Redigerer Antikkens Hellas (avsnitt)

== Samfunn ==
=== Demokratiets opprinnelse ===
{{utdypende artikkel|Athenske demokrati}}
Demokratiets stamfar var [[Solon]], som virket som statsmann og poet i Athen rundt år 600-550 f.Kr. Før dette ble Athen styrt av menn fra ledende slekter i lavlandet. På Solons tid var vilkårene modne for en ny maktfordeling. Athen hadde på denne tiden 5 samfunnsklasser. Øverst var ''pentakosiomedimnoi'' (de som hadde gårder som kunne produsere 500 mål med korn eller produkter av lignende størrelse), ''hippeis'' (de som hadde råd til hester og kavaleriutstyr). Under disse to overklassene var det så to mellomklasser: ''zeugitai'' (de som hadde råd til våpen, og således kunne delta i infanteriet) og t''hetes'' (som ikke hadde råd til dette). Disse to mellomklassene gikk under fellesbetegnelsen «demos» (folket). Under disse 4 klassene kom [[slave]]ne.

I det nye demokratiske systemet fikk demos visse begrensede demokratiske rettigheter. Solon uttrykte dette slik: «Jeg gav til demos så mye privilegier som var nødvendig for dem, slik at de ikke ble fratatt æren sin eller forsøkte å ta mer etter den» ... «demos følger best lederne sine når de ikke er drevet av vold og ikke får for frie vilkår.»

På Solons tid var det imidlertid langt fra noe demokratisk samfunn. Demokratiet ble ikke innført før [[Kleisthenes]] fikk gjennom sine reformer i [[508 f.Kr.]]

=== Institusjoner i det athenske samfunnet ===
Athen stod på mange måter i kulturell og politisk opposisjon mot Sparta. Athen var en av de mange greske polisstatene som hadde gått gjennom sin periode med tyranni og gått videre til demokrati.

Den grunnleggende maktinstansen i Athen var Folkeforsamlingen, som var et allmøte der alle frie athenske borgere over 19 år kunne komme med lovforslag,{{tr|18 år? Hvilke kilder sier dette? Er det forskjellige meninger om det?}} debattere, og stemme for eller mot nye lover. Folkeforsamlingen kom sammen ca. 40 ganger i året. Med loddtrekning i Folkeforsamlingen ble Rådet på 500 menn, over 30 år, valgt til å sitte ett år. Disse mennene skulle forberede saker før folkeforsamlingen kom sammen. Årsaken til at det ble trukket lodd om hvem som skulle sitte i rådet, var at mektige borgere ikke skulle kunne tvinge til seg stemmer og maktposisjoner. Athenerne så på loddtrekning som den høyeste demokratiske valgformen.

=== Samfunnsstruktur ===
[[Fil:Black slave Louvre Br361.jpg|miniatyr|En [[Nubia|nubisk]] slave i [[Gresk-romersk Egypt]]]]
Bare frie mennesker kunne oppnå borgerskap og full beskyttelse fra loven i en polis. I de fleste bystatene, i motsetning til [[antikkens Roma]], ga ikke sosial prominens privilegier. For eksempel, å bli født inn i en spesiell familie ga ingen særegne privilegier. Noen ganger hadde familier kontroll over religiøse funksjoner, men det ga nødvendigvis ikke mer makt på den politiske arenaen. I Athen var befolkningen delt inn i fire forskjellige sosiale klasser, basert på formue. Folk kunne skifte klasse om de tjente mere penger. I Sparta, derimot, ble alle mannlige borgere gitt tittelen «lik» da de ble ferdige med utdanningen. De spartanske kongene kom, imidlertid, kun fra to familier. 

[[Slave]]r hadde ingen makt eller status. De hadde rett til å ha egen familie og egen eiendom, men hadde ingen politiske rettigheter. Innen [[600 f.Kr.]] hadde [[slaveri]] spredt seg i [[Hellas]]. Innen [[500 f.Kr.]] utgjorde slavene en tredjedel av befolkningen i enkelte bystater. Slaver utenfor Sparta gjorde nesten aldri opprør fordi de bestod av alt for mange forskjellige nasjonaliteter og var for spredt til å organiseres.

De fleste familier eide slaver som hushjelp eller arbeidere og til med fattige familier kunne eie en slave eller to. Slaveeierne hadde ikke lov til å slå eller drepe sine slaver. Eierne ga ofte løfte om å befri sine slaver, som en motiveringsfaktor for at slavene skulle arbeide hardere. Befridde slaver ble, i motsetning til i [[antikkens Roma]], ikke borgere, men ble blandet inn i [[metoik]]populasjonen, som inkluderte folk fra utlandet og andre bystater som offisielt hadde lov til å bo bystaten.

Bystatene hadde også sine slaver. Disse offentlige slavene hadde større grad av uavhengighet enn slavene som var eid av private familier. De offentlige slavene levde for seg selv og utførte spesielle oppgaver. I Athen ble offentlige slaver opplært til å se etter falskmyntneri, mens tempelslavene jobbet som tjenere for templets gud.

Sparta hadde en spesiell type slaver, kalt [[helot]]er. Helotene var greske krigsfanger som var eid av staten og utpekt til familiene. Helotene dyrket mat og gjorde husarbeid, slik at de spartanske kvinnene kunne konsentrere seg om å oppdra sterke barn, mens mennene kunne vie sin tid til å bli opptrent som [[hoplitt]]er. Helotene ble dårlig behandlet og gjorde ofte opprør.

=== Dagligliv ===
{{utdypende artikkel|dagligliv i antikkens Hellas}}

I bystatene levde folk enten i lave leilighetsbygninger eller i privatboliger, avhengig av familieformuen. Større hus, offentlige bygninger og templer var oppstilt rundt [[agora]]en. Folk bodde også i små landsbyer og gårdsbruk rundt bystaten. I Athen bodde flere folk utenfor bymurene enn innenfor (det er beregnet at av en befolkning på fire hundre tusen, bodde 160 tusen innenfor bymuren, noe som er et stort antall for et preindustrielt samfunn). 

En ordiner gresk husstand var liten sammenlignet med en moderne sådan. Den inneholdt vanligvis soverom, lagerrom, og et kjøkken plassert rundt en liten innvendig gårdsplass. Gjennomsnittstørrelsen, på [[400-tallet f.Kr.]], 230&nbsp;m², var mye større enn hos noen av samtidens sivilisasjoner.

En husholdning bestod vanligvis av et sett med foreldre og deres barn. Menn var ansvarlig for å skaffe familien arbeidskraft og investeringer i land og handel. Kvinnen var ansvarlig for husholdningens varer og slaver. Slavene hadde ansvaret for matlaging, vann, oppvask og barn. Mennene hadde egne rom for gjester, for fremmede, mannlige besøkende hadde ikke lov å være i rom der kvinner og barn oppholdte seg. Velstående menn inviterte ofte venner til [[symposion]]. Lys kom fra olivenoljelamper, mens varmen kom fra trekullfyrfat. Møblene var enkle og sparsommelige, og var stort sett trestoler, bord og senger.

Størstedelen av den greske befolkningen jobbet med jordbruk, trolig rundt 80&nbsp;%, som er vanlig i alle før-industrielle sivilisasjoner. Jorden i Hellas er fattig og regn forekommer i liten skala. Forskning tyder imidlertid på at klimaet har endret seg litt siden [[oldtiden]], men uansett var det nødvendig å ofte vende jorden og bedrive luking. Okser ble trolig brukt under pløying, men de aller fleste oppgaver ble etter all sannsynlighet gjort med håndkraft. Den greske bonden ville helst produsere et overskudd, slik at han kunne bidra til fester, og for å kunne kjøpe fisk, salt og metall.

[[Fil:Hippocrates.jpg|miniatyr|300px|[[Hippokrates]] blir ofte regnet for å være «medisinens far»]]

Maten i den gamle, greske verden var simpel. Fattige mennesker spiste vanligvis bare [[grøt]], tilsatt [[Løkfamilien|løk]], [[grønnsaker]], og [[ost]] eller [[olivenolje]]. Det var få som spiste kjøtt regelmessig. Bakeriene solgte nybakte brød hver dag, mens små boder sto for tilbehør. [[Vin]] fortynnet med [[vann]] var den mest foretrukne drikken.

Klærne i den antikke, greske verden forandret seg lite over tiden. Både menn og kvinner gikk i løse ''[[peplos]]'' og tunika. Disse klærne hadde ofte et fargerikt design, og ble festet med et belte. Folk hadde på seg kapper og hatter i kaldt vær, og i varmere vær ble lærstøvler erstattet med sandaler. Kvinner gikk med juveler og kosmetikk, spesielt pulverisert bly, som gav dem en blek hudfarge. Menn hadde skjegg helt til [[Aleksander den store]] førte barbering inn på moten.

Medisinen i antikkens Hellas var svært begrenset i forhold til i dag. [[Hippokrates]] klarte å skille overtro fra medisinsk behandling i det 5 århundre f.Kr. Urtemedisin ble brukt som smertestillende, og leger var i stand til å utføre visse former for kirurgi. De hadde imidlertid, ingen kur for infeksjoner, så friske folk kunne dø av lette sykdommer i alle aldre.

For å holde seg i form og være klar for militærtjeneste, trente menn hver dag. De aller fleste bystater hadde minst et ''[[gymnasium]]'', et treningsbygg som både hadde løpebane, basseng, forelesningssal og park. I de fleste byer, bortsett fra Sparta, var gymnasiene åpen kun for menn, og øvelsene ble gjort uten klær(derav ''gymnasium'', som er fra gresk: ''gymnos'', som betyr «naken»).

Bystatsfestivaler stod for mye av underholdningen. Der ble guder æret gjennom konkurranser, innen [[musikk]], [[drama]] og [[poesi]]. Athenerne hevdet at deres by hadde en festival omtrent annenhver dag. Store panhellenske festivaler ble holdt i [[Olympia (Hellas)|Olympia]], [[Delfi]] og [[Nemea]]. Atleter og musikere som vant disse tevlingene ble rike og berømte. Den mest populære og kostbare konkurransearten var stridsvognsløp.

=== Utdanning ===

[[Fil:La scuola di Atene.jpg|miniatyr|300px|[[Rafael]]s maleri av Platons Akademi, [[Skolen i Athen]].]]

I store deler av den greske verden, bortsett fra Sparta, var utdanningen et privat anliggende, og det var bare de aller rikeste som hadde råd til å ansette en lærer. I den hellenistiske perioden, ble imidlertid noen offentlige skoler etablert. Guttene lærte å lese, skrive og sitere litteratur; de lærte også å synge, og å spille et instrument, i tillegg til den atletiske treningen for militærtjeneste. De studerte ikke for en karriere, men for å bli gode byborgere. Jenter lærte også å lese og skrive, i tillegg til enkel aritmetikk, slik at de kunne holde orden på husholdet. 

Bare de aller færreste hadde muligheten til en utdanning etter barndommen. En viktig del av en rik tenårings utdanning var et kjærlig forhold til en eldre mentor. Tenåringen lærte ved å høre på sin mentor snakke om politikk i [[agora]]en, ved å hjelpe han med sine offentlige gjøremål, trene med ham i gymnasiet, og ved å være med på symposier. De rikeste studentene fortsatte utdanningen på universitetet. Disse universitetene var organisert av berømte lærere. Noen av Athens mest berømte universitet var [[Lyceum]] og [[Akademi]]

===Matematikk og filosofi===
Grekerne leverte viktige bidrag til utviklingen av både [[filosofi]]en og [[matematikk]]en, og mange av de store grekerne fra denne tiden var både matematikere og filosofer. Den første greske matematikeren som nevnes i historiske kilder var [[Tales fra Milet]]. Han regnes også som den første greske filosofen og vitenskapsmannen generelt. En av de mange historiene som er nedtegnet om Tales, er at han ved hjelp av beregninger kunne forutsi en solformørkelse i [[585 f.Kr.]]<ref>Katz, 1998, s. 48</ref> Han ble også kreditert oppdagelsen av at diameteren deler sirkelen i to like store deler og at to vinkler i en likebent trekant er like store. 

[[Fil:Euclid statue, Oxford University Museum of Natural History, UK - 20080315.jpg|miniatyr|venstre|Euklid av Alexandria]]
Den greske matematikeren som er best kjent i dag er nok [[Pythagoras]]. Pythagoras var fra øya [[Samos]] like ved kysten av dagens [[Tyrkia]], og han slo seg etter hvert ned i en liten gresk by i det sørlige Italia. Her hadde han en gruppe disipler rundt seg, og denne gruppen ble senere kalt pytagoreerne. Dette var en religiøs og filosofisk skole som det er knyttet mange historier og myter til. Pytagoreerne var svært opptatt av [[tall]], og Pythagoras blir ofte tillagt utsagnet: «Alt er tall». Pythagoras oppdaget også forholdet mellom harmoniske toner i [[musikk]]en.

Det viktigste bidraget de gamle grekerne hadde til matematikken var nok likevel innføringen av det [[matematisk bevis|matematiske beviset]]. Tidligere sivilisasjoner hadde også hatt en høyt utviklet matematikk, men da stort sett i form av mer eller mindre velutviklete [[algoritme]]r (oppskrifter) for å løse bestemte problem og gjøre ulike utregninger. For de greske matematikerne var det ikke lenger nok bare å regne seg frem til en numerisk løsning på problemene, en måtte også bevise at svaret var riktig. Mesteparten av den greske matematikken ble samlet av [[Euklid av Alexandria|Euklid]] i hans verk [[Euklids Elementer|''Elementer'']]. Her ser vi for første gang en strengt oppbygd matematikk som starter med noen [[definisjon]]er og [[aksiom]]er, og ut fra disse blir alle de matematiske setningene bevist. Dette verket har stor betydning for utviklingen av matematikken, og det har blitt brukt som læreverk i [[geometri]] ved universitetene helt frem til vår tid.

Noen mener at den største greske matematikeren var [[Arkimedes]]. I dag er Arkimedes regnet som en av de tre store matematikerne gjennom tidene, sammen med [[Isaac Newton]] og [[Carl Friedrich Gauss]].

Ifølge [[Plutark]] ble Arkimedes drept av en romersk soldat mens han skrev matematiske formler i sanden. Arkimedes er forøvrig kjent for å ha oppdaget loven om legemers oppdrift i væske. I forbindelse med denne oppdagelsen sies det at han skal ha løpt naken gjennom gatene mens han ropte «Eureka!» («Jeg har funnet det!») – henrykt over oppdagelsen.

Arkimedes skal ha vært den først som har kommet med summasjonen av en geometrisk rekke, med forhold 1/4:

:<math> \sum_{n=0}^\infty 4^{-n} = 1 + 4^{-1} + 4^{-2} + 4^{-3} + \cdots = {4\over 3} \; . </math>