Redigerer Bevegelsesapparatet (avsnitt)

==Hånden==
Håndrotsknoklene er et fellesnavn på 8 små knokler som ligger i forlengelsen av underarmsbeina. De innerste tre har leddflater mot albue- og spolebeinet, mens de ytterste fire danner leddforbindelse med mellomhåndsknoklene – metakarpene. Den siste bidrar til å lage en forhøyning på lillefingersiden av håndflaten.  Herfra går det ligamenter til en tilsvarende, mindre forhøyning på tommelfingersiden, slik at det dannes en kanal – karpaltunnelen. Gjennom denne passerer sener og nerver. Forhøyningene tjener også som utspring for mange av håndens egne muskler, slik at det dannes en tommelfingerball – thenar, og en lillefingerball, [[hypothenar]]. 
Den viktigste håndrotsknokkelen er [[os scaphoideum]] som ligger på tommelfingersiden inntil spolebeinet. 
Metakarpene har form som tynne rør og nummereres fra en til fem fra tommelfingersiden. Leddflaten mot fingerknoklene har form som kraftige hoder, dette er kokene på håndryggen. 
Hver hånd har i alt 14 fingerknoker – [[falanger]], to i tommelen og tre i hver av de andre fingrene. Grunnfalangen er den lengste og kraftigste, deretter følger midtfalangen og til slutt endefalangen. Sammen med metakarpene danner falangene fem fingerstråler. 

Hånden har i alt 27 knokler, disse gjør at det dannes tallrike leddforbindelser. Håndleddet har størst praktisk betydning. Dette er et synovialledd mellom de tre proksimale håndrotsknoklene (de som ligger nærmest kroppens midtlinje) og underarmsbeina. Leddets form tillater fleksjon, ekstensjon, adduksjon og abduksjon. Rotasjon er umulig. Leddspalten i håndleddet står ikke rett på underarmens lengdeakse, men vender litt nedover og mot lillefingersiden. Derfor har vi større bevegelsesutslag på fleksjon og adduksjon enn for ekstensjon og abduksjon. 

De åtte håndrotsknoklene har liten bevegelighet seg i mellom, det samme gjelder de fleste leddforbindelser håndrotsknoklene danner med metakarpene. Første metakarp danner imidlertid et salformet ledd, tommelfingerens grunnledd, med den tilhørende håndrotsknokkelen. Abduksjon-adduksjon beveger tommelen parallelt med neglen, mens fleksjon-ekstensjon betyr bevegelse vinkelrett på neglen. 

Leddene mellom metakarpene og falangene, MCP-ledd (metakarpofalangealleddene), er en form for kuleledd som i utgangspunktet tillater store bevegelsesutslag. Stramme leddkapsler og kraftige ligamenter sørger imidlertid for å begrense bevegelsene. Ved kraftig fleksjon er ligamentene rundt leddet likevel så stramme at abduksjon-adduksjonsbevegelsen blir umulig. Leddene mellom falangene, interfalangealledd, er rene hengselledd som bare tillatter bevegelse rundt en akse, nemlig fleksjon og ekstensjon. 

Leddene i hånden og fingrene er i stor grad fjernstyrt fra muskler i underarmen, ved hjelp av lange sener som kan ses og kjennes under huden i håndleddet. De fleste senene ligger i egne bindevevsskjeder som er kledd med synovialhinne for å hindre friksjon. 

Noe forenklet kan underarmsmusklene funksjonelt deles i to:
*En gruppe springer ut fra mediale humeruseepikondyl (beinutspring på humerus) og ventralflaten av underarmsbeina, og gir hovedsakelig fleksjon i håndledd og fingerledd. 
*Den andre gruppen springer ut fra laterale humeruseepikondyl og dorsalflaten av underarmsbeina og er først og fremst viktig for ekstensjon i håndledd og fingerledd. 

Hver av disse kan igjen deles i tre undergrupper:
*En undergruppe fester seg til håndrotsknokler og metakarper og har som hovedoppgave å bevege i håndleddet.
*En annen undergruppe fester seg med lange sener til falangene og beveger andre til femte finger.
*Den tredje undergruppen går til metakarpen og falangene på tommelfingeren, og gir både fleksjon, ekstensjon og abduksjon. 
I selve hånden finnes tallrike små muskler som stort sett fester seg til ulike falanger som er viktig for finstyringen av fingeren. Her kan det skilles mellom to muskelgrupper. En gruppe springer hovedsakelig ut fra thenar, mens den andre springer ut fra hypothenar og beveger de øvrige fingrene. 

Kragebeinet, skulderleddet og ytterkanten av skulderbladet står litt ut fra brystkassen og danner hulrommet armhulen – [[aksillen]]. [[Musculus pectoralis major]] og [[musculus latissimus dorsi]] danner henholdsvis fremre og bakre armhulefold i aksillen. [[Arteriae subclavia]] kommer inn i aksillen mellom første ribbein og kragebeinet, og skifter navn til [[a. axillaris]]. Den passerer videre under skulderleddet og skifter navn til [[arteriae brachialis]]. Under albuen deler den seg og skifter navn til [[arteriae radialis]] og [[arteriae ulnaris]]. I hånden danner disse to hver sin arteriebue, grener fra disse forener seg slik at det dannes to arterier til hver finger. Arteriene er hele tiden fulgt av vener med samme navn. 

[[Arteria axillaris]] er omgitt av armnervefletningen – [[plexus brachialis]], som er den nederste delen av flettverket fra spinalnervene i nakkeområdet. Blant de viktigste nervene er [[nervus musculocutaneus]] (innververer fleksjonsmuskler, inkludert biceps, [[musculus brachialis]]) og [[nervus axillaris]] (innerverer deltamuskelen samt huden på skulderen). 
Gjennom aksillen gir nerveflettverket opphav til de tre store nervene til armen:
*[[Nervus medianus]] innerverer de fleste store bøyemusklene nedenfor skulderen, samt musklene som styrer tommelens bevegelser. [[Nervus medianus]] innerverer ingen av skuldermusklene. Nerven fortsetter ut i håndflaten med senene i karpaltunnelen. I hånden innerverer den hud og muskler på tommelfingersiden.
*[[Nervus radialis]] innerverer strekkemusklene nedenfor skulderen, [[triceps]] og [[musculus brachioradialis]]. I underarmen innerverer den alle strekkemuskler til håndlettet, tommelen og øvrige fingrene. Nerven går ikke ut i hånden. 
*[[Nervus ulinaris]] inneholder hovedsakelig små nervefibre som skal til små håndmuskler og huden på håndflatens lillefingerside.  

Aksillen inneholder tallrike lymfeknuter, fordelt på fire hovedgrupper:
*Den pektorale gruppen ligger inntil fremre armhulefold. Lymfe fra melkekjertelen hos kvinner dreneres hovedsakelig hit, som dermed blir et vanlig sted for metastaser ved brystkreft.
*Den subskapulære gruppen ligger inntil bakre armhulefold og under skulderbladet. Denne mottar lymfe fra overflatiske deler av ryggen.
*Den laterale gruppen ligger inntil humerus rett under caput humeri, hit kommer all lymfen fra armen.
*Den sentrale gruppen mottar lymfe fra de tre andre gruppene og ligger i dypet av aksillen, oppover mot kragebeinet.