Redigerer Barokken (musikk) (avsnitt)

====Fransk opera====
[[Bilde:Armide Lully by Saint-Aubin.jpg|miniatyr|[[Jean Baptiste Lully|Lully]]s operaer var populære lenge etter hans død. Denne oppsetningen av ''Armide'' i Salle du Palais-Royal er fra 1761.]]
I Frankrike var opera ingen større suksess til tross for iherdige forsøk fra blant andre [[Jules Raymond Mazarin|kardinal Mazarin]]. Det ble imidlertid forandret av [[Jean Baptiste Lully]], som gikk bakveien via ballett.

Lully var opprinnelig fra [[Firenze]], men flyttet som ung gutt til Paris. Der var han med på å bygge opp både ballett og opera. Lully ble etter hvert ansatt av kong [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] etter at hans søster hadde brukt ham som fiolonist. Lully vokste med utfordringene, og skrev mange humoristiske stykker og balletter. Etter hvert samarbeidet Lully med Molière, og de lagde komiske balletter, med blanding av dans, skuespill og syngespill som ble kjent som [[tragédie lyrique]]. Ettersom disse i utgangspunktet intermezzoene – stykker plassert mellom aktene i for eksempel et teaterstykke – økte i popularitet, ble de også større og mer gjennomarbeidet.<ref>Side 144-145, Herresthal</ref> Ettersom Lully hadde svært stor suksess med kongen og også på egen hånd med sitt kammerorkester, kjøpte han seg eneretten til operaer. Dermed var det ingen konkurrenter til ham i perioden. I 1673 oppførte han sin første opera.<ref>Side 147, Herresthal</ref>

Lullys franske opera var preget av nøye utskrevede arier og resitativ, noe som ikke tillot mye improvisasjon. Han skrev operaene slik at de passet med fransk dagligtale. Enda operaene virket adskilt fra napolitansk opera, var det klart at de også var inspirert av dem. Lully la også mer vekt på den instrumentale åpningen til en opera, som han omdøpte fra sinfonia til overture. Han hadde en langsom-hurtig-langsom-inndeling der den første langsomme inndelingen hadde et melodisk, enstemmig tema, den hurtige delen en rask, kontrapunktisk melodi og den siste, og valgfrie, delen ofte gikk tilbake til første del igjen.<ref>Side 51-52, Nesheim</ref>

Fransk opera etter Lully fikk det vanskelig. Til tross for at Lully var død, fantes det grupper som helst så for seg at hans operaer skulle oppføres. Dette medførte at det ble svært blandet mottakelse for operaene til etterkommerne, som [[André Campra]], [[Pascal Collasse]], Henri Desmarets, Louis Lully, André Cardinal Destouches, [[Marin Marais]] og [[Élisabeth Jacquet de La Guerre]].<ref>[http://www.medieval.org/emfaq/velde/opera.htm «A Survey of Recorded French Opera (1670-1770)»] - ''Medieval.org''</ref> Det hjalp heller ikke for franske komponister at Ludvig XIV var påvirket av [[Françoise d'Aubigné, marquise de Maintenon|marquise de Maintenon]], og kuttet ut opera i denne perioden. I tillegg hadde italiensk musikk tatt mer over i perioden etter Lullys død da han ikke lenger kontrollerte musikken som kom inn i landet.<ref>Side 142-143, James R. Anthony: ''French Baroque Music from Beaujoyleux to Rameau'' (redaktør Reinhard G. Pauly), Amadeus Press, Portland (Oregon), 1997</ref>