Redigerer Billedbok (avsnitt)

===Billedbøker i Norge===
[[Fil:Norskbilledbog.jpeg|thumb|Norsk Billedbog for Børn. Ny Samling (1890)]]
[[Fil:Theodor Kittelsen - Skogtroll, 1906 (Forest Troll).jpg|thumb|[[Theodor Kittelsen]]s [[troll]]tegninger er klassiske innen norsk [[illustrasjonskunst]]. De ble ikke utgitt i egentlige billedbøker, men blant annet som illustrasjoner til [[Asbjørnsen og Moe]]s folkeeventyr. Her ''Skogtroll'' fra [[1906]].]]

Situasjonen for billedbøker i Norge har vært preget både av små [[opplag (trykk)|opplag]] i en fattig kulturnasjon og et lite språksamfunn og av gode offentlige støtteordninger i moderne tid. 

Den første illustrerte norske boka var Nils Thomessøns ''Sestus Sapphicus'', illustrert av Toten-presten [[Knut Sevaldsen Bang]]. Dette var imidlertid ikke en barnebok. De første billedbøkene for barn i Norge ble importert som danske utgaver av tyske eller franske bøker. En av de aller første illustrete norskproduserte bøkene for barn var den enkle ''De fire Aarstider. Fortællinger for Børn'' som kom ut i Skien i [[1830]]. [[Peter Andreas Brandt]]s ''Billedsamling for Ungdommen og dens Venner indeholdene et Udvalg af interessante Fremstillinger af Historie, Georgraphie og Naturhistorie'' ble utgitt i Christiania i [[1831]] med tolv litografier eller steintrykk i hvert hefte holdt en noe høyere standard.

I Norge ble det brukt danske billed-ABC-er inntil den første norske kom i [[1836]]. Det var K. O. Knutzens ''Nyeste Billed-ABC for den norske Ungdom'', en enkel zoologi på 32 sider med noen linjer under hvert bilde. I Norge kom ''Billed-Magazin for Børn'' ut i 1838 og 1839.

''[[Norsk Billedbog for Børn]]'' er en av Norges aller første fargelagte billedbøker for barn. Den ble utgitt i 1888 av [[Elling Holst]] og [[Eivind Nielsen]] (illustrasjoner). Boka inneholder tradisjonelle barnerim fra Holsts familietradisjon pluss noen tekster av Vinje, Bjørnson og Wergeland. To oppfølgingsbind kom i 1890 (''Norsk Billedbog for Børn. Ny Samling'') og i 1903 (''Norsk Billedbog for Børn. Tredie Samling'').

[[Innkjøpsordningen]] for ny norsk skjønnlitteratur, [[Norsk Kulturfond]]s produksjonsstøtte til nye norske billedbøker (fra [[1969]]) og annen offentlig pengehjelp har stimulert produksjonen av billedbøker som ellers ville vært kommersielt ulønnsomme. Dette har ført til en voldsom utvikling både med hensyn til innhold og form. Flere profesjonelle utøvere har eksperimentert med sjangeren ved å kombinere det abstrakte [[ord]]et og det konkrete [[bilde]]t på nye og spennende måter, og norske billedbøker har fått en høy posisjon internasjonalt. I nyere tid er det særlig [[tegner]]e som [[Harald Nordberg]] (blant annet ''Aschehougs hvite serie''), [[Fam Ekman]] (''Hva skal vi gjøre med lille Jill?'' og flere) og [[Akin Düzakin]] vært toneangivende og nyskapende. Billedboka er ikke lenger utelukkende beregnet på småbarn, men er blitt en sjanger også for eldre barn, ungdom og voksne. Enkelte bokkunstnere, for eksempel [[Reidar Kjelsen]] og [[Ragnar Aalbu]], arbeider særlig med billedbøker for ungdom. [[Stian Hole]] har vakt internasjonal oppsikt med sin følsomme ''Garmanns sommer'' der illustrasjonene er utført som digitale kollasjer.

<gallery>
Fil:Nyhus Pappa 04.jpg|''Pappa!'' av [[Svein Nyhus]] er fra [[1998]] og et eksempel på en norsk billedbok med kort tekst og tolkende illustrasjon.

Fil:Johannes Jensen hos Dr. Fjeld.jpg| ''Johannes Jensen hos Dr. Fjeld'', illustrasjon fra ei billedbok av tegneren [[Torill Kove]] og forfatteren [[Henrik Hovland]]

Fil:Reidar Kjelsen work of art1.jpg|''Bøllebeistet'', illustrasjon fra den gjennomillustrerte barneboka ''Jon Demon'' av tegneren og barnebokforfatteren [[Reidar Kjelsen]]. 
</gallery>