Redigerer Bloomsbury-gruppen (avsnitt)

== De senere Bloomsbury ==
1920-tallet var på en rekke områder Bloomsbury-kretsens blomstringstid. Virginia Woolf skrev og utga sine mest leste modernistiske romaner og essayer. E.M. Forster fullførte ''A Passage to India'' (1924), kanskje hans mest innflytelsesrike roman,<ref>Lewis, Paul (20. juli 1998): [http://www.nytimes.com/1998/07/20/books/ulysses-at-top-as-panel-picks-100-best-novels.html?pagewanted=all «'Ulysses' at Top As Panel Picks 100 Best Novels»]. ''The New York Times''. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20150108043817/http://www.nytimes.com/1998/07/20/books/ulysses-at-top-as-panel-picks-100-best-novels.html?pagewanted=2&pagewanted=all originalen] den 8. januar 2015</ref> og med en handling satt opp mot den britiske [[imperialisme]]n og den indiske [[Indisk selvstyrekamp|uavhengigehetskampen]] på 1920-tallet. Foster kom til å skrive flere romaner som ble utgitt i hans levetid, men han ble en av Englands mest innflytelsesrike essayister. Duncan Grant, og deretter Vanessa Bell hadde kunstutstillinger. Lytton Strachey skrev sine to biografier over dronningene [[Victoria av Storbritannia|Victoria]] og deretter [[Elisabeth I av England|Elisabeth]]. [[Desmond MacCarthy]] og Leonard Woolf engasjerte hverandre i vennskapelig rivalisering som litteraturredaktører av henholdsvis ''[[New Statesman]]'' og ''The Nation and Athenaeum'', således ga bensin på bålet til de som fryktet Bloomsbury-gruppens dominans av den britiske kulturen. Roger Fry skrev og foreleste bredt om [[kunst]] mens Clive Bell framførte Bloomsbury-verdiene i sin bok ''Civilization'' (1928), noe Leonard Woolf oppfattet som begrenset og snobbete, og beskrev Clive som «ypperlig organisering av intellektuelle [[Veddeløpshund|hundeveddeløp]].»<ref>Gadd, David (1974): ''The Loving Friends'', s. 112. Originalsitat: «wonderful organiser of intellectual greyhound racing tracks…»</ref>

I den mørke tiden på [[1930-tallet]] begynte Bloomsbury å dø ut: «Bloomsbury selv var knapt lenger i fokus.»<ref>Gadd, David (1974): ''The Loving Friends'', s. 191</ref> Et år etter utgivelsen av en samling med korte biografier, ''Portraits in Miniature'' (1931), døde Lytton Strachey.<ref name="Rosenbaum">Rosenbaum, s. xi</ref> og ikke lenge etter begikk hans tilknytning [[Dora Carrington]] selvmord. Roger Fry døde i 1934.<ref name="Rosenbaum"/> Vanessa og Clives eldste sønn, poeten [[Julian Bell]], ble drept i [[1937]] i [[den spanske borgerkrigen]], 29 år gammel.<ref name="Tate"/> Virginia Woolf skrev Frys biografi, men med trusselen av en ny verdenskrig ble hennes skrøpelige mentale tilstand forverret, og hun druknet seg i [[1941]].<ref name="Rosenbaum"/> I det foregående tiåret hadde hun blitt en av landets fremste feministiske forfattere med ytterligere tre romaner, og med en rekke essayer, inkludert den bevegende memoarboken ''A Sketch of the Past''. Det var også på 1930-tallet at Desmond MacCarthy ble den kanskje mest leste — og hørte — litteraturkritikeren med sin spalte i ''The Sunday Times'' og hans radioprogrammer på BBC. John Maynard Keynes’ ''The General Theory of Employment, Interest, and Money'' (1936), som også ble oversatt til norsk som ''[[Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger]]'', og som markerte ham som en av de fremste økonomer i sin tid. Han døde i [[1946]] mens han var involvert i prosessen med økonomisk lån for Storbritannia i USA.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/4757181.stm «What's a little debt between friends?»], ''BBC News''. 10. mai 2006.</ref>

Mangfoldet i de kollektive prestasjonene og tankene til den senene Bloomsbury-gruppen kan bli oppsummert i en rekke av det som var blitt oppnådd i 1938, det samme året som [[Münchenavtalen]]. Virginia Woolf utga sin radikale feministiske polemikk ''Three Guineas'', et boklangt essay som sjokkerte flere av hennes venner i Bloomsbury, inkludert Keynes som hadde vært begeistret for den langt mer nennsomme ''A Room of One's Own'' (1929). Keynes leste sin berømte, men absolutt mer konservative memoarbok ''My Early Beliefs'' for Memoarklubben (se under), kun for utgivelse etter hans død.<ref>Woolcock, Owen (14. juli 2014): [http://blogs.ft.com/mba-blog/2014/07/14/my-early-beliefs/ «My early beliefs»], ''London Business School''</ref> Clive Bell utga en pamflett for pasifisme, men kom senere til å støtte krigen. E.M. Forster skrev en tidlig versjon av sin kjente essay «What I Believe», som med sitt valg, fortsatt sjokkerende for enkelte, om personlige forhold over patriotisme: hans stille forfektelse i møte med de økende totalitære kravene fra både venstre og høyresiden om at «personlige forhold… kjærlighet og lojalitet til den enkelte kan utligne statens krav.»<ref>Forster, E.M. (1965): ''Two Cheers for Democracy''. Penguin, s. 76-77. Originalsitat: «personal relations ... love and loyalty to an individual can run counter to the claims of the State.»</ref>