Redigerer Arabisk (avsnitt)

== Historie ==
I den arabiske språkhistorien deles utviklingen av det arabiske språket i to eller tre utviklingsfaser. ''al-jahiliyya'' (ignoransens periode) betegner språksituasjonen før islam. ''al-arabiyyatu al-fuṣḥâ'' (Det klare arabiske språket) eller ''fuṣḥâ at-turâth'' er det klassiske arabiske språket, brukt i [[Koranen]] og [[Hadith]] og i skriftlig og formell arabisk i den tidlige islamske perioden. Språket var ikke standardisert før åpenbaringen av Koranen. Moderne arabisk blir av og til omtalt som et eget språkhistorisk stadium også i den arabiske språkforskningen, ''fuṣḥâ al-hadîth''. Dette begrepet er tilsvarende det vestlige språkforskere kaller '''Modern Standard Arabic''' (moderne standardarabisk), eller forkortet til MSA.

Det er uenighet om hvorvidt det koranske språket tilsvarer talemålet til beduinene i Hijjaz-området under den islamske profeten Mohammeds levetid. Vestlige språkforskere vil hevde at Koranen lå nært en samtidig poetisk standard (høyspråk), mens det tradisjonelle islamske synet er at Koranen ble åpenbart slik stammene i Mekka snakket. Det fantes dialektalske forskjeller mellom stammene i øst- og vest-arabia, noe som også kommer til syne i ''jahiliyya''-litteraturen.

Under den [[islamske ekspansjonen]] spredte det arabiske språket seg til områder der arabisk tidligere ikke ble snakket. Gradvis erstattet arabisk lokale talemål, blant annet i Syria, Irak og Egypt og senere delvis i Nord-Afrika. De første arabiske dialektene skal ha oppstått i militærgarnisonene der de islamske hærene forskanset seg. Språket ble forenklet og tok opp i seg ord og uttrykk fra de lokale talemålene. Dette ses blant annet i Egypt, der mange ord og uttrykk på egyptisk dialekt er hentet fra det [[koptisk språk|koptiske]] språket.

Videre oppsto det etter hvert et skille mellom dialektene i byene og i nomadestammene. Dette skillet blir på arabisk kalt ''ḥâydari'' og ''biddawi'' («sivilisasjonsspråk» og «beduinspråk»). Dialektene kan i  mange situasjoner skille seg sterkt både syntaktisk og morfologisk fra standardarabisk. I dag mener enkelte språkforskere å se tendenser til at de arabiske dialektene nærmer seg hverandre på grunn av felles massemedia, blant annet film og satellitkanaler i den arabiske verden. Den egyptiske filmindustrien og musikk-kanalene er ofte siterte eksempler. Samtidig er mange av dialektene utenfor byene i nedgang på grunn av sterk [[urbanisering]] i de fleste områdene av den arabiske verden.