Redigerer Amfibisk krigføring (avsnitt)

== Teknologi ==
=== Fartøyer ===
[[Fil:LSTs 325, 388;1016032501.jpg|right|thumb|To amerikanske LSTer på stranden i 1944.  Legg merke til hvor høyt propellene og rorene sitter.]]
[[Fil:LCVP-plan.gif|right|thumb|Amerikansk ''Landing Craft, Vehicle, Personnel'' (LCVP) også kjent som Higgins-båt, brukt under andre verdenskrig]]
[[Fil:USS Fort McHenry;10124305.jpg|right|thumb|Den innvendige dokken på USS «Fort McHenry», en moderne LSD.]]

Det har alltid vært behov for spesialfartøy ved amfibieoperasjoner. Et tidlig eksempel på dette er vikingenes [[langskip]]. De hadde en kombinasjon av god framdrift både med [[seil]] og [[Åre (redskap)|årer]] og flat bunn som gjorde dem godt egnet til landsetting.

I nyere tid var andre verdenskrig den perioden da fartøyer for amfibiekrigføring gjennomgikk sin største utvikling. Det er mange forskjellige typer og kategorier. Grovt kan man dele dem inn i større fartøy 
egnet for oversjøisk fart og mindre farkoster som brukes til å bringe i land folk og materiell fra de større fartøyene.

Større amfibiske fartøy kan deles inn i åtte kategorier:

''LHA'' &ndash; (''Amphibious Assault Ship General Purpose'') er blant de største skipene og har både dokk, helikopterdekk og hangar. Et eksempel er den amerikanske [[Tarawa-klassen]] på rundt 40&nbsp;000 tonn.

''LHD'' &ndash; (''Amphibious Assault Ship Multipurpose'') er ganske like LHA, men kan også brukes for kampfly av STOVL-typen (''Short Take-Off Vertical Landing'') som [[Hawker Siddeley Harrier|Harrier]]. Et eksempel er den amerikanske [[Wasp-klassen]] på rundt 40&nbsp;500 tonn.

''LPD'' &ndash; (''Landing Platform Dock'') har dokk for landgangsfarkoster, plass for kjøretøyer og et lite helikopterdekk med hangar. Et eksempel er den nederlandske [[Rotterdam-klassen]] på omtrent 13&nbsp;000 tonn.

''LPH'' &ndash; (''Landing Platform Helicopter'') er en type med god plass for helikoptre, men uten intern dokk. Et eksempel er den britiske [[Ocean-klassen]] på rundt 22&nbsp;000 tonn.

''LCC'' &ndash; (''Amphibious Command Ship'') er kommando- og kontrollskip for en felles styrkesjef. Det bærer i tillegg noe materiell og tropper. De eneste som har slike skip er den amerikanske marinen, og den har to. De er av [[Blue Ridge-klassen]] og er på omtrent 17&nbsp;000 tonn.

''LSD'' &ndash; (''Landing Ship Dock'') er ofte lik LPD, med større dokk, men færre tropper og utstyr om bord. Et eksempel er den amerikanske [[Whidbey Island-klassen]] på rundt 16&nbsp;000 tonn.

''LSL'' &ndash; (''Landing Ship Logistic'') er et forsyningsfartøy som kommer med i andre bølge av et amfibieangrep. Et eksempel er den britiske [[Lyme Bay-klassen]] på rundt 16&nbsp;000 tonn.

''LST'' &ndash; (''Landing Ship Tank'') er en større landgangsfarkost, faktisk så stor at den er havgående. På tross av dette kan den gå helt opp på stranden og landsette kjøretøy og soldater gjennom en rampe i baugen. Et eksempel er den amerikanske [[Newport-klassen]].

Moderne landgangsfarkoster kan deles i tre hovedgrupper; LCU, LCAC og LCVP.

''LCU'' &ndash; (''Landing Craft Utility'') er den farkosten som vanligvis tar mest last. Avhengig av typen kan dette være fra en til fire stridsvogner eller enda flere lastebiler eller lettere kjøretøyer. Et eksempel er den amerikanske [[LCU 2000-klassen]] på 584 tonn.

''LCAC'' &ndash; (''Landing Craft Air Cushion'') er luftputefarkoster på samme størrelse som en LCU. De kan ta mindre last, men går til gjengjeld to til fire ganger så fort. Et eksempel er den russiske [[Lebed-klassen]].

''LCVP'' &ndash; (''Landing Craft Vehicle and Personell'') er den minste klassen og har kapasitet til å ta 20 til 60 soldater eller en til to mindre kjøretøy. Disse er så små at de kan henge på siden av et fartøy i [[davit]]er.

=== Kjøretøy ===
[[Fil:DD-Tank.jpg|right|thumb|En [[Sherman DD]], en spesiell versjon tatt fram for svømming i forbindelse med landganger.]]

==== LVT-/AAVP-serien ====
Amerikanerne har utviklet en serie amfibiske kjøretøy for å ta infanteriet opp på stranden relativt beskyttet. Den siste inkarnasjonen er [[AAVP7]]A1. Den første forgjengeren var Roebling Alligator, utviklet mellom 1932 og 1937. Hastigheten i vannet var først rundt 4 km/t, noe som var lite praktisk. Med større motorer gikk det litt fortere, og etterfølgeren Crocodile kom i 1940 og kunne nå rundt 15 km/t i vannet og 40 km/t på land.

[[Landing Vehicle Tracked|LVT-1]] var en kopi av Crocodile, bortsett fra at den var laget i [[stål]] i stedet for [[aluminium]]. Den var tyngre og hadde litt dårligere ytelse. Den var ikke bevæpnet og ble i begynnelsen bare brukt til å bringe fram forsyninger. Ved [[slaget om Tarawa]] ble panserplater boltet på og et antall .30 [[kaliber]] [[mitraljøse]]r montert. LVT-1 var i produksjon fra 1941 til 1943.

Neste generasjon var LVT-2, i produksjon fra 1942 til 1945. Den ble produsert i en rekke varianter og ble senere oppdatert og var i tjeneste til midt på [[1950-tallet]].

Senere kom LVT-3, LVT-4 og LVT-5, og midt på 1950-tallet kom den nye [[LVTP-5]]-serien. Etter den kom LTP-7, som skiftet navn til [[AAVP7]] som er versjonen som er i tjeneste i dag.

==== Andre kjøretøy ====
[[Fil:French VAB propeller dsc06844.jpg|right|thumb|Detalj av propellen på et fransk [[Renault VAB]] pansret personellkjøretøy{{Byline|David Monniaux}}]]
Sovjetiske pansrede personellkjøretøy var i etterkrigstiden tradisjonelt amfibiske. Dette ble hovedsakelig gjort for å lette elvekryssinger, men etter at Sovjetunionen gjenopprettet sitt marineinfanteri i 1961 utnyttet også disse avdelingene kjøretøyenes egenskaper. [[BTR-60]] var i tjeneste fra 1961, og en forbedret variant kalt BTR-60PB ble standardkjøretøy for marineinfanteriet. Kjøretøyet og senere varianter ([[BTR-70]] og [[BTR-80]]) har åtte hjul, med styring på de to framre akslene, både på land og til vanns. Fremdriften i vannet besørges av en [[vannjet]]. BTR-ene opererte sammen med den lette amfibiske stridsvognen [[PT-76]] i landsettingsfasen, men ble forsterket med konvensjonelle stridsvogner og andre kampkjøretøy så snart som mulig.

En rekke andre lettere pansrede kjøretøy både i Vesten og Østblokken er også amfibiske, men dette har som regel vært for at de skal kunne ta seg over elver og vann. Amfibiske upansrede kjøretøy eksisterer også, for eksempel den svenske [[Hägglunds Bv206]] som er i bruk blant annet i det norske [[forsvaret]].