Redigerer Alzheimers sykdom (avsnitt)

==Diagnostikk==
[[File:PET Alzheimer.jpg|thumb|right|upright|PET-scan av hjernen til en person med Alzheimers som viser et tap av funksjon i tinninglappen {{byline|US National Institute on Aging, Alzheimer's Disease Education and Referral Center}}]]
Alzheimers sykdom blir vanligvis diagnostisert klinisk utfra pasientens sykehistorie, sammenholdt med slektningers historie, og kliniske observasjoner, basert på tilstedeværelse av karakteristiske [[nevrologi]]ske og [[nevropsykologi]]ske funksjoner, og fravær av andre mulige sykdommer.<ref name="pmid17407994"/><ref name="pmid17018549"/> Avansert medisinsk billeddiagnostikk med computertomografi (CT) eller [[Magnetresonanstomografi|magnetisk resonans-imaging]] (MRI), og med «[[SPECT|single photon emission computed tomografi]]» (SPECT) eller «[[Positronemisjonstomografi|positron-emisjons-tomografi]]» (PET) kan brukes til å ekskludere annen cerebral patologi, og andre undergrupper av demens.<ref>
{{cite web
 |url=http://www.nice.org.uk/nicemedia/pdf/CG042quickrefguide.pdf 
 |format=PDF 
 |title=Dementia: Quick reference guide 
 |publisher=(UK) [[National Institute for Health and Clinical Excellence]] 
 |location=London 
 |month=november 
 |year=2006 
 |isbn=1-84629-312-X 
 |accessdate=2008-02-22 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080227161412/http://www.nice.org.uk/nicemedia/pdf/CG042quickrefguide.pdf 
 |archivedate=2008-02-27 
 |url-status=dead 
}}</ref> Videre kan teknikken predikere (forutsi) overgangen fra prodromalstadier (mild kognitiv svekkelse) til Alzheimers sykdom.<ref name="pmid16327345"/>

Vurdering av hvordan pasienten fungerer intellektuelt, inkludert minnetesting, kan videre karakterisere sykdommens stadier.<ref name="pmid17222085"/> Medisinske organisasjoner har utviklet diagnostiske kriterier for å lette og standardisere den diagnostiske prosessen for praktiserende leger. Diagnosen kan bekreftes med svært høy nøyaktighet ved [[obduksjon]] når hjernematerialet er tilgjengelig og kan bli undersøkt [[histologi]]sk.<ref name="pmid6610841"/>

===Diagnostiske kriterier===
De amerikanske organisasjonene The National Institute of Neurological and Communicative Disorders and Stroke (NINCDS) og Alzheimer's Disease and Related Disorders Association (ADRDA, nå kjent som Alzheimer's Association), etablerte den mest brukte NINCDS-ADRDA Alzheimers-kriterier for diagnosen i 1984,<ref name="pmid6610841"/> Kriteriene ble grundig revidert i 2007.<ref name="pmid17616482"/>

Disse kriteriene krever at både kognitiv svekkelse og et mistenkt demenssyndrom er til stede, bekreftet ved nevropsykologisk testing som konkluderer med mulig eller sannsynlig Alzheimers. En histopatologisk bekreftelse inkludert en mikroskopisk undersøkelse av hjernevev er nødvendig for en definitiv diagnose. God [[Reliabilitet|statistisk reliabilitet]] og [[validitet]] har blitt vist mellom de diagnostiske kriteriene og definitiv histopatologisk bekreftelse.<ref name="pmid7986174"/> Åtte kognitive domener er mest svekket i Alzheimers – [[Hukommelse|minne]], [[språk]], [[Persepsjon|perseptuelle ferdigheter]], [[Konsentrasjon (psykologi)|oppmerksomhet]], konstruerende evner, orientering, [[problemløsning]] og funksjonsevne. Disse domenene er sammenfallende med NINCDS-ADRDA Alzheimers-kriterier som angitt i ''[[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]]'' (DSM-IV-TR) publisert av [[American Psychiatric Association]].<ref>{{cite book
|last=American Psychiatric Association
|title=Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-IV-TR
|url=https://archive.org/details/diagnosticstatis00amer_2
|edition=4th Edition Text Revision
|publisher=American Psychiatric Association
|year=2000
|location=Washington, DC
|isbn=0890420254
}}</ref><ref name="pmid8752526"/>

===Diagnostiske verktøy===
[[File:InterlockingPentagons.svg|right|thumb|Nevropsykologiske screeningtester kan være til hjelp i diagnostisering av Alzheimers. Testene innebærer at pasientene må kopiere tegninger lik den som vises på bildet, huske ord, lese og subtrahere tall.]]

Nevropsykologiske tester som [[Mini Mental Status]] (MMS) er mye brukt for å evaluere kognitiv svikt. Mer omfattende testing er nødvendig for å få resultater med høy pålitelighet, særlig i de tidligste stadier av sykdommen.<ref name="pmid1512391"/><ref name="pmid9987708"/> Nevrologisk undersøkelse tidlig i forløpet av Alzheimers sykdom vil vanligvis gi normale resultater, med unntak av åpenbar kognitiv svikt, som ikke nødvendigvis avviker fra bildet ved andre sykdomsprosesser, inkludert andre årsaker til demens.

Grundigere nevrologisk utredning er avgjørende for [[differensialdiagnose]] av Alzheimers og andre sykdommer.<ref name="pmid17222085"/> Intervjuer med familiemedlemmer blir også benyttet for å vurdere hvor alvorlig sykdommen er. Omsorgspersoner kan gi viktig informasjon om evnen til å gjennomføre vanlige daglige gjøremål, og hvordan vedkommendes mentale fungering har blitt dårligere over tid.<ref name="pmid16327345"/> Omsorgspersoners synspunkter er særlig viktige, ettersom en person med Alzheimers sykdom ofte ikke er klar over sin egen [[Anosognosi|svekkelse]].<ref name="pmid15738860"/> Mange ganger har også familiene vanskeligheter med å oppdage de første demenssymptomene og er ikke i stand til å formidle nøyaktig informasjon til legen.<ref name="pmid16197855"/>

En annen, nyere og objektiv markør for sykdommen, er analysen av [[Cerebrospinalvæske|spinalvæske]] for amyloid beta- eller tau-proteiner.<ref name="pmid17612711"/> Testen omfatter både totalt tau-protein og fosforylert tau-<sub>181P</sub>-protein-konsentrasjoner.<ref name="demeyer"/> Når man søker etter disse proteinene ved hjelp av en [[spinalpunksjon]] kan man predikere (forutsi) utbruddet av Alzheimers med en [[sensitivitet]] på mellom 94 og 100 %.<ref name="demeyer"/> Påvisning av proteiner sammen med eksisterende bildediagnostiske teknikker setter leger i stand til å identifisere pasienter med signifikant hukommelsestap og som allerede er i ferd med å utvikle sykdommen.<ref name="demeyer"/> Spinalvæske-testene er kommersielt tilgjengelige, i motsetning til den nyeste billeddiagnostiske teknologien.<ref>{{cite news
|author=Kolata G
|title=Spinal-Fluid Test Is Found to Predict Alzheimer's
|url=http://www.nytimes.com/2010/08/10/health/research/10spinal.html
|work=[[The New York Times]]
|date=9. august 2010
|accessdate=10. august 2010
}}</ref> Alzheimers sykdom ble i en studie i 2010 diagnostisert hos en tredjedel av personer som ikke har noen symptomer, noe som betyr at sykdommen oppstår lenge før symptomene tilkommer.<ref>{{cite news
|author=Roan S
|title=Tapping into an accurate diagnosis of Alzheimer's disease
|url=http://www.latimes.com/health/boostershots/aging/la-heb-alzheimers-20100809,0,5683387.story
|work=[[Los Angeles Times]]
|date=9. august 2010
|accessdate=10. august 2010
}}</ref>

Supplerende tester gir ekstra informasjon om aspekter ved sykdommen eller benyttes for å utelukke andre diagnoser. Blodprøver kan identifisere andre årsaker til demens enn Alzheimers sykdom,<ref name="pmid17222085"/> årsaker som i sjeldne tilfeller kan være reversible.<ref>{{cite journal
|author=Clarfield AM
|title=The decreasing prevalence of reversible dementias: an updated meta-analysis
|journal=Arch. Intern. Med.
|volume=163
|issue=18
|pages=2219–29
|year=2003
|month=oktober
|pmid=14557220
|doi=10.1001/archinte.163.18.2219
}}</ref> Det er vanlig å utføre tester på skjoldbruskkjertelfunksjonen, vurdere vitamin B12-status, utelukke syfilis, utelukke metabolske problemer (inkludert tester for nyrefunksjonen, elektrolyttnivåer og for diabetes), vurdere nivåer av tungmetaller (for eksempel bly, kvikksølv) og anemi. (Se differensialdiagnose for aldersdemens). Det er også nødvendig å utelukke [[Delirium|delir]].

[[Test (psykologi)|Psykologiske tester]] for depresjon er også i bruk, fordi depresjon kan sammenfalle med Alzheimers sykdom (se depresjon ved Alzheimers sykdom), og være et tidlig tegn på kognitiv svikt,<ref>
{{cite journal 
|author=Sun x, Steffens DC, Au R, ''et al.'' 
|title=Amyloid-Associated Depression: A Prodromal Depression of Alzheimer Disease? 
|journal=Arch Gen Psychiatry 
|volume=65 
|issue=5 
|pages=542–550
|year=2008 
|url=http://archpsyc.ama-assn.org/cgi/content/short/65/5/542 
|doi=10.1001/archpsyc.65.5.542 
|pmid=18458206 
|last1=Sun 
|first1=X 
|last2=Steffens 
|first2=DC 
|last3=Au 
|first3=R 
|last4=Folstein 
|first4=M 
|last5=Summergrad 
|first5=P 
|last6=Yee 
|first6=J 
|last7=Rosenberg 
|first7=I 
|last8=Mwamburi 
|first8=DM 
|last9=Qiu 
|first9=WQ}}</ref> vel så viktig er at depresjon kan være årsaken til kognitiv svikt, en svikt som kan gå tilbake ved vellykket behandling av depresjonen.<ref name="pmid9153154"/><ref name="pmid17495754"/>

====Billeddiagnostikk====
Når de er tilgjengelige som diagnostiske verktøy, brukes [[SPECT|single photon emission computed tomography]] (SPECT) og [[positronemisjonstomografi]] (PET) til å bekrefte en Alzheimers-diagnose i forbindelse med undersøkelse av mental status.<ref name="pmid16785801"/> Hos en person som allerede har demens, synes SPECT å være overlegen i å differensiere Alzheimers sykdom fra andre mulige årsaker, sammenlignet med vanlige psykiske tester og analyse av personens [[Anamnese|medisinske historie]].<ref name="pmid15545324"/> Fremgangen har ført til forslag om nye diagnostiske kriterier.<ref name="pmid17222085"/><ref name="pmid17616482"/>

En ny teknikk som kalles PiB PET, har blitt utviklet for direkte og tydelig billedbehandling av beta-amyloid-avleiringer in vivo ved hjelp av en «tracer» som binder seg selektivt til A-beta-avleiringer.<ref>PiB PET:
* {{cite journal
|author=Kemppainen NM, Aalto S, Karrasch M, ''et al.''
|title=Cognitive reserve hypothesis: Pittsburgh Compound B and fluorodeoxyglucose positron emission tomography in relation to education in mild Alzheimer's disease
|url=https://archive.org/details/sim_annals-of-neurology_2008-01_63_1/page/112
|journal=Ann. Neurol.
|volume=63
|issue=1
|pages=112–8
|year=2008
|month=januar
|pmid=18023012
|doi=10.1002/ana.21212
}}
* {{cite journal
|author=Ikonomovic MD, Klunk WE, Abrahamson EE, ''et al.''
|title=Post-mortem correlates of in vivo PiB-PET amyloid imaging in a typical case of Alzheimer's disease
|journal=Brain
|volume=131
|issue=Pt 6
|pages=1630–45
|year=2008
|month=juni
|pmid=18339640
|pmc=2408940
|doi=10.1093/brain/awn016
|last12=Hope
|first12=CE
|last13=Isanski
|first13=BA
|last14=Hamilton
|first14=RL
|last15=Dekosky
|first15=ST
}}
* {{cite journal
|author=Jack CR, Lowe VJ, Senjem ML, ''et al.''
|title=11C PiB and structural MRI provide complementary information in imaging of Alzheimer's disease and amnestic mild cognitive impairment
|journal=Brain
|volume=131
|issue=Pt 3
|pages=665–80
|year=2008
|month=mars
|pmid=18263627
|doi=10.1093/brain/awm336
|pmc=2730157
}}</ref> PiB-PET bruker [[karbon-11]] PET-scanning. Nylige studier antyder at PiB-PET er 86 % nøyaktig i å forutsi hvilke personer med mild kognitiv svikt som vil utvikle Alzheimers sykdom i løpet av to år, og 92 % nøyaktig i å utelukke sannsynligheten for å utvikle Alzheimers sykdom.<ref name="abella2009"/>

Et lignende radiologisk stoff for PET-skanning kalt florbetapir-fluor-18, eller bare florbetapir, som inneholder det mer tidsstabile, radioaktive fluor-18, har nylig blitt utviklet og testet som et mulig diagnostisk verktøy for Alzheimers.<ref>{{cite journal
 |journal=Q J Nucl Med Mol Imaging
 |date=august 2009
 |volume=53
 |issue=4
 |pages=387–93
 |title=The use of the exploratory IND in the evaluation and development of <sup>18</sup>F-PET radiopharmaceuticals for amyloid imaging in the brain: a review of one company's experience
 |author=Carpenter AP Jr, Pontecorvo MJ, Hefti FF, Skovronsky DM
 |pmid=19834448
}}</ref><ref>{{cite web |author=Leung K |url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/bookshelf/br.fcgi?book=micad&part=AV-45-18F |title=(E)-4-(2-(6-(2-(2-(2-(<sup>18</sup>F-fluoroethoxy)ethoxy)ethoxy)pyridin-3-yl)vinyl)-N-methyl benzenamine <nowiki>[</nowiki><sup>18</sup>F<nowiki>]</nowiki>AV-45 |work=Molecular Imaging and Contrast Agent Database |date=8. april 2010 |accessdate=2010-06-24}}</ref><ref>{{cite news
 |author=[[Gina Kolata|Kolata G]]
 |url=http://www.nytimes.com/2010/06/24/health/research/24scans.html
 |title=Promise Seen for Detection of Alzheimer's
 |work=[[The New York Times]]
 |date=23. juni 2010
 |accessdate=23. juni 2010
}}</ref><ref name="pmid20501908"/> I likhet med PiB binder florbetapir seg til beta-amyloid, men på grunn av bruken av fluor-18 har stoffet en halveringstid på 110 minutter, i motsetning til PiBs radioaktive halveringstid på bare 20 minutter. Wong ''et al.'' fant at jo lenger levetid for traceren, jo mer akkumuleres den i hjernen til Alzheimer-pasientene, særlig i regionene kjent for å være assosiert med beta-amyloid avleiringer.<ref name="pmid20501908"/>

En systematisk oversikt mener at amyloid-bildeteknikker i årene fremover sannsynligvis vil bli brukt som et supplement til andre markører, snarere enn som et alternativ.<ref name="pmid19847050"/>

Volumetrisk [[Magnetresonanstomografi|MR]] kan oppdage endringer i størrelsen av hjerneregionene. Måling av de regionene som atrofierer under utvikling av Alzheimers sykdom er lovende som en diagnostisk indikator, og kan vise seg billigere enn andre billedfremstillende metoder.<ref name="pmid18445747"/>

Nyere studier tyder på at metabolitt-nivåer i hjernen kan brukes som biomarkører for Alzheimers sykdom.<ref name="pmid 19501936"/>