Redigerer Asker (avsnitt)

=== Automatisk fredede kulturminner ===
Per januar 2021 inneholder Riksantikvarens database [[Askeladden (kulturminnedatabase)|Askeladden]] 3325 registrerte [[kulturminne]]r i Asker kommune. Av disse har til sammen 2716 status som «automatisk fredet», «fjernet (automatisk fredet)» eller «uavklart». Av disse er nærmere én fjerdedel ikke datert nærmere enn til «[[Reformasjonen i Norge|førreformatorisk tid]]» (altså eldre enn 1537), eller oppgitt med «uviss» datering. 

Lokaliteter fra [[Steinalderen i Norge|steinalderen]] utgjør omtrent 10 % av de registrerte kulturminnene. Det store flertallet, 239 lokaliteter, er ikke datert nærmere enn til «steinalder». 36 lokaliteter er datert til [[Mesolitikum|eldre steinalder,]] og 13 lokaliteter er datert til [[Neolittisk tid|yngre steinalder]]. De viktigste funnkategoriene som er registrert fra steinalderen er «aktivitetsområder», «boplasser» eller «bosetningsspor». Det finnes også noen få forekomster av [[fangstgrop]]er og [[bogastelle]]r, og i Hurum finnes det [[megalitt]]graver og [[hellekiste]]graver fra yngre steinalder på henholdsvis [[Rødtangen]] og [[Verket]]. 

Funnene fra [[Bronsealderen i Norge|bronsealderen]] er færre; bare 15 lokaliteter er med sikkerhet datert til denne perioden. Kun i Hurum er det gjort funn av bronsegjenstander fra perioden. De fleste [[Gravrøys|gravrøysene]] som med noenlunde sikkerhet kan dateres til bronsealderen finnes også i Hurum, særlig langs kysten, samt på enkelte høye fjell og koller i innlandet. 
[[Fil:Gravminner Asker.png|miniatyr|Kart over registrerte gravhauger og gravrøyser i Hurum, Røyken og Asker.<ref>Datagrunnlag: Riksantikvaren.</ref>]]

Ti lokaliteter er også omtrentlig datert til «steinalder-bronsealder», og hele 82 stykker til «bronsealder-jernalder». Dette skyldes at mange typer fornminner, blant annet gravrøyser er vanskelige å datere nøyaktig, men forekom i lange tidsrom. Bosetningsspor i form av blant annet [[Kokegrop|kokegroper]] og [[stolpehull]] forekommer fra både bronsealderen og jernalderen. Mellom Holmsbu og Rødtangen finnes et [[Skålgroper|skålgropfelt]] som trolig stammer fra bronsealderen, mens en skålgrop på Huseby i Røyken ikke kan dateres nærmere enn til bronsealder eller eldre jernalder. 

Kulturminnene fra [[Jernalderen i Norge|jernalderen]] utgjør omtrent 40 %. Den høye andelen skyldes hovedsakelig at [[gravhaug]]er og gravrøyser fra denne tiden er en lett synlig, og godt registrert kategori av kulturminner. Det er registrert 681 gravhauger og 203 gravrøyser i kommunen. Den nøyaktige dateringen av de fleste av disse er imidlertid uviss, fordi bare et fåtall av gravhaugene og gravrøysene har blitt utgravd. Fra jernalderen antar man også at [[Bygdeborg|bygdeborgene]] på Engenekollen i Hurum, Tjuvkollen i Røyken og Semskollen og Skaugumåsen i Asker stammer. 

128 lokaliteter er omtrentlig datert til «jernalder-middelalder». Mange [[hulvei]]er, som ofte er vanskelige å datere nøyaktig, faller inn under denne kategorien. Blant de viktigste gamle veifarene er [[Sandsstien]] i Hurum og den såkalte [[Oldtidsvegen i Røyken|Oldtidsveien]] i Røyken, som begge var tverrforbindelser mellom Oslofjorden og Drammensfjorden. 

Litt under 10 % av lokalitetene er datert til [[middelalderen]]. Det store flertallet av disse er [[Rydningsrøys|rydningsrøyser]] og dyrkningsspor som er datert i forbindelse med arkeologiske registreringer. 

Kulturminner yngre enn [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] (1537) er ikke automatisk fredet etter [[kulturminneloven]] (med visse unntak). Det er registrert 184 lokaliteter yngre enn reformasjonen i vernekategoriene «automatisk fredet», «fjernet (automatisk fredet)» eller «uavklart». Blant disse er det en del skipsfunn og [[ballast|ballastrøyser]] under vann, [[tuft|hustufter]], rydningsrøyser og steingjerder, veifar og tradisjonslokaliteter, samt spor etter produksjon som [[Gruvedrift|gruver]], [[dagbrudd]], [[kullgrop]]er, [[kullmile]]r og [[kalkovn]]er.