Redigerer Bełżec (utryddelsesleir) (avsnitt)

== Drapstall ==
Man har regnet med at 550 000 mennesker ble myrdet i Belzec<ref name="AA2" />. Tyskerne ødela alle transportdokumenter, men polske jernbaneansatte som stasjonsmesteren i Belzec, [[Alois Berezowski]], registrerte alle togtransporter. Fra slutten av 1997 til begynnelsen av 1998 ble det gjennomført en [[arkeologi]]sk undersøkelse av området, ledet av [[Andrzej Kola]] fra universitetet i [[Toruń]] og [[Mieczyslaw Gora]], kurator ved Muséet for arkeologi og etnologi i Łódź. Det ble da funnet 33 massegraver og rundt 15 000 ukremerte lik: «''De største massegravene (...) inneholdt ubrente menneskerester (deler av hodeskaller med hår og hud på). Det nederste laget bestod av et tykt lag svart menneskefett.  En grav inneholdt hele menneskeknokler så tett sammenstuvet at boret ikke kunne trenge gjennom.''»

[[File:Hoefletelegram.jpg|thumb|Telegram fra Hermann Höfle som sier hvor mange ankomster det var til leirene de to siste ukene før 31.12.1942 samt totalt antall ankomster i 1942.<br />
L = Lublin, B = Belzec , S = Sobibor og T = Treblinka.]]
Nyere funn av massegraver og utgravninger som et team fra universitetet i Toruń gjennomførte i 2002, tyder på at mer enn én million jøder kan ha blitt drept i Belzec.{{tr}} «[[Höfle-telegrammet]]» sendt av [[Hermann Höfle]], Aksjon Reinhards koordinator i [[Odilo Globocnik]]s stab, ble avgradert av britisk etterretning omkring år 2000 og studert av historikere. Telegrammet oppgir at 434 508 jøder var drept i Belzec 31. desember 1942. På denne tiden var leiren nærmest avviklet. Höfles tall ble trolig brukt i [[Korherr]]-rapporten fra 18. januar 1943 utarbeidet av statistikeren [[Richard Korherr]] i Himmlers stab. Historikerne Peter Witte og Stephen Tyas tror at dette tallet, som er langt lavere enn det de fleste historikere har konkludert med, er nær det faktiske tallet på drepte i Belzec. Ved straffesaker i Vest-Tyskland kom den sakkyndige Wolfgang Scheffler til {{formatnum:441442}} drept basert på tall for byer og steder jøder ble deportert fra.<ref>Witte, P., & Tyas, S. (2001). A new document on the deportation and murder of Jews during “Einsatz Reinhardt” 1942. ''Holocaust and Genocide Studies,'' 15(3), 468-486.</ref>

På 1990-tallet ble massegravene i Belzec undersøkt. I alt ble 33 massegravet påvist og disse hadde til sammen en kapasitet på over {{formatnum:40000}} m<sup>3</sup>. Den polske krigsforbryterkommisjonen anslo etter krigen på grunnlag av øyenvitner at minst {{formatnum:600000}} (hvorav 1000 ikke-jødiske polakker) personer ble transport til Belzec for å bli drept. Anslaget var blant annet basert på antall togvogner og antall personer i hver vogn i gjennomsnitt. Fra mars til oktober 1942 kom 1 til 3 transporter til Belzec med jevnt over 40 vogner hver og 100 personer i hver vogn. I tiden oktober-desember 1942 ble frekvensen redusert til to i uken.<ref name="ONeil" /><ref name="Pohl" />

Holocaust-forskeren [[Robin O'Neil]] mener at tallene trolig var høyere og at det var 120-150 personer i hver vogn. Ifølge O'Neil var ikke leirledelsen nøye med å føre oversikt over antallet ankomne. O'Neil tok utgangspunkt i stedene jødene ble fraktet fra i sitt anslag og kom da til {{formatnum:800000}}. Transportene til Belzec hadde ifølge O'Neil største omfang i august 1942 da knapt {{formatnum:200000}} ankom. O'Neil anslår at 96 % av jødene fra Galicia havnet i Belzec, mens 60 % av jødene i Krakow-distriktet endte i Belzec. Fra Lublin-distriktet havnet 40 % i Belzec og 40 % i Sobibor og 14 % i Treblinka.<ref name="ONeil">O'Neil, R. (1999). Bełżec: a reassessment of the number of victims. ''East European Jewish Affairs'', 29(1-2), 85-118.</ref> Dieter Pohl og Peter Witter kritiserer O'Neils beregninger og mener det ikke er grunnlag for høyere tall enn {{formatnum:600000}}.<ref name="Pohl">Pohl, D., & Witte, P. (2001). The number of victims of Belżec extermination camp: A faulty reassessment. ''East European Jewish Affairs,'' 31(1), 15-22.</ref>

Under opptak av dokumentarfilmen ''Belzec'' som ble vist på konferansen ''Les Juifs et la Pologne'' i Paris 13. januar 2005, fortalte lokalbefolkningen ved Belzec hvordan de grov opp området på jakt etter gull fra jødenes tenner. De grov seg ned under den mudrete sølen av forråtnelse som tyskerne alt hadde siktet med [[skurtreskere]] konfiskert fra bøndene, til der det fremdeles fantes hele knokler, og tok med seg hjem hele hodeskaller, slik at naboene ikke kunne se om de hadde funnet noe av verdi.<ref>[[#refGross|Gross, Jan T., s. ?]]</ref>