en feil.|Den norske statssekretær [[Poul Christian Holst]] i fortrolig samtale med den svenske grev [[Gustaf af Wetterstedt]].<ref>Poul Christian Holst 1876, s. 126</ref>}}

En kritisk stemme overfor den norske misnøye med svenskenes behandling av Bodøsaken var professor [[Yngvar Nielsen]]. Han utga mot slutten av 1800-tallet både en samling med aktstykker og en bok om saken og dens ettervirkninger. Vedrørende Protokollkomiteens uttalelse i 1827 om at Norge hadde vært bedre stilt med egen sendemann i London, var Nielsen avvisende og skrev at: «Overfor Norge alene vilde Denovan kun havt endnu friere spil, end han nu havde.»<ref>«Det har været forudsat, at en særskilt norsk gesandt i London skulde have kunnet afværge det uheldige udfald. Men det er ikke til at opdage, hvorledes dette skulde være skeet, og det kan med tryghed erklæres, at en diplomat, der alene repræsenterede Norge ved 'hoffet i London', vilde have befundet sig i en endnu vanskeligere stilling end baron Stierneld, som repræsenterede vort land i forening med Sverige. En speciel norsk diplomat, der skulde have formaaet at fremtvinge en behandling af sagen i London, maatte have været udrustet med ganske særegne evner. Sandsynligheden taler for, at det neppe vilde have været muligt at finde denne mand. Overfor Norge alene vilde Denovan kun havt endnu friere spil, end han nu havde.», fra Yngvar Nielsen 1897, s. 132-133</ref>

Blant de mange norske som var kritiske til den svenske håndtering av Bodøsaken, var forfatteren [[Arne Garborg]]. I 1890-årene var det sterk strid om union i Norge, og Garborg utga i 1894 pamfletten ''Norges Selvstændighedskamp fra 1814 til nu : en Oversigt'' og skrev der følgende: «Af Bodøsagen har vi lært, hvad et ansvarsløst Udenrigsstyre kan koste os i rene Penge.».<ref>Arne Garborg 1894, ''Norges Selvstændighedskamp fra 1814 til nu : en Oversigt'', s. 52</ref>

En annen som kjente godt til Bodøsaken, var [[Knut Hamsun]]. Som ung gutt leste han om den, og den ble en av de viktigste grunnene til hans livslange hat mot England,<ref name="GaatenHamsun21-22">Robert Ferguson 1987, s. 21-22</ref><ref>[[Lars Roar Langslet]], ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030504050 Rev eller pinnsvin?, tre essay om Knut Hamsun]''. Cappelen, 1995, s. 23</ref> noe som også kan ha bidratt til Hamsuns støtte til Tyskland under [[andre verdenskrig]].<ref name="GaatenHamsun251">Robert Ferguson 1987, s. 251</ref>

{{sitat|Enda sterkere enn oppgjørssaken avdekket Bodø-saken Norges utenrikspolitiske umyndighetstilstand. I 1820- og 30-årene ble den et gjennomgangstema på stortingene, som forgjeves forsøkte å få den britiske regjering med på ny saksbehandling. Mer enn noen annen sak bidro den til å bevisstgjøre en nasjonal opinion, som krevde medinnflytelse over utenrikspolitikken.|''Norsk utenrikspolitikks historie: Selvstendighet og union'', s. 254}}

For nordmenn flest viste Bodøsaken at landet i utenrikspolitiske saker var umyndig, det var Sverige som bestemte, og det var ikke alltid til fordel for Norge.<ref name="SelvstendighetOgUnion254"/> Bodøsaken bidro klarere enn noen annen sak til å bevisstgjøre den norske opinionen rundt kravet om medinnflytelse over utenrikspolitikken.<ref name="SelvstendighetOgUnion254"/> Norske motstandere av unionen med Sverige brukte Bodøsaken for å vise at en utenrikstjeneste styrt fra Stockholm ikke var tilstrekkelig for Norge,<ref>«Bodø-saken», intervju med amanuensis Svein Lundestad, [[Universitetet i Nordland|Høgskolen i Bodø]], program på NRK radio, ca. 18 minutter og 50 sekunder ut i programmet</ref> og den var et «agitasjonsnummer av rang» frem til [[unionsoppløsningen]] i 1905.<ref name="BodoBy140"/>