Redigerer Athabaskiske språk (avsnitt)

===Forsøk på interne klassifiseringer===
[[Fil:A smoky day at the Sugar Bowl--Hupa.jpg|thumb|Mann fra urfolket [[hupa]] i [[California]]. Disse urfolkene snakket språket [[hupa (språk)|hupa]], et [[Stillehavsathabaskiske språk|stillehavsathabaskisk språk]] som døde ut på 1960-tallet.{{byline|Foto: [[Edward S. Curtis]]|1923}}]]
[[Fil:Navajo_woman_&_child.jpg|thumb|[[Navaho|Navahokvinne]] med barnet i en [[komse]].]]
Ved siden av den tradisjonelle tredelingen, finnes det noen få komparative inndelinger av athabaskiske språk.<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/><ref name="Tuttle2004_72_74"/>

En aktuell klassifisering ble i 1997 presentert av den [[canada|canadiske]] [[lingvistikk|språkforskeren]] [[Keren Rice]] (1949–). Den ble brukt i en avhandling som utfordret et arbeide som [[Michael E. Krauss]] (1934–2019) og Jeff Leer publiserte i 1981.<ref name="Krauss1981"/> Krauss og Leer hadde tatt for seg systemet av [[sonanter]] i eyak, tinglit og nordathabaskiske språk i Alaska, som et ledd i rekonstruksjonen av urathabaskisk. I denne sammenheng hadde de benyttet et skille mellom sonanter som ikke er [[Nasaler|nasale konsonanter]] på den ene siden og [[Stemt konsonant|stemte]] [[frikativer]] på den andre siden.<ref name="Krauss1981"/> Rice argumenterte for at dette skillet var en kunstig konstruksjon, og at det dreide seg om ett og det samme, nemlig stemte frikativer.<ref name="Rice1997"/>

Modellen til Keren Rice var nesten utelukkende hennes eget skaperverk, selv om den noen ganger er blitt kalt «klassifiseringen til Rice–Goddard–Mithun».<ref name="Tuttle2004_73"/> Lignende modeller ble publisert i 1996 av [[Ives Goddard]] (1941–)<ref name="Goddard1996"/> og i 1999 av [[Marianne Mithun]] (1946–):<ref name="Mithun1999"/>

# Sørlige Alaska (2 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>
# Sentrale Alaska–Yukon (11 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>
# Nordvestlige Canada (11 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>
# Tsetsaut (1 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>
# Sentrale Britisk Columbia (4 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>
# Tsuut'ina/Sarsi (1 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>
# Kwalhioqua–clatskanai (1 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>
# Stillehavsathabaskisk (8 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>
# Apacheansk (8 språk)<ref name="Rice1997"/><ref name="Goddard1996"/><ref name="Mithun1999"/>

Grenene 1–7 er nordathabaskiske språk. I denne artikkelen er stillehavsgruppen (#8) delt opp i kategorier for Oregon-språk og California-språk. Dette er ikke blitt gjort av Rice.<ref name="Rice1997"/>

I gruppe #2 har hun betegnet «Holikachuk/Kolchan» som ét språk, mens vi i denne artikkelen omtaler dem som to ([[Holikachuk (språk)|holikachuk]] og [[kolchan]]). Videre omtaler hun øvre Kuskokwim som et eget språk, mens vi her har behandlet det som en dialekt og et annet navn på kolchan.<ref name="Rice1997"/>

Den sørlige gruppen (#9) burde kanskje kalles [[apache]]språk, men det moderne apachebegrepet utelukker [[Navahoer|navahoene]], selv om både [[språk]]et og [[kultur]]en er nært beslektet. I stedet bruker Rice begrepet ''apacheansk'' som fellesbetegnelse på denne språkgruppen.<ref name="Rice1997"/>

Rice deler heller ikke den sørlige gruppen opp i tre underkategorier slik det er gjort i denne artikkelen. Hun bruker «Mescalero–Chiricahua» som benevnelse på ét språk, mens vi her omtaler dem som to språk ([[Mescalero-chiricahua|mescalero]] og [[Mescalero-chiricahua|chiricahua]]). Hun nevner ikke [[vest-apache]], men omtaler de vest-apachiske dialektene [[Fort apachereservat|White Mountain-apache]], [[tonto-apacher|tonto-apache]] og [[San Carlos indianerreservat|San Carlos-apache]] som egne språk.<ref name="Rice1997"/>

Jeff Leer laget en annen klassifisering som vanligvis kalles «Leer-klassifiseringen»:<ref name="Tuttle2004_72_74"/>

# Alaskisk <ref name="Tuttle2004_72_74"/>
# Yukon <ref name="Tuttle2004_72_74"/>
# Britisk Columbia <ref name="Tuttle2004_72_74"/>
# Østlig <ref name="Tuttle2004_72_74"/> 
# Sørlige utkant <ref name="Tuttle2004_72_74"/>

I gruppe #1 har Leer slått sammen gruppene #1–2 hos Rice. [[Tutchone (språk)|Nordlig]] og [[sørlig tutchone]] har han imidlertid flyttet til gruppe #2. Liksom Rice omtaler han «Holikachuk/Kolchan» som ét språk, i stedet for to (holikachuk og kolchan) språk. <ref name="Tuttle2004_72_74"/>

I gruppe #2 har Leer inkludert språkene [[Tagish (språk)|tagish]], [[Tahltan (språk)|tahltan]] og [[kaska]] (i gruppe #5 hos Rice), såvel som [[tsetsaut]] (gruppe #4 hos Rice). Denne gruppen inneholder også nordlig og sørlig tutchone (fra gruppe #2 hos Rice), såvel som språkene sekani og [[Dane-zaa (språk)|dane-zaa]] (fra gruppe #3 hos Rice).<ref name="Tuttle2004_72_74"/>

Gruppe #3 hos Leer tilsvarer gruppe #4 hos Rice, bortsett fra at Jeff Leer har utelatt språket [[Nicola (språk)|nicola]].<ref name="Tuttle2004_72_74"/>

Gruppe #4 hos Leer tilsvarer gruppe #5 hos Rice, bortsett fra at Jeff Leer har utelatt språkene tagish, tahltan og kaska, og i stedet overført dem til gruppe #2.<ref name="Tuttle2004_72_74"/>

I gruppe #5 har han slått sammen de sørathabaskiske og stillehavsathabaskiske språkene (gruppe #8–9 hos Rice) med undergruppene [[kwalhioqua-clatskanie]] (gruppe #7 hos Rice) og Tsuutʼina hos de nordlige språkene (gruppe #6 hos Rice).<ref name="Tuttle2004_72_74"/>

Ingen av de to modellene har funnet noen signifikant støtte blant språkforskere, og detaljer omkring slektstreet til athabaskiske språk må betraktes som foreløbige. Språkforskerne [[Siri Tuttle]] og Sharon Hargus sa i 2004 at «vi anser ikke meningsforskjellene mellom de to modellene ... for å være endelig avgjort, og faktisk forventer vi diskusjoner omkring dem i en tid fremover».<ref name="Tuttle2004_74"/>

Den nordlige gruppen er spesielt problematisk når det gjelder intern organisering. Forsøk på vanlige kriterier som en [[Den komparative metoden|komparativ metode]] (sammenligne trekk fra to eller flere språk) og å finne systematiske [[fonetikk|fonetiske]] korrespondanser har feilet. Derfor har det vært vanskelig å finne veldefinerte undergrupper. De nordlige språkene har blitt kalt et «[[kohesjon (lingvistikk)|kohesivt]] kompleks» av språkforskeren Michael Krauss.<ref name="Krauss1973"/><ref name="Krauss1981b"/> Derfor kan [[stamtreteori]]en som modell for genetisk klassifisering vise seg å være uegnet. De sørlige språkene er mye mer homogene og er den eneste entydige undergruppe.

Det pågår diskusjoner om hvorvidt stillehavsgruppen er en gyldig slektsinndeling, eller om denne gruppens ulike språk er knyttet til forskjellige undergrupper i nordlig athabaskisk. Språket kwalhioqua-clatskanie (#7 hos Rice) er noen ganger blitt plassert i stillehavsgruppen. Krauss påviste i 1979 at kwalhioqua-clatskanie ikke tilhører denne kategorien. Språket er i beste fall en overgangsform, eller et nordlig språk med trekk fra stillehavsgruppen.<ref name="Krauss2005"/> Også Jeff Leer har sagt at språket har marginalt mer til felles med den nordlige gruppe enn med stillehavsgruppen.<ref name="Leer2005"/>

Nedtegnelsene i språket [[Nicola (språk)|nicola]] er så sparsommelige &ndash; Krauss omtaler dem som «for få og for elendige», til at man kan danne seg endelige konklusjoner om det. Nicola kan være en mellomform mellom kwalhioqua–clatskanai og [[chilcotin]].<ref name="Krauss2005"/>

Det er også begrenset dokumentasjon av språket tsetsaut, noe som gjør det vanskelig å plassere det innenfor de nordathabaskiske språk. Språkforskere har konkludert med at tsetsaut er beslektet med nabospråket tahltan. Dette gjelder likevel ikke på feltet [[hydronym]]er. Det primære [[suffiks]] for hydronymer i tsetsaut, som betegner «elv» eller «strøm», er *-ɢah. Dette suffikset deler tsetsaut med språkene sekani, dane-zaa og [[tsuutʼina]]. Tahltan, tagish, kashga (gruppe #3 hos Rice), samt nordlig og sørlig tutchone (gruppe #2 hos Rice), benytter det tilsvarende suffikset *-tuʼ.<ref name="Kari1996"/><ref name="Kari2003"/> Slike tvetydigheter gjør at tsetsaut plasseres innenfor en egen undergruppe i «klassifiseringen til Rice–Goddard–Mithun».

Det såkalte ''[[urheimat]]'' for de athabaskiske språkene er mest sannsynlig i [[Tananadalen]] i det østlige og sentrale Alaska eller det vestlige Yukon. Tre former for bevis støtter denne antagelsen. For det første kan urathabaskiske ord for «fjell», «snøsko», «reise med båt», «[[fjellrein]]», «[[islom]]», «[[kongelaks]]», etc. fortelle noe om kjennskap med et nordlig landskap. Det er mange [[homologi (antropologi)|homologier]] mellom urathabaskisk vokabular og arkeologiske funn på funnstedene [[Upward Sun River]], [[Swan Point]] og [[Broken Mammoth]].<ref name="Kari2011"/> 

For det andre ligger flere nordlige språk svært nær hverandre, men er lingvistisk sett svært forskjellige. En dyp differensiering blant nabospråk viser en lang tilstedeværelse i territoriet. Den nordlige gruppen inneholder de mest lingvistisk konservative språkene (spesielt [[koyukon (språk)|koyukon]], ahtna, [[Dena'ina (språk)|denaʼina]] og dakelh).<ref name="Leer1981"/>

For det tredje er eyak og tlingit, de to andre na-denè-språkene, også nordlige språk. De snakkes ved munningen av elven [[Copper (elv)|Copper]] i Alaska og ved kysten av det sørlige Alaska og Britisk Columbia.

Ved å bruke [[EDB]]-baserte [[Fylogenetikk|fylogenetiske]] metoder, foreslo Mark A. Sicoli og [[Gary Holton (språkforsker)|Gary Holton]] i 2014 ytterligere en modell for klassifisering, som utelukker de sørathabaskiske og stillhavsathabaskiske språkene.<ref name="Sicoli2014"/>

*''Tsetsaut''
*''Øvre kuskokwim (kolchan)''
*''Ahtna''
*''Dena'ina''
*Vest-Alaska (Koyukon)
**''[[Deg hi'tan (språk)|Deg xinag]]''
**''Holikachuk'', ''koyukon''
*Nordlige stillehavskysten (Oregon)
*Alaska-Canada-2
**''[[Gwich'in (språk)|Gwich’in]]''
**''Dogrib''
**''[[Slavey (språk)|Nordslavey]]''
**''[[Dakelh (språk)|Carrier]]'', ''dane-zaa'' (''Beaver'')
*Prærie-Apache
**''[[Tsuutʼina|Sarsi]]''
**Sørathabaskiske språk
*Alaska-Canada-1
**[[Tanana (språk)|Tanana]]
***''[[Øvre tanana]]''
***''Nedre tanana'', ''[[tanacross]]''
**Nordvestlige Canada
***''[[Hän Hwëch'in (språk)|Hän]]''
***''[[Slavey (språk)|Sørslavey]]'', ''kaska''
***''[[Chipewyan (språk)|Dene]]'', ''nordlig tutchone'', ''sørlig tutchone''

I 2020 kritiserte Igor Janovitsj dette polynetiske studium for å inneholde metodiske feil. Hans kritikk gikk på at det ikke var benyttet tilstrekkelig med rådata til å genere et robust tre som ikke var bygd opp av en på forhånd oppsatt modell.<ref name="Jenovitsj2020"/>