Redigerer Antibiotika (avsnitt)

== Resistens == 
Etterhvert som bruken av antibiotika har tiltatt, har det oppstått stadig større problemer med såkalt [[antibiotikaresistens]] eller motstandsdyktighet. Slik resistens medfører at de vanlige antibiotiske midlene ikke lenger er virksomme.

Ved dyrkning av en bakterieprøve skilles først ut forskjellige typer bakterier. Deretter kan hver bakteriestamme fra prøven gå igjennom [[resistensbestemmelse]] som viser om bakterien er følsom eller resistent mot forskjellige aktuelle antibiotika.

Det antas at den genetiske koden som gir antibiotikaresistens har sin opprinnelse i det naturlige miljø der ulike mikroorganismer benytter antibiotika i sin innbyrdes "krigføring". Resistens kan enten forekomme gjennom spontane [[mutasjon]]er i bakteriens [[genom]] eller ved at bakterien får andre bakteriers resistensgener gjennom en av tre mekanismer:

[[Konjugasjon (biologi)|Konjugasjon]] - 
Overføring av [[plasmid]]er mellom bakterier (skjer normalt mellom kroppens egen normalflora og fremmede bakterier)

[[Transformasjon (biologi)|Transformasjon]] - 
Opptak av fritt DNA fra døde bakterier i nærheten

[[Transduksjon]] - 
Overføring av gener mellom bakterier gjennom en bakteriofag, dvs et bakterievirus

Den stadige økningen i antalle motstandsdyktige bakterier som følge av antibiotikabruk bør føre til at legene bare skriver ut resepter på antibiotika når det er nødvendig, og at det om mulig brukes såkalte smalspektrede antibiotika. I Norge lå antibiotikabruken stabilt fra 1993&ndash;2004, men har steget med 6&nbsp;% årlig fra 2004. Norge har lenge hatt lite resistensproblematikk sammenliknet med andre europeiske land, men større reiseaktivitet har ført til økt import av resistente bakterier.<ref>{{ Kilde artikkel| forfatter=K. Eliassen, A. Fetveit, P. Hjortdahl, D. Berild, og M. Lindbæk| tittel=Nye retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten| publikasjon=Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2330-4| språk=| utgivelsesår=| dato=| bind=| nummer=| side=| url=http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1748982| doi=| pmid=| isbn=| issn=| kommentar=| url-status=død| arkivurl=https://archive.today/20130112104552/http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1748982| arkivdato=2013-01-12}}
</ref>

Det er risikofritt å ta antibiotika så lenge man tar hele dosen, på nøyaktig foreskrevet tid. Ved hver antibiotikabehandling som ikke tar livet av 100 prosent av bakteriene er det bakteriene som har den største motstandskraften som overlever. Dette kan skje om behandlingen avbrytes for tidlig eller om dosen er for lav. Da er det stor risiko for at man blir syk igjen (de overlevende bakteriene er resistente mot den tidligere medisinen og da må en ny medisin benyttes). Det er også en fare for at samme effekt kan oppstå ved at bakterier utsettes for små mengder antibiotika fra søl, rester av antibakterielle rengjøringsmidler eller urin og avføring fra antibiotikabehandlede. Gjennom et slikt utvalg øker bakteriestammens resistens. Viktige tiltak for å forebygge resistens er å minke den totale bruken av antibiotika og å sørge for at antibiotikabehandlinger ikke avbrytes for tidlig.