Redigerer Avis (avsnitt)

==== Avisoppgjøret og endret avisstruktur ====
{{Utdypende artikkel|Avisoppgjøret}}
Etter andre verdenskrig forsøkte avisene å komme raskt i gang igjen.

[[Avisoppgjøret]] etter [[andre verdenskrig]] dreide seg dels om de tapene aviser som ble stanset under den tyske okkupasjonen led, dels om de inntektene aviser som fikk fortsette å komme ut fikk som følge av at det ble færre aviser på markedet.

I [[Trondheim]] var ''[[Dagsposten]]'' byens største avis før krigen brøt ut. Etter en frivillig nazifisering måtte avisen legge ned da freden kom.{{Tr}} ''[[Adresseavisen]]'' som hadde fått lov å komme ut med NS-redaktør overtok ikke bare lesere fra ''Dagsposten'', men også fra de to konkurrentene som ble stanset, venstre-avisa ''[[Nidaros (avis)|Nidaros]]'' og ''[[Arbeider-Avisen]]'' (DnA).{{Tr}} Tilsvarende eksempler fantes fra de fleste steder, og det generelle bildet var at de ikke-stansede avisene hadde overtatt betydelige markedsandeler og ikke bare økt opplaget betydelig, men også det viktige annonsemarkedet. Da fredsdagene kom, klarte de stansede avisene bare til en viss grad å tjene på det enorme suget etter nyheter.{{Tr}}

En kunne ganske raskt dele avisene i tre grupper, store byaviser med solid økonomi til å skape redaksjonelt innhold og opprette et finmasket distribusjonsnett, og aviser som var nest størst på utgiverstedet, som slet med dårlig økonomi og manglende konkurransekraft, og tredje gruppen, små [[lokalavis]]er som var alene om både sitt redaksjonelle marked, og om annonsemarkedet.