Redigerer Alkibiades (avsnitt)

==Tilbakevendingen til Athen, avskjedigelse og død==
===Tilbakevendingen til Athen===
Det var i etterspillet til disse suksessene at Alkibiades bestemte seg for å dra hjem til Athen, våren 407. Selv i etterkant av hans nylige seire, var Alkibiades svært forsiktig da han kom hjem. Han var klar over endringene i styreformen, anklagene som teknisk sett fremdeles hang over ham, og den store skaden han hadde påført Athen. I stedet for å reise rett hjem, reiste han i stedet til Samos for å plukke opp 20 skip, og fortsatte med dem til [[Kosgulfen]] hvor han samlet sammen 100 talenter. Han seilte til slutt til [[Gytheion]] for å gjøre undersøkelser, delvis om de rapporterte forberedelsene til spartanerne der, og delvis om følelsene i Athen om hans hjemkomst. Hans undersøkelser forsikret ham om at byen var vennligsinnet overfor ham, og at hans nærmeste venner oppfordret ham til å komme tilbake.

Derfor reiste han til slutt inn til Pireus, hvor folkemengden var samlet i ønske om å se den berømte Alkibiades. Han kom inn i havnen full av frykt inntil han så sin fetter, og andre av hans venner og bekjente som inviterte ham opp på land. Da han ankom sjøkanten ble han hilst som helt. Noen så likefullt et dårlig tegn i det faktum at han hadde kommet tilbake til Athen på samme dag som seremonien for [[Plynteria]], festen hvor den gamle statuen til [[Athene]] ble renset. Dette ble regnet som den uheldigste dagen i året til å gjøre noe viktig. Hans fiender merket seg dette og husket det for fremtidige muligheter.

Alle de kriminelle anklagene mot ham ble frafalt, og anklagene om [[blasfemi]] ble offisielt trukket tilbake. Alkibiades klarte å renvaske seg, og løfte den athenske moralen ved å lede prosesjonen til [[Eleusis]], for feiringen av de eleusiske mysteriene over land for første gang siden spartanerne hadde okkupert Dekeilia.<ref>S. Price, ''Religions of the Ancient Greeks'', 54</ref> Prosesjonen hadde blitt erstattet av en reise til sjøs, men dette året brukte Alkibiades en avdeling soldater til å eskortere den tradisjonelle prosesjonen. Hans eiendom ble gjenopprettet og ekklesiaen valgte ham til strategos med eneveldig makt på land og til sjøs.

===Nederlaget ved Notion===
Alkibiades dro ut fra Athen i 406 med 1500 hoplitter og hundre skip. Han klarte ikke å ta [[Andros]], og reiste så videre til Samos. Senere dro han til [[Notion]], nærmere fienden ved [[Efesos]].<ref name="Andrews490">A. Andrewes, ''The Spartan Resurgence'', 490</ref> I mellomtiden hadde Tissafernes blitt erstattet av Kyros, en slektning av [[Dareios II av Persia]], som bestemte seg for å støtte peloponneserne økonomisk. Den nye inntekten begynte å trekke til seg athenske desertører til den spartanske marinen. I tillegg hadde spartanerne erstattet Mindaros med [[Lysander]], en svært dyktig admiral. Disse faktorene førte til at den peloponnesiske flåten vokste raskt på bekostning av athenerne. Alkibiades dro på leting etter midler og en styrke som trengtes til nok et avgjørende slag, og han forlot Notium og seilte for å hjelpe Thrasybolos i beleiringen av [[Fokaia]]. 

Alkibiades var klar over at den spartanske flåten var i nærheten, derfor etterlot han 80 skip for å vokte dem under kommandoen til sin personlige styrmann Antiokos, som fikk klare ordrer om ikke å angripe. Antiokos fulgte ikke disse ordrene og forsøkte å trekke Lysander inn i kamp ved å imitere taktikken som ble brukt ved [[Slaget ved Kyzikos|Kyzikos]]. Situasjonen var derimot radikalt annerledes i [[slaget ved Notion]] enn den var ved Kyzikos. Athenerne hadde ingen overraskelseselement, og Lysander var svært godt informert om deres flåte av desertører. Ved et plutselig spartansk angrep ble Antiokos' skip senket, og han selv ble drept. De resterende skipene til lokkestyrken ble så jaget tilbake mot Notium hvor hovedstyrken til athenerne ikke var forberedt på den plutselige ankomsten til hele den spartanske flåten. I de påfølgende kampene fikk Lysander en total seier. Alkibiades returnerte snart og forsøkte desperat å rette opp nederlaget ved Notium ved å få en ny seier, men Lysander kunne ikke tvinges til å angripe flåten igjen.

Ansvaret for nederlaget lå til slutt hos Alkibiades, og hans fiender brukte denne muligheten til å angripe ham og få ham fjernet fra kommandoen, selv om mange moderne forskere mener at Alkibiades ble urettferdig beskyldt for Antiokos' feil.<ref>G. Cawkell, ''Thucydides and the Peloponnesian War'', 143</ref> Diodorus forteller at falske anklager, som hadde blitt ført frem av hans fiender, var del av grunnlaget for at Alkibiades ble avskjediget, i tillegg til tabben ved Notium. Anthony Andrews, professor i [[oldtiden]]s historie, sier at de overdrevne håpene som hans suksesser den foregående sommeren hadde skapt, var et avgjørende element i hans fall. Han dro aldri tilbake til Athen, men seilte nordover til festningene i Khersonese som han hadde sikret i løpet av sin tid i Hellespont. Implikasjonene i nederlaget var alvorlige for Athen; nederlaget hadde vært lite, men det førte til at ikke bare Alkibiades ble fjernet, men også hans allierte som Thrasybolos, Theramenes og Kritias. De var antagelig de dyktigste kommandantene Athen hadde på den tiden, og fjerningen av dem bidro sannsynligvis til at athenerne måtte overgi seg to år senere, etter det fullstendige nederlaget i [[slaget ved Aigospotamoi]].

===Død===
[[Fil:Alcibiades7220.jpg|thumb|right|[[Michele de Napoli]] (1808–1892): ''Morte di Alcibiade'' (ca. 1839), arkeologisk nasjonalmuseum i Napoli]]
Alkibiades' rolle i krigen endte da han ikke hadde lederskapet lengre, med et unntak. Før slaget ved Aigospotamoi, i det siste attesterte faktum av hans karriere<ref name="Perrin25-37">B. Perrin, ''The Death of Alcibiades '', 25–37.</ref>, innså Alkibiades at athenerne hadde ankret opp på et strategisk ufordelaktig sted og rådet dem til å flytte til [[Sestos]] hvor de kunne trekke fordel av havnen og byen. Dirodorus nevner derimot ikke dette rådet og hevder i stedet at Alkibiades tilbød generalene thrakisk hjelp i bytte mot en del av ledelsen. Generalene til athenerne «vurderte det slik at ved et nederlag kunne skylden feste seg til dem og dersom de seiret ville alle gi æren til Alkibiades»; de ba ham derfor dra og ikke komme nær leiren igjen. Dager senere ble flåten tilintetgjort av Lysander.
 
Etter slaget ved Aigospotamoi krysset Alkibiades Hellespont og søkte tilflukt i [[Frygia]] med mål om å sikre seg hjelpen til [[Artaxerxes I av Persia]] mot Sparta. Men spartanerne fikk den persiske satrapen til å drepe Alkibiades. Ifølge Plutark sendte Lysander en utsending til Farnabazos som så sendte sin bror til Frygia hvor Alkibiades levde med sin elskerinne, Timandra. I 404 skulle han til å dra til det persiske hoffet, men hans bolig ble omringet og satt i brann. Han så ingen mulighet for å unnslippe sine attentatsmenn, stormet ut med en dolk i hånden og ble drept av en skur med piler.