Redigerer Aurelianus (avsnitt)

==== Erobringen av det palmyrenske riket ====
[[Fil:Map of Ancient Rome 271 AD.svg|thumb|right|350px|Romerriket ved 271 e.Kr. før gjenerobringen av [[det palmyrenske riket]] i øst og [[det galliske riket]] i vest.]]
I 272 vendte Aurelianus oppmerksomheten mot de tapte østlige provinsene, det såkalte palmyrenske riket, styrt av dronning [[Zenobia]] fra den syriske byen [[Palmyra]].<ref>Krigen mot det palmyrenske riket er beskrevet i Zosimus, 1,50,1–1,61,1, og ''Historia Augusta'', Aurelianus, 22–31.</ref> Zenobia hadde hogd ut sitt eget rike som besto av [[Syria]], [[Palestina]], [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og store deler av [[Anatolia]]. Den syriske dronningen stoppet skiping av korn fra Egypt til Roma, og i løpet av uker begynte romerne å merke mangelen på brød. I begynnelsen hadde Aurelianus blitt anerkjent som keiser, og [[Vaballathus]], Zenobias sønn, holdt tittelen ''rex'' og ''imperator'' («konge» og «øverstkommanderende»), men Aurelianus besluttet å invadere de østlige provinsene så snart han mente at hans hær var sterk nok.

Anatolia ble gjenvunnet med enkelhet; hver eneste by, unntatt [[Bysants]] og [[Tyana]], overga seg til ham uten motstand. Tyanas fall førte til en [[legende]]: Aurelianus ødela hver eneste by som stilte seg i veien for hans autoritet, men han sparte Tyana etter å ha hatt møtt eller hatt en visjon om den store filosofen [[Apollonius av Tyana]] i en drøm. Apollonius skal ha vist seg for ham og sagt: «Aurelianus, om du vil herske, avstå fra blodet til de uskyldige! Aurelianus, om du vil erobre, vær nådig!» Uansett hva årsaken var, Aurelianus sparte Tyana fra plyndring og ødeleggelse fra sine soldater, og det betalte seg: flere byer underkastet seg da ryktet gikk at keiseren ikke ville hevne seg. I løpet av seks måneder sto hans hær foran portene av Palmyra. Byen overga seg da Zenobia forsøkte å flykte til det persiske [[Sasanideriket]]. Det palmyrenske riket opphørte å eksistere.

Til sist ble Zenobia og hennes sønn tatt til fange og tvunget til å gå gjennom Romas gater i hans triumftog. Da kornlagrene igjen ble fraktet til Roma kunne Aurelianus' soldater dele ut gratis brød til byens borgere, og keiseren ble hyllet som en helt av sine undersåtter. Etter et kortvarig sammenstøt med perserne og enda en trefning i Egypt mot usurpatoren [[Firmus]], måtte Aurelianus vende tilbake til Palmyra i 273 da byen gjorde opprør på nytt. Denne gangen viste han ingen nåde og lot sine soldater herje byen. Palmyra klarte aldri komme seg igjen etter disse ødeleggelsen. Flere æresbevisninger ble gitt til ham. Nå ble han kjent som ''Parthicus Maximus'' og ''Restitutor Orientis''.<ref name="re" />

Den rike provinsen Egypt ble også gjenvunnet. [[Brucheion]] (det kongelige kvarter) i [[Alexandria]] ble brent ned til grunnen. Denne delen av byen inneholdt [[biblioteket i Alexandria]], men hva som enn var igjen ble antagelig ødelagt eller kraftig skadet.