Redigerer Anne Boleyn (avsnitt)

=== Henrettelsen ===
George Boleyn og de andre tiltalte mennene ble henrettet den 17. mai. Bestyreren av fengselet rapporterte at Anne tilsynelatende var glad og klar til å si farvel til livet. Hun skal etter sigende ha sagt da hun fikk høre at kongen hadde dømt henne fra brenning til halshogging og ansatt en sverdmann fra Calais (for at dronningen ikke skulle bli skilt fra sitt hode med en ordinær øks): «Han skal ikke ha store vanskeligheter for jeg har en liten nakke. Jeg skal bli kjent som La Reine sans tête (den hodeløse dronning)».{{Trenger referanse}}

De kom for å hente Anne om morgenen den 19. mai for å frakte henne til [[Tower Green]], slik at hun skulle slippe nedverdigelsen av en offentlig henrettelse. Fengselets konstabel skrev dette om henne:

:''«Denne morgenen sendte hun for meg slik at jeg kunne være med henne da hun mottok Den Gode Herre'' (motta nattverd), ''med den hensikt at jeg skulle høre henne tale, slik at hennes uskyld alltid skulle være klar. Og i skrivet som hun sendte for meg, og da jeg kom til henne sa hun, «Herr Kingston, jeg hører at jeg ikke skal dø før klokken 12, og jeg beklager meget derfor at jeg tenkte å være død ved den tid og hinsides min smerte». Jeg fortalte henne at det ikke ville bli noen smerte, det var så lite. Og da sa hun «jeg hører de sier at bøddelen skal være flink, og jeg har en liten nakke», og deretter la hun hendene sine på den og lo hjertelig. Jeg har sett mange menn og kvinner bli henrettet, og at de har alle vist stor sorg, og i min kjennskap hadde den damen stor moro i døden. Herre, hennes sykehuskurator er hele tiden med henne, og har vært der siden klokken to etter midnatt.»''{{Trenger referanse}}

Anne bar et «rødt underskjørt under en løs, mørkegrå langkjole av damask trimmet i pels». Hennes mørke hår var bundet opp og hun bar sitt sedvanlige franske hodeplagg. Ved skafottet ga hun en kort tale:

:''«Gode kristne folk, jeg er kommet hit for å dø i henhold til loven, og ved loven er jeg dømt til å dø, og derfor vil jeg ikke tale imot det. Jeg er kommet hit ikke for å anklage noen mann og heller ikke for å tale noe imot det, ettersom jeg er anklaget og dømt til å dø, men jeg ber Gud bevare kongen og sørge for at han regjerer lenge over dere, for en mer vennlig eller en mer barmhjertig prins har det aldri vært, og til meg har han kun vært god, en vennlig og regjerende herre. Og om hvem som helst vil blande seg i min sak, krever jeg at de dømmer for det beste. Og derfor vil jeg forlate denne verden og dere alle, og jeg ønsker av hele mitt hjerte at dere ber for meg. O Herre vis nåde til meg, til Gud overlater jeg min sjel.»''{{Trenger referanse}}

Hun bøyde seg deretter i stående posisjon forover ettersom i henhold til franske henrettelser med sverd var det ikke behov for en blokk. Hennes siste bønner besto av at hun gjentok «Til Jesus Kristus overgir jeg min sjel; Herre Jesus, motta min sjel!» Hennes hoffdamer fjernet hennes hodeplagg og bant et bind for øynene hennes. Henrettelsen var rask og besto av ett eneste hogg. I henhold til en fortelling var sverdmannen så merket av henne at han sa «Hvor er mitt sverd?» og deretter øyeblikklig hogde hodet av henne slik at hun skulle tro at hun hadde en kort stund til å leve og således ikke merke at sverdet kom susende mot henne.

På andre siden av elven spaserte den [[Skottland|skotske]] reformatoren [[Alexander Alesius]] sammen med Thomas Cranmer i hagen ved [[Lambeth Palace]]. De hørte kanonen fyre fra Tower of London og således signalisere at Anne Boleyns liv var avsluttet, og erkebiskopen skottet opp og proklamerte: «Hun som har vært dronning av England på jorden vil i dag bli en dronning i himmelen». Han skal deretter ha satt seg på en benk og grått.

Regjeringen hadde glemt å skaffe en skikkelig kiste for Anne og hennes lik og hode ble lagt i en pilkiste og gravlagt i en umerket grav i kapellet i [[St Peter ad Vincula (London)|St Peter ad Vincula]]. Hennes lik ble senere identifisert ved en renovasjon av kapellet under dronning [[Victoria av Storbritannia|Victoria]], og hennes siste hvilested er nå merket i marmorgulvet. [[Katarina Howard]] skulle senere også bli gravlagt her.

Anne var dronning i bare 1000 dager.