Redigerer Alkoholisme (avsnitt)

==Diagnostikk==
{{Se også|avhengighet}}
===Sosiale barrierer===
Holdninger og sosiale stereotypier kan skape barrierer for å oppdage og behandle alkoholmisbruk. Dette er mer et hinder for kvinner enn for menn. Frykt for stigmatisering kan få kvinner til å benekte at de har at problem, skjule  drikkingen og drikke alene. Dette mønsteret fører i sin tur til at familie, leger og andre ikke like lett mistenker at en kvinne de kjenner er alkoholiker.<ref name="Blume Laura N., Nielson Nancy H., Riggs Joseph A., et all 1998 861–870">
{{cite journal 
|author=Blume Laura N., Nielson Nancy H., Riggs Joseph A., ''et all'' 
|title=Alcoholism and alcohol abuse among women: report of the council on scientific affairs 
|journal=Journal of women's health 
|volume=7 
|issue=7 
|pages=861–870 
|year=1998 
|doi= 10.1089/jwh.1998.7.861|url=}}</ref> Til forskjell fra kvinnene, gjør mindre frykt for stigmatisering at menn lettere erkjenner at de har et drikkeproblem, har lettere for å drikke i offentlige sammenhenger og i grupper. Dette mønsteret, leder i sin tur familie, leger og andre til i større grad å mistenke at en mann de kjenner er alkoholiker.<ref name="Karrol Brad R. 2002 337–356"/>

===Screening===
Flere verktøy kan benyttes for å oppdage problematisk alkoholbruk. Verktøyene foreligger for det meste i form av spørreskjemaer med [[selvrapportering]]. Skjemaene gir den som gjennomgår testen en poengsum eller oversikt som oppsummerer hvor alvorlig alkoholbruken er.<ref name="Kahan-1996">
{{Cite journal 
| last1 = Kahan 
| first1 = M. 
| title = Identifying and managing problem drinkers. 
| journal = Can Fam Physician 
| volume = 42 
| issue =  
| pages = 661–71 
| month = Apr 
| year = 1996 
| doi =  
| pmid = 8653034 
| pmc = 2146411 }}</ref>

[[CAGE-spørreskjemaet]], oppkalt etter sine fire spørsmål<ref>[http://www.legevakthandboken.no/article.asp?id=28114 4 spørsmål for å identifisere alkoholproblemer] - www.legevakthandboken.no</ref>, er eksempel på et skjema som kan brukes til å screene pasienter raskt på legekontoret.

{{Sitat|To ja-svar indikerer at at den som svarer bør undersøkes nærmere.

Spørreskjemaet inneholder følgende spørsmål:
# Har du noensinne følt at du trengte å kutte ned på drikkingen?
# Har du ergret deg over at noen kritiserte drikkingen din?
# Har du noensinne hatt skyldfølelse på grunn av drikking?
# Har du noengang følt behov for å ta en drink som det første du gjør om morgenen, for å roe nervene eller bli kvitt bakrus?<ref>
{{cite journal 
|author=Ewing JA 
|title=Detecting alcoholism. The CAGE questionnaire 
|journal=JAMA : the journal of the American Medical Association 
|volume=252 
|issue=14 
|pages=1905–7 
|year=1984 
|month=oktober 
|pmid=6471323 
|doi=10.1001/jama.252.14.1905 
|url= |issn=0098-7484 
|format= }}</ref><ref>{{cite web
 |url         = http://www.whoguidemhpcuk.org/downloads/primary_care/11-1_CAGE_questionnaire.pdf
 |title       = CAGE questionnaire – screen for alcohol misuse
 |format      = PDF
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20110728175054/http://www.whoguidemhpcuk.org/downloads/primary_care/11-1_CAGE_questionnaire.pdf
 |archivedate = 2011-07-28
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2010-04-05
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20110728175054/http://www.whoguidemhpcuk.org/downloads/primary_care/11-1_CAGE_questionnaire.pdf
 |arkivdato   = 2011-07-28
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.whoguidemhpcuk.org/downloads/primary_care/11-1_CAGE_questionnaire.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-07 |arkiv-dato=2011-07-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110728175054/http://www.whoguidemhpcuk.org/downloads/primary_care/11-1_CAGE_questionnaire.pdf |url-status=unfit }}</ref>}}

:Selv om CAGE-spørreskjemaet har vist høy effektivitet i å måle alkoholrelaterte problemer, har det begrensninger for personer med mindre alvorlige, alkoholrelaterte problemer, hvite kvinner og studenter.<ref>
{{Cite journal 
| last1 = Dhalla 
| first1 = S. 
| last2 = Kopec 
| first2 = JA. 
| title = The CAGE questionnaire for alcohol misuse: a review of reliability and validity studies. 
| journal = Clin Invest Med 
| volume = 30 
| issue = 1 
| pages = 33–41 
| year = 2007 
| pmid = 17716538 }}</ref>

AUDIT er et screening-spørreskjema utviklet av [[Verdens helseorganisasjon]], som er unikt ved at det er validert i seks land og brukes internasjonalt. I likhet med CAGE-spørreskjemaet består verkøyet av et enkelt sett med spørsmål – høy poengsum betyr at det er behov for grundigere undersøkelse.<ref>{{cite web 
|url=http://whqlibdoc.who.int/hq/2001/WHO_MSD_MSB_01.6a.pdf 
|title=The Alcohol Use Disorders Identification Test, Guidelines for Use in Primary Care 
|author=Thomas F. Babor 
|coauthors=John C. Higgins-Biddle, John B. Saunders, Maristela G. Monteiro 
|month=2001 
|publisher=World Health Organization 
|format=PDF 
|access-date=2010-06-07 
|archive-date=2006-05-02 
|archive-url=https://web.archive.org/web/20060502132711/http://whqlibdoc.who.int/hq/2001/WHO_MSD_MSB_01.6a.pdf 
|url-status=yes 
}}</ref> [[Paddington Alcohol Test]] (PAT) ble utviklet for screening av alkoholrelaterte problemer hos pasienter som kommer til akuttavdelinger og [[legevakt]]. PAT samsvarer godt med AUDIT-spørreskjemaet, men kan gjennomføres på en femtedel av  tiden.<ref>
{{cite journal
|last=Smith
|first=SG
|title=Detection of alcohol misusing patients in accident and emergency departments: the Paddington alcohol test (PAT)
|journal=Journal of Accident and Emergency Medicine
|volume=13
|issue=5
|pages=308–312
|publisher=British Association for Accident and Emergency Medicine
|month=september 
| year=1996
|accessdate=19. november 2006
|pmid=8894853
|doi=10.1093/alcalc/agh049
|issn=1351-0622
|pmc=1342761
|last2=Touquet
|first2=R
|last3=Wright
|first3=S
|last4=Das Gupta
|first4=N}}</ref>

===Testing av genetisk disposisjon===
De psykiatriske genetikerne John I. Nürnberger jr. og Laura Jean Bierut, fremholder at alkoholisme ikke har én enkelt årsak – heller ikke gentetisk. Genene spiller likevel en viktig rolle «ved å påvirke prosesser i kropp og hjerne som [[Interaksjon|interagerer]] med hverandre og med et individs livserfaringer, og slik skaper beskyttelse eller sårbarhet». De rapporterer også at færre enn et dusin alkoholisme-relaterte gener er identifisert, men at det sannsynligvist finnes flere som ennå ikke er oppdaget.<ref name="Nurnberger">Nürnberger jr, John I. og Bierut, Laura Jean. [http://www.sciam.com/article.cfm?chanID=sa006&colID=1&articleID=5C303E5F-E7F2-99DF-315ADC8A107AE976 «Søker tilkoblinger: alkoholisme og genene våre.»] {{Wayback|url=http://www.sciam.com/article.cfm?chanID=sa006&colID=1&articleID=5C303E5F-E7F2-99DF-315ADC8A107AE976|date=20070926222749}} ''[[Scientific American,]]'' Apr 2007, vol. 296, Issue 4.</ref>

Minst én genetisk test fins for et [[allel]] som korrelerer med alkoholisme og opiatavhengighet.<ref>New York Daily News (William Sherman) [http://www.nydailynews.com/archives/news/2006/02/12/2006-02-12_test_targets_addiction_gene.html Test målene avhengighet genet] {{Wayback|url=http://www.nydailynews.com/archives/news/2006/02/12/2006-02-12_test_targets_addiction_gene.html |date=20200406113524 }} 11.02.2006</ref> Humane dopamin-reseptorgener har en påvisbar variant kalt DRD2 Taql-polymorfisme. De som besitter A1 allelet (varianten) i denne polymorfismen har en liten, men signifikant tendens til avhengighet av opiater og endorfinfrigjørende stoffer som alkohol.<ref>
{{cite journal 
|author=Berggren U, Fahlke C, Aronsson E 
|title=The taqI DRD2 A1 allele is associated with alcohol-dependence although its effect size is small 
|journal=Alcohol and alcoholism (Oxford, Oxfordshire) 
|volume=41 
|issue=5 
|pages=479–85 
|year=2006 
|pmid=16751215 
|doi=10.1093/alcalc/agl043 
|url=http://alcalc.oxfordjournals.org/cgi/content/full/41/5/479 
|month= september|issn=0735-0414 
|format=Free full text}}</ref> Selv om dette allelet er noe vanligere hos alkoholikere og opiatavhengige, er det ikke i seg selv en tilstrekkelig prediktor for alkoholisme, og noen forskere hevder at bevisene for DRD2 er motstridende.<ref name="Nurnberger"/>

===DSM-diagnostikk===
[[DSM-IV]]-diagnosen for alkoholavhengighet representerer én mulig definisjon av alkoholisme. Diagnosekriteriene er blant annet opprettet for å bistå i utviklingen av forskningsprotokoller der resultater kan sammenlignes. Ifølge DSM-IV består diagnosen alkoholavhengighet av:<ref name="DSMIV">
{{Cite book 
| title = Diagnostic and statistical manual of mental disorders: DSM-IV 
| url = http://books.google.co.uk/books?id=W-BGAAAAMAAJ 
| date = 31. juli 1994 
| publisher = American Psychiatric Association 
| location = Washington, DC  
| isbn = 978-0-89042-025-6 
| pages =  }}</ref> ... upassende bruk av alkohol med klinisk viktig, åpenbart nedsatt funksjon synlig ved minst tre av følgende i en hvilken som helst ettårsperiode. Toleranse; abstinens; tatt i større mengder eller over et lengre tidsrom enn hva som var intensjonen; ønske om eller forgjeves forsøk på å kutte ned på eller ha kontroll over bruken; mye tid brukt på å få tak i, bruke eller komme seg igjen etter bruk; sosiale, yrkesmessige eller fritidsaktiviteter avviklet eller skåret ned på; fortsatt bruk på tross av kjennskap til fysiske eller psykiske skadevirkninger.

===Urin- og blodprøver===
Det finnes pålitelige tester for den faktiske bruken av alkohol, en vanlig test måler [[alkoholinnhold i blodet]] (blood alcohol content -BAC).<ref>
{{Cite journal 
| last1 = Jones 
| first1 = AW. 
| title = Urine as a biological specimen for forensic analysis of alcohol and variability in the urine-to-blood relationship. 
| url = https://archive.org/details/sim_toxicological-reviews_2006_25_1/page/15
| journal = Toxicol Rev 
| volume = 25 
| issue = 1 
| pages = 15–35 
| year = 2006 
| pmid = 16856767 
| doi = 10.2165/00139709-200625010-00002 }}</ref> Testene skiller ikke alkoholikere fra ikke-alkoholikere, men langvarig høyt alkoholforbruk gir noen påviselige virkninger på kroppen, blant annet:<ref>
{{Cite journal 
| last1 = Das 
| first1 = SK. 
| last2 = Dhanya 
| first2 = L. 
| last3 = Vasudevan 
| first3 = DM. 
| title = Biomarkers of alcoholism: an updated review. 
| journal = Scand J Clin Lab Invest 
| volume = 68 
| issue = 2 
| pages = 81–92 
| year = 2008 
| doi = 10.1080/00365510701532662 
| pmid = 17852805 }}</ref>

* [[Macrocytose]] (forhøyet [[MCV]])
* Forhøyet [[GGT]]
* Moderat heving av [[ASAT]] og [[ALAT]] og en ASAT/ALAT ratio på 2:1
* Høyt [[karbohydratfattig transferrin]] (carbohydrate-deficient transferrin -CDT)

Ingen av disse blodprøvene for biologiske markører er like følsomme som screening-spørreskjemaer.