Redigerer Angelsaksisk mytologi (avsnitt)

=== Magi ===
De førkristne angelsakserne trodde på [[magi]], [[trolldom]] og overnaturlige fenomener i naturen og tilværelsen. De som praktiserte magi var kjent som ''wicce''. De tidligste kristne bekjempet slik praksis som farlig overtro:

<blockquote> «Vi påbyr at hver eneste prest nidkjært fremmer kristendommen, og utsletter totalt hedendommen, og forbyr dyrkelse av brønner, og åndemaninger, og spådomsvarsler, og trollkvinner, og dyrkelse av mennesker, og den intetsigende praksiser som blir gjort med ulike forhekselser, og med ''frithsplots'', og med eldre, og også med ulike andre trær, og med steiner, og med mange forskjellige forblindelser hvor menn gjør mye som de ikke burde gjøre. – Og vi påbyr at hver eneste kristne mann nidkjært venner sine barn til kristendommen og lærer dem fadervår og trosbekjennelse. Og vi påbyr at på fastedagene skal [man] avholde seg fra hedenske sanger og djevelens spill» (''Kong Edgars eklektiske regler'', år [[959]]<ref>Thorpe, Benjamin: ''Monumenta Ecclesiastica'', London (1840), ii, p. 249, oversatt og sitert etter Murray, Margaret Alice: ''The Witch-Cult in Western Europe'' (1921) [http://www.sacred-texts.com/pag/wcwe/wcwe01.htm lenke]</ref> </blockquote>

[[Fil:Franks casket 01.jpg|thumb|Franks Casket, en kiste av hvalbein med detaljerte utskjæringer av tradisjonelle scener fra ulik kulturbakgrunner.]]
Et magisk gjenstand som overlevde ødeleggelse fra presteskapet er det kostbare skrinet ''[[Franks Casket]]'', et angelsaksisk kongelig kiste av hvalbein med runeinskripsjoner fra tidlig på [[600-tallet]]. Den har avbildninger i [[relieff]] med scener fra romersk og germansk kulturbakgrunn foruten også et bilde av Magi som tilber Kristus. Disse utskjæringene med deres runer hadde til hensikt å påvirke skjebnen, ''wyrd'', og gi beskyttelse for dens eier, en krigerkonge. Bildet av «De hellige tre konger» kan ha vært grunnen til skrinet faktisk ikke ble ødelagt.

Det er mulig å konkludere fra dette at magisk praksis var hyppig og fremherskende, og at vann, egne trær og steiner sto sentralt i den religiøse kulten i ulike former. Bemerkes skal også ''frithspottum'' som knyttes til kjernekonseptet for tro, og som fra ''frith'' (norrønt friðr) betyr «fred», men hadde også en dypere og videre meningsbetydning.