Redigerer Antisemittisme (avsnitt)

====Nazistene i Tyskland====
{{se også|Tysklands historie (1933–1945)}}
Den nazistiske ideologien bygget på såkalt «[[apokalypse|apokalyptisk]] antisemittisme» som innebar en forestilling om en pågående eksistenskamp med «jødisk ånd», «jødisk verdensmakt» og jødene som «blodsfellesskap». En slik apokalyptisk antisemittisme handlet om mer enn hat og fordommer, som en fortolkningsramme for historiske hendelser. Nazistene skapte en forestilling om at «den internasjonale jødemakten» tilskyndet stormaktene til krig mot Tyskland for å knekke tyskerne og deres kultur, og [[andre verdenskrig]] kunne da fremstilles som en kamp mellom «det germanske» og «det jødiske». Denne verdensanskuelsen uttrykkes i ''[[Mein Kampf]]'' og Hitlers taler. [[NSDAP]]s partiprogram (vedtatt i 1920 og ikke senere endret) slo fast at nasjonalsosialistene skulle «bekjempe den jødisk-materialistiske ånd i oss og utenfor oss». Ifølge nazistene var «den jødiske ånd» skyld i fremveksten av det moderne og urbane samfunnet (med fallende fødselstall), samt [[likestilling|kvinnefrigjøring]], [[humanisme]], [[melankoli]], [[psykoanalyse]], kommunisme, sosialisme, demokrati, liberalisme, kapitalisme, [[abstrakt kunst]], [[jazz]] og moraloppløsning. Nazistenes antisemittiske konspirasjonsteoretiske forestillinger hadde til dels røtter i middelalderen og kristne antijudaiske ideer om jødene som «giftblandere» og «kristusmordere». Hitler hevdet selv at møtet med Wien gjorde ham til antisemitt.<ref>[https://cupola.gettysburg.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=2017&context=student_scholarship Madeleine Neiman: ''An education in hate'']</ref> Ifølge [[Saul Friedländer]] var nazistenes antisemittisme basert både på forestillinger om biologisk rase (rasisme) og på historiske myter om jødene. I tillegg til et rasistisk element var nazistenes antisemittisme konspirasjonsteoretisk. De slaviske folkene i Øst-Europa ble av nazistene også betraktet rasistisk.<ref name="Syse">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-10|tittel=Nazisme uten antisemittisme - Om fremstillingen av nazismen i norske skolebøker|besøksdato=2022-05-13|forfattere=Syse, Harald|dato=25. mai 2016|språk=no|verk=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-10}}</ref>

Etter [[valget i Tyskland juli 1932]] ble Hitler intervjuet av den britiske avisen ''[[The Times|Times]]'' og uttalte der at NSDAP ikke var et antisemittisk parti, men gikk inn for «Tyskland for tyskere». Hitler fremholdt at jødene ville bli behandlet ut fra sin holdning til NSDAP, mens jøder som støttet [[bolsjevisme]]n, ville bli behandlet som fiender.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv2t4ds5|tittel=Raphael Lemkin and the Concept of Genocide|etternavn=Irvin-Erickson|fornavn=Douglas|dato=2017|utgiver=University of Pennsylvania Press|isbn=978-0-8122-4864-7|ref={{SfnRef|Irvin-Erickson2017}}}}</ref>

Jødene fikk skylden for marxismen og [[den russiske revolusjon]], men også for [[kapitalisme]]n, av nazistene ofte kalt «plutokratiet» (rikmannsveldet). «Jødeplutokratiet» var en [[metafor]] for England og «jødebolsjevismen» for [[Sovjetunionen]].<ref>Ingebjørg Aasta Erikstein: ''Antisemittisme er selvforsvar'' (s. 5)</ref> Kapitalismen var skyld i at [[middelklasse]]n mistet sparepengene sine under krisen i 1923. Innholdet i [[Sions vises protokoller]], opprinnelig et skrift forfattet av tsarens hemmelige politi for å sverte jødene i Russland, ble brukt i propagandaen. Der ble det hevdet at jødene hadde en hemmelig plan med det mål å ta makten i hele verden.<Ref>Hansen mfl. (2008) s.294</ref><ref>Hansen, S. O., A. Bakkerud, H.-J. Hagen, O. Hamran, A. K. Jacobsen og T. Heum (2008): ''Mennesker i tid 2. Verden og Norge etter 1750.'' Oslo: Cappelen Damm.</ref> Ifølge ledende forskere som Saul Friedländer, Jeffrey Herf, Michael Wildt og [[Christopher Browning]] trodde nazistene i stor utstrekning på sin egen propaganda om jødene som en eksistensiell trussel.<ref name="Syse" /> Utgivelser som ''[[Der Stürmer]]'' forsøkte å utbre antisemittiske holdninger, og man fikk småvers som skulle minne om gamle visdomsord.