Redigerer
Akkreditering
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Akkreditering av journalister og andre personer == === Akkreditering til arrangementer=== Reglene for akkreditering av representanter for media som skal delta på arrangementer vil avhenge av hvem som akkrediterer. Andre organisasjoner kaller også sin godkjenning av deltagelse på et arrangement for akkreditering. Det nedenstående er noen eksempler på arrangementer som foretar akkreditering av personer fra pressen eller andre. Ved det offisielle besøket av Afghanistans president Hamid Karzai i 2012 var det Utenriksdepartementet som akkrediterte pressens representanter.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/pressesenter/pressemeldinger/2012/priv-akkreditering-hamid-karzai.html?id=698301 Utenriksdepartementet Offisielt besøk av Afghanistans president Hamid Karzai – akkreditering ]</ref> Ved besøk av Det norske kongehus på arkeologisk feltarbeid på Re var det fylkesmannen som akkrediterte journalister og fotografer som skulle dekke arrangementet.<ref>[http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=102914&sek=112472 Det norske kongehus Arkeologisk feltarbeid på Re: Akkreditering ]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Ved julebesøk på Oslo universitetssykehus var det sykehuset som akkrediterte pressen.<ref>[https://archive.today/20130703171825/http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=112919&sek=112472 Julebesøk Oslo universitetssykehus: Akkreditering ]</ref> Ved Kronprins Haakons besøk til Sogndal videregående skole på Dignity Day 20. september 2012 var det Fylkesmannen i Sogn og Fjordane som akkrediterte media.<ref>[http://www.kongehuset.no/binfil/download2.php?tid=102738 D. H. Kronprins Haakons besøk til Sogndal vgs. Dignity Day 20. september 2012 ]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Ved [[Studentlekene]] Bergen Challenge påla arrangøren alle deltagerne til å gå innom akkreditering for å motta deltakerbånd.<ref>[http://bc2012.no/praktisk-informasjon/akkreditering/ Studentlekene Bergen Challenge er en interessegruppe ved Norges Handelshøyskoles Studentforening.] {{Wayback|url=http://bc2012.no/praktisk-informasjon/akkreditering/ |date=20140814060504 }}</ref> === Akkreditering foretatt av politiet === Akkreditering foretatt av politiet er en form for sikkerhetsundersøkelse av personer som skal arbeide eller befinne seg på et sted hvor det av sikkerhetsmessige eller tungtveiende ordensmessige grunner er nødvendig med en kontroll av personen, eventuelt hvor det av de samme grunner er nødvendig med en begrensning av antallet personer som bør ha tilgang til stedet. Typisk benyttes slik akkreditering ved statsbesøk, Nobelprisutdelingen, kongelige brylluper og store internasjonale arrangementer som OL på Lillehammer.<ref name="rfr2">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-108-2008-2009-.html?id=572473 Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) Om lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) kapittel 12.11 ]</ref> Tidligere ble akkreditering sett som en særlig form for skikkethetskontroll i medhold av strafferegistreringsloven § 6 tredje ledd og § 7, sammenholdt med § 10 første ledd nr. 3 og 5, og strafferegistreringsfor skriften § 12 første ledd nr. 5 og § 13.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-108-2008-2009-.html?id=572473 Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) Om lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) kapittel 12.11.1.3 Akkreditering ]</ref> I forbindelse med utarbeidelse av den nye politiregisterloven så Justisdepartementet ikke grunn til å lovfeste akkreditering som en egen form for vandelskontroll. Akkreditering skiller seg fra de øvrige formene for vandelskontroll ved at politiet ved akkreditering ikke utleverer opplysninger til bruk for andre enn den kontrollerte. Akkreditering er en form for god kjenningsordning av personer som skal arbeide eller befinne seg på et sted hvor det av sikkerhets messige eller tungtveiende ordensmessig grunner er nødvendig med en kontroll av personen, eventuelt hvor det av samme grunner er nødvendig med en begrensning i antallet personer som bør ha tilgang til stedet. Den eneste informasjonen som utleveres i disse tilfellene er om vedkommende akkrediteres eller ikke.<ref name="rfr2" /> I den nye politiregisterloven er det tatt inn en bestemmelse i § 69<ref>[http://www.lovdata.no/all/nl-20100528-016.html LOV-2010-05-28-16 Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) ]</ref> som gir hjemmel å gi bestemmelser om akkreditering i forskrift. Politiregisterloven ble vedtatt 28. mai 2010, men har enda ikke trådt i kraft. Justisdepartementet arbeider med en ny politiregisterforskrift.<ref>Kontrollert hos regjeringen.no og lovdata.no 28. mars 2013.</ref> I forslaget til ny forskrift heter det:<ref>[http://www.regjeringen.no/upload/JD/Forskriftstekst_Politiregisterforskriften.pdf Høringsforslag til ny politiregisterforskrift hos regjeringen.no]</ref> :''§ 38-5 Akkreditering Behandling av opplysninger i forbindelse med akkreditering av person kan foretas når vedkommende skal gis adgang til bestemte områder hvor det av sikkerhetsmessige eller tungtveiende ordensmessig grunner er nødvendig med en kontroll av personen, eller hvor det av samme grunner er nødvendig med en begrensning i antallet personer som skal ha tilgang til et sted.'' :''Ved akkrediteringen kan politiet bare legge vekt på opplysninger som er relevante i forhold til formålet med akkrediteringen. Sak om akkreditering skal forelegges Politiets sikkerhetstjeneste for uttalelse.'' :''Akkreditering gis i form av tilbakemelding til sikkerhetsansvarlig for arrangementet mv., og skal bare gi uttrykk for om personen akkrediteres eller ikke.'' :''Slik tilbakemelding er ikke gjenstand for klagebehandling etter politiregisterloven § 55. Informasjonsplikten i politiregisterloven § 48 gjelder ikke.'' === Akkreditering av valgobservatører === Bestemmelser om akkreditering av valgobservatører ved norske valg er tatt inn i valgsloven § 15-10<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-20020628-057.html LOV 2002-06-28 nr 57: Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) § 15-10 Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 26 (ikr. 8 mai 2009 iflg. res. 8 mai 2009 nr. 497).]</ref>: :''§ 15-10. Valgobservasjon'' :''(1) Departementet kan akkreditere nasjonale og internasjonale valgobservatører fra institusjoner eller organisasjoner til å observere gjennomføringen av valg til Stortinget eller valg til kommunestyrer og fylkesting.'' :''(2) Kommunene har plikt til å ta imot akkrediterte valgobservatører og tilrettelegge for valgobservasjon.'' Bestemmelsen om valgobservatører er diskutert i Ot.prp. nr. 32 (2008–2009) ''Om lov om endringar i valgloven og kommuneloven (tidlegrøyster, valobservasjon mv.'' Kommunal- og regionaldepartementet skriver om valget av ordet akkreditering:<ref name="valgloven" /> :''Når det gjeld akkreditering av valobservatørar, bruker ODIHR nemninga «receive accredidation» i handboka si om valobservasjon. Også i handboka frå Europarådet er nemninga «The observers must be accredited …» nytta. I England har dei også brukt omgrepet akkreditering om dei valobservatørane som har søkt og vorte godkjende av valmyndigheitene.'' :''Å akkreditere tyder ifølgje norske ordbøker å gi fullmakt. I Noreg bruker vi særleg ordet i samband med presseakkreditering. Etter oppfatninga vår gir ordet ei presis skildring av den formelle plikta departementet har til å godkjenne valobservatørar, det vil seie at departementet må skrive ut bevis eller kort som opplyser om at vedkommande som ber om å bli valobservatør, formelt er godkjend av departementet. Departementet føreslår derfor at dette omgrepet også blir nytta i samband med valobservasjon.'' Bestemmelsen om akkreditering av valgobservatører ble tatt inn i valgloven fordi Norge har forpliktet seg til å legge til rette for valgobservasjon blant annet av OSSE og Europarådet. Før lovendringen hadde Kommunal- og regionaldepartementet ikke hjemmel til verken å skrive ut akkreditering for observatører, å legge til rette for valgobservasjon eller å pålegge kommunene å ta imot observatører.<ref name="valgloven" /> De to mest aktuelle organisasjonene som arbeider med valgobservasjon i Organisasjonen for sikkerheit og samarbeid i Europa (OSSE) og Venezia-kommisjonen<ref>''The European Commission for Democracy through Law, i Noreg betre kjent som Venezia-kommisjonen, er Europarådets rådgivande organ i konstitusjonelle og juridiske spørsmål. Kommisjonen ble etablert i 1990 for å støtte demokratiseringsprosessar i dei sentral- og austeuropeiske landa ved at han gir juridisk bistand ved utforminga av grunnlover og andre sentrale lover. Eit av kjerneområda har vore å assistere og gi råd til medlemmene ved gjennomføring av val og folkerøystingar.'' Sitert fra Ot.prp. nr. 32 (2008–2009)</ref> Rammerverket for valg og valgobservasjon inkluderer FNs menneskerettsdeklarasjon frå 1948, FNs konvensjon om sivile og politiske rettar, OSSEs København-dokument frå 1990 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen og andre.<ref name="valgloven" /> Valgobservasjon vil si at nasjonale eller internasjonale institusjoner blir invitert til eller selv tar initiativ til å kontrollere at gjennomføringen av valg i et land går for seg etter nasjonalt og internasjonalt regelverk. Valgobservatører skal observere og rapportere. Regelverket gir ikke privatpersoner selvstendig rett til å drive valgobservasjon, men kan få lov til å være til stede i kortere perioder av lokale valgmyndigheter uten at dette formelt er valgobservasjon.<ref name="valgloven" /> Valgobservatører skal aktivt samarbeide med valgmyndighetene i vertslandet og ikke være til hinder for at valgprosessen går som planlagt. De skal være politisk, økonomisk og på alle andre måter uavhengige. Dere rolle er å observere og å rapportere til offentligheten etter valget.<ref name="valgloven" /> Det ble før kommunvalget i 2009 utarbeidet en veiledning og akkrediteringskort for valgobservatører.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/valgobservasjon/akkreditering-av-valgobservatorer.html?id=573464 Kommunal- og regionaldepartementet. Akkreditering av valgobservatører ]</ref> 142 valgobservatører ble akkreditert.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/for-valgmedarbeidere/nytt-om-valg---arkiv/nytt-om-valg-2009/142-valgobservatorer-er-akkreditert.html?id=575907 Kommunal- og regionaldepartementet. 142 valgobservatører ble akkreditert ]</ref> Resultatene av lovendringen ble lagt frem for Stortinget i Prop. 64 L (2010–2011). ''Endringer i valgloven og kommuneloven (ombudsplikten, forsegling av valgurner mv.)'' Hvor resultatene av valgobservasjonen ved kommunevalget 2009 ble lagt frem.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-64-l-20102011.html?id=631736 Prop. 64 L (2010–2011) Endringer i valgloven og kommuneloven (ombudsplikten, forsegling av valgurner mv.) Kapittel 4 Valgobservasjon ]</ref> === Akkreditering av kjelpasser === Kjelpassersertifikat er en bevitnelse gitt til en yrkesutøver som har lov til å passe kjelanlegg over en viss størrelse.<ref>[http://snl.no/kjelpassersertifikat kjelpassersertifikat. (28.02.2013) I Store norske leksikon. Konsultert 28. mars 2013.]</ref> Norsk Energi er eneste insitutisjon godkjent av Norsk akkreditering som sertifikatutsteder for operatør- og kjelpassersertifikat (PERS 008) og etter bestått eksamen utstedes det aktuelle sertifikat i henhold til gjeldende lover og forskrifter.<ref>[http://www.energi.no/kurs Norsk Energi om kjelpassersertifikat]</ref><ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20090608-0602.html FOR 2009-06-08 nr 602: Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen ]</ref> Se også avsnittet om Teknisk akkreditering av organsisasjoner.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Snevre artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon