Redigerer Biosfære (avsnitt)

==== Atmosfærisk sirkulasjon ====
[[Fil:Earth Global Circulation2-no.svg|mini|alt=Skisse av jordkloden og dens store sirkulasjonsmønstre som danner seks celler. Solens oppvarming av jordoverflaten er årsak til mønstrene.|Jordkloden og dens store sirkulasjonsmønstre danner seks celler. Solens oppvarming av jordoverflaten er årsak til mønstrene.]]

{{hoved|Atmosfærisk sirkulasjon}}

Solen varmer opp jordoverflaten og luftmassene ved ekvator og får disse til å stige opp. Luften er varm og fuktig, men etter hvert som den stiger oppover [[Kondensasjon|kondenserer]] fuktigheten på grunn av lavere [[trykk]] og temperatur, dermed formes [[sky]]er. Det dannes derfor ofte kraftig nedbør ved ekvator, noe som er karakteristisk for tropisk klima. Mye av luftmassene som stiger opp ved ekvator driver mot nord og sør. Etter hvert kjøles luften ned, får større [[tetthet]] og ved 30° nordlig og sørlig breddegrad synker luften ned til jorden. Denne luftmassen er tørr, og når den sveiper over bakken tilbake til ekvator tar den til seg fuktighet, noe som skaper ørkener. Disse luftstrømmene nord og sør for ekvator som er drevet av termiske prosesser, former to store luftsirkulasjoner, eller celler, som omslutter hele jordens ekvator. Kraftige luftstrømmer omfatter ikke bare ekvator, men hele jordkloden, et i et system kalt ''atmosfærisk sirkulasjon''. Fra ekvator mot nordpolen er det tre store sirkulasjonsceller, og tilsvarende fra ekvator mot sørpolen. Cellene rett nord og sør for ekvator kalles [[hadleycelle]]ne, deretter kommer [[ferrelcelle]]ne mellom 30° og 60° nordlig og sørlig breddegrad. Lengst mot nord og sør finner en [[polarcelle]]ne, som kjennetegnes med fuktig og kjølig klima der luftmassene stiger opp ved 60° nordlig og sørlig breddegrad.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=14–16}}<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.britannica.com/science/atmospheric-circulation | tittel= Atmospheric circulation | besøksdato= 13. desember 2020 | utgiver= Encyclopædia Britannica | arkiv_url= | dato = }}</ref>

Luftsirkulasjonene kompliseres av at jorden roterer, dermed vil luftmassene avbøyes ettersom jordoverflaten forflytter seg under luftmassene. Fenomenet er kjent som [[Coriolis-kraft|Coriolis-effekten]] og former dominerende vindretninger på jordoverflaten. De dominerende vindretningene er forskjellig rundt om på jorden. På den nordlige halvkule blåser vinden fra 30° nordlig breddegrad mot ekvator fra nordøst, og på den sørlige halvkule blåser vinden fra 30° sørlig breddegrad mot ekvator fra sørøst. Disse vindene er kjent som [[passatvind]]ene. Mellom breddegrad 30° og 60° på den nordlige og sørlige halvkule vil dominerende vindretning være fra vest, og området betegnes [[vestavindsbeltet]]. Kommer en enda lengre nord enn 60° vil dominerende vindretning være fra øst, kjent som [[polar østavind]].{{sfn|Molles & Sher|2019|p=14–16}}

Alle disse fenomenene får betydning for klima og vær på jorden, noe som i sin tur påvirker geografisk distribusjon av [[biom]]er.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=14–16}} Plantetyper og diversitet i en region har avgjørende betydning for resten av økosystemet.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=12–14}}