Redigerer Afrodite (avsnitt)

=== Ledsagere ===
Afrodite er nesten alltid ledsaget av [[Eros]], guden for begjær og seksuell lyst.<ref name="Cyrino_44">Cyrino (2010), s. 44.</ref> Hesiod har beskrevet Eros som en av de fire opprinnelige urkreftene som ble født ved tidenes begynnelse,<ref name="Cyrino_44"/> men etter fødselen av Afrodite fra havskummet, får han selskap av [[Himeros]] (Ἱμερος, bokstavelig «begjær»), og sammen blir de Afrodites faste følgesvenner.<ref name="Cyrino_44–45"> Cyrino (2010), s. 44–45.</ref> I tidlig gresk kunst blir Eros og Himeros begge framstilt som idealiserte kjekke ungdommer med vinger.<ref name="Cyrino_44–45"/> De greske lyriske poetene betraktet makten til Eros og Himeros som farlig, tvangsmessig og umulig for noen å motstå.<ref>Cyrino (2010), s. 45–46.</ref> I moderne tid blir Eros ofte sett på som Afrodites sønn,<ref>Cyrino (2010), s. 47.</ref> men dette er faktisk en relativt sen innovasjon.<ref>Cyrino (2010), s. 47–48.</ref> En [[skolia]] på [[Theokrit fra Syrakus]]’ ''Idyller''  bemerket at poeten Sapfo fra 600-tallet f.Kr. hadde beskrevet Eros som sønnen til Afrodite og Uranos,<ref>Cyrino (2010), s. 48.</ref> men den eldste bevarte referansen til Eros som Afrodites sønn kommer fra [[Apollonios Rhodios]]’ ''Argonautika'', skrevet på 200-tallet. f.Kr., hvor han ble framstilt som en sønn av Afrodite og Ares.<ref name="Cyrino_48–49">Cyrino (2010), s. 48–49.</ref> Senere grep romerne, som så på Venus som en modergudinne, denne ideen om Eros som Afrodites sønn og populariserte den,<ref name="Cyrino_48–49"/> og gjorde den til den dominerende framstillingen i verk om mytologi fram til i dag.<ref name="Cyrino_48–49"/>

[[Fil:The Three Graces, from Pompeii (fresco).jpg|thumb|De tre khariter, fresko fra Pompeii, 100-tallet e.Kr.]]
Afrodites viktigste ledsagere var de tre [[khariter]], som Hesiod identifiserte som døtrene til Zevs og Eurynome og navnga som [[Aglaia]] («herlighet»), [[Evfrosyne]] («munterhet») og Thalia («Overflod»).<ref>Cyrino (2010), s. 71–72.</ref> Kharitene hadde blitt tilbedt som gudinner i Hellas siden begynnelsen av gresk historie, lenge før Afrodite ble introdusert til den greske gudeverden.<ref name="Cyrino_72"/> Afrodites andre sett med ledsagere var de tre [[horaer]] («sesongene/årstidene»),<ref name="Cyrino_72"/> som Hesiod identifiserte som døtrene til Zevs og [[Themis]] og navnga som [[Eunomia]] («god orden»), [[Dike (gudinne)|Dike]] («rettferdighet»), og [[Eirene (gudinne)|Eirene]] («fred»).<ref> Cyrino (2010), s. 72–73.</ref> Afrodite ble også noen ganger ledsaget av [[Harmonia (mytologi)|Harmonia]], hennes datter med Ares, og [[Hebe]], datteren til Zevs og Hera.<ref name="Cyrino_73"> Cyrino (2010), s. 73.</ref>

Fruktbarhetsguden [[Priapos]], kjent for sitt erigerte kjønnsorgan, ble vanligvis ansett for å være Afrodites sønn med [[Dionysos]],<ref name="Kerényi_176">Kerényi (1951), s. 176.</ref><ref>Powell (2012), s. 214.</ref> men han ble noen ganger også beskrevet som hennes sønn av [[Hermes]], [[Adonis]] eller til og med [[Zevs]].<ref name="Kerényi_176"/> En [[skolia]] på [[Apollonios Rhodios]]’ ''Argonautika'',<ref>Kerényi (1951), s. 283.</ref> sier at mens Afrodite var gravid med Priapos, ble hun misunnet av Hera som brukte en ond trylledrikk på magen hennes mens hun sov for å sikre at barnet ville være skummelt.<ref name="Kerényi_176"/> I en annen versjon forbannet Hera den ufødte sønn til Afrodite ettersom Zevs var barnets far.<ref name="Suda"> «Priapus», ''Suda On Line''. Overs. Ross Scaife. 10. august 2014. [http://www.cs.uky.edu/~raphael/sol/sol-entries/pi/2277 Oppslagsord]</ref> Da Afrodite fødte, ble hun forferdet over å se at barnet hadde en massiv, permanent erigert penis, en tykk mage og en enorm tunge.<ref name="Kerényi_176"/> Afrodite etterlot spedbarnet for å dø i villmarken, men en gjeter fant ham og oppdro ham, og oppdaget senere at Priapos kunne bruke sin enorme penis til å hjelpe til med plantenes vekst og fruktbarhet.<ref name="Kerényi_176"/>