Redigerer Angevinriket (avsnitt)

=== Skottland ===
[[Fil:William I Perth 1174 73001306.jpg|thumb|250px|Mynter preget av Vilhelm I av Skottland]]
Henrik II møtte [[Malcolm IV av Skottland]] i [[1167]] i spørsmålene om [[Grevskapet Cumberland|Cumberland]], [[Westmorland]] og [[Northumberland]], tidligere erobret av hans bestefar [[David I av Skottland|David I]]. I [[1149]], før Henrik II ble mektig, hadde han gitt en ed til David om at landene nord for [[Newcastle]] skulle tilhøre kongen av Skottland til evig tid. Malcolm minnet ham om denne eden, men Henrik II føyde seg ikke. Det er ingen bevis for at henrik fikk en dispersjon fra paven denne gangen, slik [[William av Newburgh]] sa det «... klokelig overveide kongen av England det, som hadde bedre argument på grunn av sin langt sterkere makt».

Malcolm IV ga opp og betalte hyllest til Henrik II til fordel for [[Huntingdon]] som han hadde arvet fra sin far.<ref>Duncan, side 72; Barrow, side 47; William av Newburgh in SAEC, side 239.</ref>

[[Vilhelm I av Skottland]], den såkalte «Løven», var den neste kongen av Skottland, og var lite fornøyd med Henrik II siden han hadde fått Northumberland av kong David i 1152, og derfor mistet landet til Henrik II da Malcolm IV overga det i 1157. Som en del av et forbund med Ludvig VII invaderte Vilhelm I først Northumberland i [[1173]] og deretter på nytt året etter, og han ble tatt til fange på pinlig vis i nærheten av Alnwick. Han ble deretter nødt til å signere den harde og ydmykende [[traktaten i Falaise]]. Engelske garnisoner ble utplassert i festningene [[Edinburgh]], [[Roxburgh]], [[Jedburgh]] og [[Berwick]]<ref name="falaisetreaty"/> og sørlige Skottland var da under like fast engelsk kontroll som Bretagne var. [[Rikard I av England]] opphevet denne traktaten i utbytte for penger som kunne finansiere hans korstog.