Redigerer Adolf Eichmann (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Rolf Gunther.jpg|thumb|upright|SS-offiseren [[Rolf Günther (SS-offiser)|Rolf Günther]] (selvmord 1945) organiserte sammen med [[Alois Brunner]] og [[Dieter Wisliceny]] på vegne av Eichmann deportasjon av jødene fra [[Hellas]] til [[Auschwitz]]. Broren [[Hans Günther (SS-offiser)|Hans Günther]] (drept 1945) organiserte deportasjoner fra [[Böhmen]].{{byline|Hentet fra [https://deuxiemeguerremondia.forumactif.com/t6300-zyklon-b-la-mission-secrete-de-kurt-gerstein Zyklon B : La mission secrète de Kurt Gerstein]|Foto tatt i 1930- eller 1940-årene}}]]
Da [[andre verdenskrig]] brøt ut var Eichmann [[SS-Hauptsturmführer]]{{Sfn|Hagtvet|2000|p=68}} og ledet «Kontoret for jødisk emigrasjon». SD ble en del av [[RSHA]] (Reichssicherheitshauptamt) som ble etablert i september 1939.<ref name="USHMM" />

I sitt virke som sjef for jødesaker i RSHA reiste han Europa rundt med SS-tjenestemenn som [[Dieter Wisliceny]], [[Theodor Dannecker]], brødrene [[Rolf Günther (SS-offiser)|Rolf]] og [[Hans Günther (SS-offiser)|Hans Günther]]. Med unntak av disse var [[Alois Brunner]] og øvrige medarbeidere østerrikere som Eichmann selv.{{efn|Adolf Eichmann vokste opp Østerrike og tilbragte unge år der, men var tysk statsborger.<ref name="Stangneth2017" />}} Rundt 80 % av Eichmanns stab var østerrikere. Eichmann insisterte på at de skulle forbli i teamet hans, de fikk ikke dra til fronten eller gå over til [[Waffen SS]].<ref name="Poliakov" /><ref name="NYT1981" /> Dannecker kom fra [[Tübingen]] der det fra studentmiljøet ble rekruttert flere ledere til ''[[Einsatzgruppen]]'', blant annet hans venn [[Martin Sandberger]].<ref>Wiesing, Urban (2010). ''Die Universität Tübingen im Nationalsozialismus.'' Franz Steiner Verlag.</ref><ref name="Bartrop">Bartrop, Paul (2019). ''Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. Santa Barbara, California, ABC-CLIO. s. 72, 81</ref> RSHAs avdeling for jødesaker hadde kontorlokaler i [[Kurfürstenstraße (Berlin-Tiergarten)|Kurfürstenstrasse]] 116 i Berlin, lokaler som ble beslaglagt fra en jødisk organisasjon.<ref name="Stangneth2017" /> 

=== Riksprotekoratet ===
Etter okkupasjonen av [[Böhmen-Mähren|Böhmen og Mähren]] (1939) i daværende [[Tsjekkoslovakia]], reiste Eichmann til Praha der han videreførte arbeidet med å presse jødene til å utvandre fra det okkuperte området. Eichmann åpnet 26. juli 1939 sentralkontoret for jødisk utvandring i Praha etter mønster av kontoret i Wien.<ref name="USHMM" /> Blant annet ble jødiske tsjekkoslovaker satt på båt til Palestina med falske innreisetillatelser eller til [[Sør-Amerika]] med falske [[visum|visa]].<ref name="Bukey" /> 

Jøderådet ble presset til skaffe penger for å dekke «flyktningeskatten» som også ubemidlede utreisende jøder ble ilagt. Argentina og [[Chile]] tok mot flest flyktninger, mens [[USA]] og [[Canada]] tok mot et symbolsk antall. Mange land krevde at flyktningene la frem bevis for at de hadde penger nok til å klare seg selv og ikke belaste staten.{{Sfn|Reynolds|1961|p=87-88}} Eichmann organiserte fra oktober 1941 og ut 1942 deportasjon av de tsjekkiske jødene til [[Theresienstadt]] og [[Auschwitz]]. I alt ble {{formatnum:80000}}–{{formatnum:100000}} av landets jøder drept. Tsjekkiske myndigheter var ikke involvert i deportasjonene.<ref name="Bukey" />

Høsten 1941 gjorde den tyske okkupasjonsmakten [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|gettoen Theresienstadt]] om til en konsentrasjonsleir og mellomstasjon før deportering. Beslutningen ble tatt på et møte mellom Heydrich, Eichmann og Hans Günther. Eichmann ville gjøre leiren til en «mønstergetto».{{Sfn|Reynolds|1961|p=98-99}}<ref>{{Kilde avis|tittel=The Last of the Unjust review – Claude Lanzmann’s profound reflections on Theresienstadt and the Holocaust|url=https://www.theguardian.com/film/2015/jan/11/last-of-unjust-review-claude-lanzmann-theresienstadt-holocaust|avis=The Observer|dato=2015-01-11|besøksdato=2020-02-12|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Mark|etternavn=Kermode|fornavn2=|etternavn2=|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Theresienstadt 1941–1945: The Face of a Coerced Community|publikasjon=The European Legacy|doi=10.1080/10848770.2018.1558846|url=https://doi.org/10.1080/10848770.2018.1558846|dato=2019-02-17|forfattere=|fornavn=Arthur|etternavn=Shostak|via=|serie=2|bind=24|hefte=|sider=246–248|issn=1084-8770|besøksdato=2020-02-12|sitat=Adolf Eichmann, an early supporter of Theresienstadt’s propagandistic potential as a “miniature Jewish State,” a “paradise ghetto,” assured Berlin power-holders it could help the Third Reich “save face towards the outside world”}}</ref>

=== Okkupasjon av Polen ===
{{Se også|Generalguvernementet}}
Tyske styrker [[Invasjonen av Polen|invaderte og okkuperte Polen i september 1939]], og med det kom nesten 3 millioner jøder under tysk styre. [[Warzsawa]] alene hadde flere jødiske innbyggere enn hele Tyskland.<ref name=":6" /><ref name=":7" /><ref name=":8" /> Globocnik organiserte jødeutryddelsene i [[Lublin]]-distriktet der omkring 1,5 millioner mennesker, hovedsakelig [[jøde]]r, fra tidlig i 1942 ble drept i anlegg som var konstruert spesielt for dette formålet.<ref name="Allen">Allen, M. T. (2002). ''The business of genocide: The SS, slave labor, and the concentration camps.'' University of North Carolina Press.</ref>

==== Nisko-planen ====
{{utdypende|Nisko-planen}}
Tyske planer for Polen innebar blant annet å tømme [[Danzig]], [[Vestpreussen]], [[Poznan]] og [[Schlesien]] for jøder. Nisko-planen innebar å deportere jøder til et øde område ved byen Nisko i [[Generalguvernementet]] der det skulle opprettes et «reservat. [[Heinrich Himmler]] fikk ansvar og uinnskrenket myndighet for forflytninger i Polen.{{Sfn|Reynolds|1961|p=94-95}} Nisko-prosjektet ble planlagt og iverksatt av Eichmann og [[Franz Walter Stahlecker]] under ledelse av [[Heinrich Himmler]] og [[Reinhard Heydrich]].<ref name=":22">Michman, D. (2013). Nisko: Die ersten Judentransportationen by Jonny Moser. ''German Studies Review'', 36(3), 721-722.</ref>{{Sfn|Mixon|2019|s=53}}<ref name=":6">Milton, S. (1990). The context of the Holocaust. ''German Studies Review'', 13(2), 269-283.</ref><ref name=":7">[[Wannsee-konferansen#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 47</ref><ref name=":8">Mazower, M. (2009). ''Hitler's empire: how the Nazis ruled Europe.'' Penguin.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062901010|tittel=Eichmannforhørene|forfatter=Lang, Jochen von|forlag=Aschehoug|isbn=8203111033|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1983}}</ref> Deportasjonene ble stanset etter få dager da knapt 5000 var deportert til et øde område uten husly og infrastruktur.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of Gates of Tears: The Holocaust in the Lublin District|publikasjon=Jewish Political Studies Review|url=https://www.jstor.org/stable/43868422|dato=2015|fornavn=Laurence|etternavn=Weinbaum|serie=1/2|bind=27|sider=98–105|issn=0792-335X|besøksdato=2023-10-08}}</ref><ref name="Cesarani">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042208059|tittel=Eichmann|forfatter=Cesarani, David|forlag=Spartacus|isbn=9788243004627|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2008}}</ref> Nisko-planen regnes som en av forløperne for [[holocaust]]. Nisko-planen var typisk for den anti-jødiske politikken der et vagt men fast mål om «å bli kvitt jødene» samspilte med kreative initiativer fra ivrige tjenestemenn.<ref name=":12">{{Kilde artikkel|tittel=Nazi Resettlement Policy and the Search for a Solution to the Jewish Question, 1939-1941|publikasjon=German Studies Review|doi=10.2307/1429900|url=https://www.jstor.org/stable/1429900|dato=1986|fornavn=Christopher R.|etternavn=Browning|serie=3|bind=9|sider=497–519|issn=0149-7952|besøksdato=2023-10-08}}</ref><ref name=":23">Michman, D. (2013). Nisko: Die ersten Judentransportationen by Jonny Moser. ''German Studies Review'', 36(3), 721-722.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022011207013|tittel=Nazismens idéunivers|etternavn=Frøland|fornavn=Carl Müller|forlag=Vidarforl.|isbn=9788279903741|side=|utgivelsesår=2017}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013021207003|tittel=Hitler|forfatter=Kershaw, Ian|forlag=Historie & kultur|isbn=9788292870266|side=|utgivelsesår=2008}}</ref><ref name="Browning2000">Browning, C. R. (2000). ''Nazi policy, Jewish workers, German killers''. Cambridge University Press.</ref><ref name=":42">{{Kilde artikkel|tittel=Nisko. Die ersten Judendeportation. By Jonny Moser. Edited by Joseph W. Moser and James R. Moser. Vienna: Edition Steinbauer. 2012. Pp. 206. Cloth €22.50. ISBN 978-3902494528.|publikasjon=Central European History|doi=10.1017/S0008938913001179|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0008938913001179/type/journal_article|dato=2013|fornavn=Steve|etternavn=Hochstadt|serie=3|språk=en|bind=46|sider=676–678|issn=0008-9389|besøksdato=2023-10-12}}</ref>

Den tyske ledelsen i Generalguvernementet ønsket ikke flere jøder og forflytningen ble sabotert av [[Hans Frank]], som var sivil administrator for området.<ref name="Laqueur" /> Frank var motstander av planen om reservat ved Lublin. Den store og raske tilstrømmingen til Lublin-området skapte store utfordringer med blant helse og sanitære forhold. [[Odilo Globocnik]] ble SS- og politisjef i Lublin i november 1939.{{Sfn|Reynolds|1961|p=95}} 

Samtidig ble det satt i gang en forflytning av etnisk tyske innbyggere, såkalte ''Volksdeutsche''. De ble flyttet fra områder okkupert av [[Sovjetunionen]] (det østlige Polen og [[baltikum|de baltiske landene]]) til vestlige (annekterte) deler av Polen, hovedsakelig det såkalte [[Reichsgau Wartheland]]. Fra det samme området ble 1–2 millioner etnisk polske drevet østover.<ref>Wachenheim, H. (1942). Hitler's transfers of population in Eastern Europe. ''Foreign Affairs,'' 20(4), 705-718.</ref>

=== Offiser i Gestapo===
[[Fil:Carta Göring.JPG|thumb|upright|Brev fra den tyske riksmarksalk [[Hermann Göring]] til rikssikkerhetssjef [[Reinhard Heydrich]] datert 31. juli 1941, der [[Hermann Göring]] ønsker en hovedplan for ''Endlösung der Judenfrage'' («[[den endelige løsningen]] på [[jødespørsmålet]]») og lover full støtte til tiltakene.<ref>https://www.ushmm.org/wlc/en/article.php?ModuleId=10007112</ref> Brevet var trolig utformet av Eichmanns avdeling og lagt frem for Göring til godkjenning.<ref name="Overy" />{{byline|Hentet fra [http://www.ghwk.de/ Gedenk und Bildungsstätte Haus der Wannsee-Konferenz]}}]]
I 1940 ble Eichmann overført fra SD til [[Gestapo]] i Berlin hvor han først arbeidet i kontor ''IV-D4'' (''Räumungsangelegenheiten''). I denne rollen medvirket han til de første deportasjonene fra selve Tyskland. Samme år ble han forfremmet til [[SS-Sturmbannführer]] og i oktober 1941 ble han [[SS-Obersturmbannführer]]. Han ble i mars 1941 leder for kontoret (''Referat'') ''IV-B4'', den jødiske seksjonen i Gestapos avdeling for religionsspørsmål, underlagt [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA).{{Sfn|Hagtvet|2000|p=68}}<ref name="Poliakov" /><ref name="USHMM" /> 

''Referat'' IV-B4 var del av ''Amt IV'' (Gestapo) i RSHA.<ref name="Mixon" /> [[Heinrich Müller]] var leder for Amt IV som var en av flere innenfor [[RSHA]] (først ledet av [[Heydrich]], etter Heydrichs død av [[Ernst Kaltenbrunner]]). Selv om Eichmann formelt hadde lav rang fungerte han som spesialrådgiver for Heydrich. Eichmanns kontor var del av «gruppe» IVB under ledelse av [[Albert Hartl]] med ansvar for [[sekt]]er. Eichmanns stilling ble omtalt som ''Referent'' og han kunne som eneste referent gå direkte til Müller utenom Hartl. Rolf Günther var Eichmanns nestkommanderende på jødekontoret. I mars 1941 hadde Eichmanns ''Referat'' 107 medarbeidere hvorav tre firedeler var sekretærer og annet kontorpersonell.<ref name="Lozowick" /><ref name="Browning2014" /> 

Kommandolinjene innenfor nazistatens sikkerhetsapparat var kompliserte. I tillegg til de sentrale kontorene ved RSHA, var politi- og SS-sjefer ([[HSSPF]]) direkte underordnet SS-sjef Himmler for hvert geografisk område. HSSPF kontrollerte SS-enhetene i sitt område.<ref name="Browning2014">Browning, C. (2014). ''The origins of the final solution.'' Random House, s.378.</ref><ref name="Lozowick" /> Gestaposjefen Müller var lite kjent offentlig, mens Eichmann ble kjent da han var i kontakt med jødiske ledere i arbeidet med tvungen utvandring før andre verdenskrig og ved deportasjoner fra Ungarn i 1944.<ref name="Birn" />{{rp|453-454}}

=== Madagaskarplanen ===
{{Se også|Madagaskarplanen}}
Eichmann tok initiativ overfor Himmler om å iverksette [[Madagaskarplanen]] som flere ledende nazister snakket om. Himmler ga klarsignal til innledende undersøkelser og planlegging som Eichmann og Wisliceny gjennomførte. I august 1940 sendte Eichmann medarbeidere til alle okkuperte områder for å sammenstille statistikk over den jødiske befolkningen. Etter møter med det franske kolonidepartementet skisserte planen at 4 millioner jøder kunne bosettes på [[Madagaskar]].<ref name="Poliakov" />{{Sfn|Reynolds|1961|p=97-98}} 

Eichmann foreslo at ulike yrkesgrupper skulle sendes i prioritert rekkefølge, for eksempel skulle fire tusen håndverkere sendes først for å sette opp den første innkvarteringen. Han foreslo samleleirer i Europa hvor de deporterte skulle vente på transport til Madagaskar. Eichmann arbeidet med planen hele vinteren 1940–1941. Han utarbeidet detaljerte transportplaner basert på en fast flåte av tyske skip og med utskipingshavner ved [[Middelhavet]] og ved Nordsjøen. Planen la til grunn at jødenes eiendom og formue skulle beslaglegges, og at de skulle få med seg 200 kg bagasje hver. Etter invasjonen av Sovjetunionen 22. juni 1941 ble iverksetting av planen utsatt på ubestemt tid.<ref name="Poliakov" />{{Sfn|Reynolds|1961|p=97-98}}

=== Wannsee-konferansen ===
{{Utdypende|Wannsee-konferansen}}
Høsten 1941 fortalte [[Reinhard Heydrich]] til Eichmann at samtlige jøder i den tysk-kontrollerte delen av Europa skulle utryddes.<ref>Christopher R. Browning: ''The Origins of the Final Solution (2004)'', side 362.</ref> Frem til årsskiftet 1941–1942, hadde holocaust pågått siden invasjonen av Sovjetunionen sommeren 1941, hovedsakelig i form av masseskytinger bak [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]]. [[Wannsee-konferansen]] ble avholdt 20. januar 1942 på Heydrichs initiativ. Hensikten med konferansen var ikke å sette i gang massemordet, men å koordinere og forsterke den pågående innsatsen samt ordne opp i mangfoldet av anti-jødiske tiltak i Tyskland og okkuperte områder.<ref name="Hagtvet2000" /><ref name="Schleunes" /><ref name="Zukier" /><ref name="Boyd" /> Konferansen skulle egentlig avholdes 9. desember 1941, men ble utsatt «på grunn av omstendighetene»; «omstendighetene» var trolig USAs inntreden i krigen etter [[angrepet på Pearl Harbor]] 7. desember.<ref name="Poliakov" /><ref>{{Kilde bok|url=https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-319-97999-1|tittel=Understanding Willing Participants, Volume 2|etternavn=Russell|fornavn=Nestar|utgiver=Springer|år=2018|isbn=978-3-319-97999-1|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Heinrich Himmler|etternavn=Longerich|fornavn=Peter|utgiver=Oxford University Press|år=2011|isbn=|utgivelsessted=Oxford|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Heydrich overlot ofte til Eichmann å skrive brev for seg hvorpå Heydrich selv bare godkjente og signerte. Invitasjonen til [[Martin Luther (diplomat)|Martin Luther]] i utenriksdepartementet var merket «personlig» og begynte med «Kjære partimedlem Luther». Brevet var utarbeidet i gestapos avdeling IV B4 som var ledet av Eichmann.<ref>Lozowick, Y. (2005). ''Hitler's bureaucrats: The Nazi security police and the banality of evil''. A&C Black/Bloomsbury.</ref>
[[Fil:WW2 Holocaust Europe map-nor.svg|miniatyr|upright=1.8|Europa under andre verdenskrig med de viktigste deportasjonsrutene til utryddelsesleirene i det okkuperte Polen. Rød stiplet linje er anerkjente grenser før andre verdenskrig.{{byline|type=kart|Laget av [[:en:User:Dna-webmaster|User:Dna-webmaster]]; norsk utgave ved Ulf Larsen}}]]
Under Wannsee-konferansen ble det rapportert at i alt {{formatnum:537000}} jøder var «overtalt» til å utvandre fra riket og fra okkuperte områder: {{formatnum:360000}} fra selve Tyskland (''Altreich''), {{formatnum:147000}} fra Østerrike og {{formatnum:30000}} fra Böhmen og Mähren. Himmler stanset utvandringen i oktober 1941.<ref name="Poliakov" />

Eichmann hadde relativt lav grad sammenlignet med øvrige deltakere på Wannsee-konferansen, og hans oppgave der var å gjøre rede for et transportopplegg for deportasjonene.<ref name="Mixon" /> Stangneth skriver at Wannsee var et høydepunkt i Eichmanns krarriere.<ref name="Stangneth2017" />

Drøftingene på møtet gjaldt mest tekniske (blant annet transportordning) og formelle spørsmål (for eksempel om personer i blandingsekteskap skulle inkluderes). Referatet viser ingen innvendinger mot målsetningene; innspillene handlet blant annet om effektivisering av transport. Under rettssaken i Jerusalem i 1962 fortalte Eichmann at det under møtet ikke ble lagt skjul på at det dreide seg om drap på jødene, og at de tilstedeværende var glade eller begeistrede over å finne en løsning på jødespørsmålet. Eichmann skrev referat fra møtet, og han fortalte at de groveste formuleringene måtte fjernes fra det endelige referatet.<ref name="Hagtvet2000" />

Wannsee-konferansen var en sentral hendelse under det pågående massemordet på jødene. Det utførlige møtereferatet utarbeidet av Eichmann er et uvurderlig historisk dokument. Den samlede planleggingen av holocaust utenom dette møtet er omstridt i ettertid, og lite dokumentert.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Wannsee Conference, the Fate of German Jews, and Hitler's Decision in Principle to Exterminate All European Jews|publikasjon=The Journal of Modern History|url=https://www.jstor.org/stable/10.1086/235167|dato=desember 1998|forfattere=Gerlach, Christian|via=|bind=70|hefte=4|sider=759-812|sitat=“The most remarkable thing about the meeting at Wannsee (which was not called the ‘Wannsee Conference’ until after the war) is that we do not know why it took place.” }}</ref>

Ved rettsoppgjøret i Nürnberg etter andre verdenskrig vitnet Wisliceny om at Himmler tre måneder etter Wannsee-konferansen ga en direkte, entydig og skriftlig ordre til Eichmann. Denne ordren, som Eichmann skal ha vist til Wisliceny, er siden ikke funnet. Eichmann skal i denne forbindelse ha fått alle fullmakter uavhengig av grenser, med oppdrag å organisere deportasjon til utryddelsesleirer i det okkuperte Polen. Innenfor Polen hadde ikke Eichmann noen myndighet.<ref name="Poliakov" />

=== Republikken Slovakia ===
{{utdypende|Holocaust i Slovakia}}
I august 1940 kom [[hauptsturmführer]] [[Dieter Wisliceny]] til [[Bratislava]] som rådgiver i jødesaker for regjeringen i [[Republikken Slovakia]]. Wisliceny var utsending fra Eichmanns kontor og arbeidet sammen med de tyske diplomatene i Bratislava. Ved rettsoppgjøret etter krigen uttalte Dieter Wisliceny at planen var å fjerne jødenes livsgrunnlag og slik skape et sosialt og økonomisk problem som kunne løses ved å deportere jødene.<ref name="Jelinek">Jelinek, Y. (1971). The" Final Solution"-The Slovak Version. ''East European Quarterly'', 4(4), 431.</ref><ref name="Yahil">Yahil, L. (1991). ''The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945.'' Oxford University Press.</ref>{{rp|180-181}}

SS-sjef [[Heinrich Himmler]] tilbød i oktober 1941 de slovkaiske med [[Jozef Tiso|Tiso]] i spissen å deportere landets jøder til et særskilt avsatt område i [[Generalguvernementet]]. Dette forslaget ble svært godt mottatt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Heinrich Himmler|etternavn=Longerich|fornavn=Peter|utgiver=Oxford University Press|år=2011|isbn=|utgivelsessted=Oxford|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Martin Luther (diplomat)|Martin Luther]], i det tyske utenriksdepartementet, og samarbeidet blant annet med Eichmann om en ambisiøse anti-jødiske politikk. I februar 1942 tok Luther på forespørsel fra [[RSHA]] initiativ til den første deportasjonen fra Republikken Slovakia.<ref name="Jelinek2">Jelinek, Y. (1971). The" Final Solution"-The Slovak Version. ''East European Quarterly'', 4(4), 431.</ref><ref name="Steinberg">Steinberg, J. (2003). ''All or nothing: The Axis and the Holocaust 1941-43''. Routledge.</ref> Eichmann var begeistret for forslaget om å få {{formatnum:20000}} unge og sterke personer til å arbeide gratis. Den slovakiske regjeringen oppfordret til å ta i mot alle slovakiske jøder (over 80.000), men Eichmann avslo fordi de ikke hadde kapasitet til å ta i mot så mange på den tiden. De første deportasjonene omfattet ugifte jenter og gutter over 16 år, studenter og arbeidsledige.<ref name=":24">Reichental, T. (2012). ''I was a Boy in Belsen.'' The O'Brien Press.</ref>

Etter møte med [[Reinhard Heydrich]] i Bratislava 10. april begynte den slovakiske regjeringen å deportere hele familier, til Auschwitz, Belzec og Sobibor. De minst nyttig og minst arbeidsdyktige ble sendt rett i gasskammeret. I slutten av juni 1942 var omkring 50 000 deportert.<ref name="Longerich20102">Longerich, P. (2010). ''Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews''. Oxford University Press, Oxford.</ref> Eichmann var flere ganger i Bratislava for å følge opp deportasjonsarbeidet.<ref name=":13">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800040|tittel=Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet|forfatter=Arendt, Hannah|forlag=Bokklubben dagens bøker|isbn=8252537367|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> Tiso-regjeringen stanset deportasjonene i oktober 1942.<ref name="Kirschbaum">{{Kilde artikkel|tittel=Sister Margit Slachta of Hungary and the deportation of Slovak Jews|publikasjon=Canadian Slavonic Papers|doi=10.1080/00085006.2018.1552487|url=https://doi.org/10.1080/00085006.2018.1552487|dato=2019-01-02|fornavn=Stanislav J.|etternavn=Kirschbaum|serie=1|bind=61|sider=99–116|issn=0008-5006|besøksdato=2021-10-25|sitat=During and after the uprising, deportations and summary executions in Slovakia of approximately 13,500 Jews took place and were carried out by German units with “the occasional assistance of the emergency units of the Hlinka Guard.” In the end, the total number of Jewish victims of Slovak anti-Semitic measures is estimated to be as high as 71,000.}}</ref><ref name="Yahil2">Yahil, L. (1991). ''The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945.'' Oxford University Press.</ref>

I slutten av august 1944 begynte en oppstand mot Tisos regime etter at sovjetiske styrker rykket inn i Transkarpatia. Tyske styrker forsøkte å slå ned opprøret og [[Einsatzgruppen|Einsatzgrupper]] ble sendt inn for å jakte på partisaner og jøder. [[Alois Brunner]] ledet på oppdrag Eichmann deportasjonsarbeidet og jakten på de siste jødene fortsatte med stor iver mens sovjetiske styrker nærmet seg. Rundt 13.000 jøder ble deportert før landet ble frigjort og omkring halvparten av disse overlevde.<ref name="Yahil3">Yahil, L. (1991). ''The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945.'' Oxford University Press.</ref><ref name="USmuseum">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-holocaust-in-slovakia|tittel=The Holocaust in Slovakia|besøksdato=2019-03-30|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref>Ingrao, Christian. ''The SS Dirlewanger Brigade: The History of the Black Hunters.'' Simon & Schuster., 2013.</ref>

=== Hellas ===
{{Utdypende|Holocaust i Hellas}}
Minst 80&nbsp;% eller opp til 90&nbsp;% av de omkring {{formatnum:75000}} jødene i Hellas ble drept etter deportasjon til utryddelsesleirene. I Thessaloniki overlevde 5 %. Eichmanns kontor organiserte deportasjonene.<ref name=":3" /><ref name="Bowman" />
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-179-1575-08, Ioannina, Deportation von Juden.jpg|thumb|Jødiske grekere samlet for deportasjon fra Ioánnina i [[Epirus]] til Auschwitz, 24. mars 1944. {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-179-1575-08}}]]

==== Trakia og Makedonia ====
[[Bulgaria]] var alliert med [[Tysklands historie (1933–1945)|Hitlers Tyskland]]. I den østlige delen av [[Makedonia (Hellas)|gresk Makedonia]] og i gresk [[Trakia]], som ble annektert i 1941, fikk ikke jødene beskyttelse av bulgarske myndigheter. Fra disse områdene ble det deportert {{formatnum:11000}} jøder til utryddelsesleirene tidlig i 1943. Deportasjonene skjedde etter en avtale fremforhandlet av Eichmanns utsending i Bulgaria. Transporten gikk til [[Treblinka]] der alle ble avlivet. Ofrenes eiendom ble avhendet og salgssummen (fratrukket kostnaden ved transporten til Treblinka) ble satt på en bankkonto.<ref>Gilbert, M. (2015). ''Final Journey: The Fate of the Jews of Nazi Europe''. Rosetta Books.</ref><ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=The German Occupation and the Holocaust in Greece: A Survey|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/german-occupation-and-the-holocaust-in-greece-a-survey/10FC0F5A055B45EE5ACA24871CAC25CB|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-07|isbn=978-1-108-47467-2|side=15–35|doi=10.1017/9781108565776.003|fornavn=Iason|etternavn=Chandrinos|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref>

==== Thessaloniki ====
Wisliceny kom 6. februar 1943 til [[Thessaloniki]] (omtalt som Salonika) der han ledet ''Sonderkommando für Judenangelegenheiten'' (spesialkommando for jødesaker) sammen med den brutale antisemitten [[Alois Brunner]]. Rolf Günther hadde vært på plass siden januar. I Thessaloniki var omkring 40 % av innbyggerne jødiske og byen hadde tidligere hatt et flertall jøder blant borgerne.<ref name="Apostolou">{{Kilde artikkel|tittel=“The Exception of Salonika”: Bystanders and collaborators in Northern Greece|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/14.2.165|url=https://academic.oup.com/hgs/article/14/2/165/662439|dato=2000-10-01|fornavn=Andrew|etternavn=Apostolou|serie=2|språk=en|bind=14|sider=165–196|issn=8756-6583|besøksdato=2020-04-12}}</ref><ref name="Wistrich" /><ref name="NYT2014" /> Deportasjonene fra Thessaloniki pågikk fra 15. mars til 10. august 1943.<ref name="Kerem" /> 

==== Resten av Hellas ====
I slutten av mars var Wisliceny en tur til [[Athen]] for forklare statsminister [[Konstantinos Logothetopoulos]] om gjennomføring av de antijødiske tiltakene i landet. [[Secret Intelligence Service|Britisk etterretning]] kjente til dette fordi telegramutveksling (blant annet med Eichmann) om saken ble fanget opp.<ref name="Wistrich" /><ref name="NYT2014" /><ref name="Apostolou" /> I slutten av september 1943 sendte Eichmann Wisliceny til Athen for å få fart på deportasjonene der.<ref name="Kerem">{{Kilde artikkel|tittel=The Greek Government-in-exile and the Rescue of Jews from Greece|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2012.11087301|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2012.11087301|dato=2012-09-01|fornavn=Yitzchak|etternavn=Kerem|serie=2-3|bind=18|sider=189–212|issn=1750-4902|besøksdato=2019-09-19}}</ref> Eichmann var misfornøyd med fremdriften i Hellas og erstattet i februar 1944 Wisliceny med SS-Hauptsturmführer Anton Burger for å få deportert de gjenværende jødene så raskt som mulig. Jøder i Athen, Ioánnina og andre ble samlet sammen 24. mars og et tog med 5000 mennesker ble sendt til Auschwitz 2. april. Interneringen av 1850 jøder i Ioánnina ble fotografert av propagandakompaniet.<ref name=":3" /> Burger var lojal mot Eichmann og overkjørte de som forsøkte å hindre ham i oppdraget. Burger gikk utenom kommandolinjen og konfererte direkte med Eichmann i stedet for den lokale SS-lederen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Perpetrators|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/perpetrators/6033EEAACC4DF80788FA56C49BC3BDE4|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-07|isbn=978-1-108-47467-2|side=13–86|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref> I mai 1944 fikk Burger i oppdrag av Eichmann å få fart på deportasjonene fra den tidligere italienske okkupasjonssonen. Jødiske innbyggere på øyene ble deportert til slutt. I slutten av juni 1944 ble 1800 jøder fra [[Korfu]] deportert til Auschwitz. På dette tidspunktet hadde de allierte tatt kontroll over Roma. I juli ble 1650 jøder på [[Rhodos]] sendt til Auschwitz. Den tyske okkupasjonen av Hellas sluttet i oktober 1944.<ref name="Bowman">Bowman, S. B. (2009). ''The Agony of Greek Jews, 1940–1945.'' Stanford University Press.</ref>

=== Folkemord i Ungarn 1944–1945 ===
{{Se også|Holocaust i Ungarn|Sondereinsatzkommando Eichmann}}
[[Fil:WannseeList.jpg|miniatyr|Eichmanns liste over jøder i Europa lagt frem på [[Wannsee-konferansen]] i januar 1942. Ungarn er oppført i del B, land som ikke var okkupert. Listen angir {{formatnum:742000}} jøder i Ungarn og med det et av landene med størst jødisk befolkning utenom Polen og Sovjetunionen.]]
General [[József Heszlényi]] i Ungarns hær sendte tidlig i 1942 forespørsler til tyske tjenestemenn (blant annet general [[Alfred Jodl]]) om å deportere {{formatnum:100000}} eller opp til {{formatnum:300000}} jøder fra ungarsk-kontrollert område til Polen, [[Ukraina]] eller [[Transnistria-guvernementet|Transnistria]] (rumenske myndigheter hadde da [[Holocaust i Romania|fordrevet titusenvis av jøder]] til Transnistria). Saken ble lagt frem for Eichmann som avviste forslaget fordi det var ufullstendig; han ville vente til han kunne ta seg av alle jødene i Ungarn.<ref>Braham, Randolph (1961):''Eichmann And The Destruction Of Hungarian Jewry''. Twayne Publishers, New York.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Distorting the Holocaust and Whitewashing History: Toward a Typology|publikasjon=Israel Journal of Foreign Affairs|doi=10.1080/23739770.2019.1638076|url=https://doi.org/10.1080/23739770.2019.1638076|dato=2019-01-02|fornavn=Robert|etternavn=Rozett|serie=1|bind=13|sider=23–36|issn=2373-9770|besøksdato=2021-05-24}}</ref><ref>Levene, M. (2013). ''Annihilation: Volume II: The European Rimlands 1939-1953'' (Vol. 2). Oxford University Press.</ref> Eichmann uttalte at et slikt ufullstendig tiltak ville kreve stor innsats uten at jødespørsmål i Ungarn egentlig ble løst. Statsminister [[Miklós Kállay]]s utenriksdepartement gjentok forespørselen høsten 1942 overfor Eichmanns utsending Dieter Wisliceny og foreslo da i første omgang å overføre {{formatnum:100000}} jøder fra Transilvania og [[Karpato-Rutenia]] til Tyskland.<ref>Aly, G. (2020). Europe Against the Jews, 1880-1945. Metropolitan Books.</ref>

Ungarn forble et fristed for jødene, de følte at de var relativt trygge under [[Miklós Horthy]]s regime, som i utgangspunktet nektet å etterkomme det tyske kravet om å deportere landets jøder.{{sfn|Braham|2002}}<ref name="Cole1995" /> Tyskland okkuperte Ungarn 19. mars 1944, hovedsakelig av militærstrategiske motiver. [[Edmund Veesenmayer]], SS-offiser, ble innsatt som tysk fullmektig i landet.<ref>Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 279.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105556 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030948504 | side = }} </ref>{{sfn|Braham|2002|p=36}} Eichmann og hans stab i avdeling IV B 4 var 12. mars samlet i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]] før avreise til Ungarn. Den 21. mars 1944 ankom Eichmann med en stab på 100–200 mann, ''[[Sondereinsatzkommando Eichmann]]'', til [[Budapest]] og opprettet hovedkvarter i Hotel Majestic i bydelen Svábhegy.<ref>{{Harvnb|Cesarani|2005|p=197}}</ref><ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14, 69-70</ref>{{sfn|Braham|2004|p=177}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bierman, John | utgivelsesår = 1981 | tittel = Raoul Wallenberg: mannen som reddet 100 000 jøder | isbn = 8203105653 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020606089 | side = }}</ref>

Ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig hevdet SS-general [[Edmund Veesenmayer]] at da han ankom Budapest var Eichmann og hans assistenter allerede i gang med å gjennomføre folkemordet på jødene, og at han ikke kunne gjøre noe for å stanse dem. Det var Veesenmeyer som gjennom det føyelige Sztójay-regimet sikret samarbeidet med de sivile myndigheter, noe som var avgjørende for å gjennomføre deportasjonene til Auschwitz.{{sfn|Bloch|1992|p=400}} 

Eichmanns spesialkommando var formelt underlagt [[Otto Winkelmann]], [[Höherer SS- und Polizeiführer]] (HSSPF) for Ungarn.<ref>Goldsworthy, Terry (2007). ''Valhalla's Warriors: A History of the Waffen-SS on the Eastern Front 1941–1945''. Dog Ear Publishing, Indianapolis.</ref> I jødesaker fikk Eichmann ikke instrukser fra Veesenmayer eller Winkelmann, men direkte fra Himmler og Kaltenbrunner, eller fra Müller i Gestapo. Eichmann orienterte ikke Veesenmayer eller Winkelmann om ordrene han fikk.{{Sfn|Fleming|1984}} Veesenmayer var lojal mot den overordnede tyske jødepolitikken, men tok ikke instrukser fra Himmler.{{Sfn|Breitman|1992|p=183}}

==== Deportasjoner til Auschwitz mai–juli 1944 ====
[[Fil:Birkenau a group of Jews walking towards the gas chambers and crematoria.jpg|miniatyr|Jøder på vei til gasskammeret, 27. mai 1944. Foto fra [[Auschwitzalbumet]]. 
Det var massedrapet på de ungarske jødene som gjorde [[Auschwitz]] til det største drapssenteret i det okkuperte Polen og symbolet på holocaust. Eichmann organiserte deportasjonene fra Ungarn og [[Karpato-Ruthenia]] samt okkuperte områder av [[Romania]] og [[Slovakia]]. Det var den raskeste og mest systematiske deportasjonen under holocaust.<ref name="Cole1995" /><ref name="Kovacs2016" />{{byline|Foto: Trolig SS fotografene E. Hoffmann & B. Walter|27. mai 1944}}]]
Kaltenbrunner forlot Budapest 26. mars etter at han hadde sørget for å utnevne de to radikale antisemittene [[László Baky]], tidligere general i [[gendarmeri]]et, og embetsmannen [[László Endre]] som statssekretærer med ansvar for jødesaker i innenriksdepartementet.<ref>Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 297–299.</ref> I samarbeid med Baky, Endre og oberstløytnant László Ferenczy, sjef for det ungarske [[gendarmerie]]t, delte Eichmann inn Ungarn i seks deportasjonssoner. Den avgjørende beslutningen ble tatt 23. april i et møte med Endre, Eichmann, Otto Hunsche (Eichmanns juridiske rådgiver), Winkelmann, innenriksminister [[Andor Jaross]] og Baky til stede. Tyske og ungarske representanter ble der enige om deportasjon av absolutt alle jøder i Ungarn, offisielt som «arbeidere».{{sfn|Braham|2004|p=178}}

Tidlig i mai 1944 var kommandant for konsentrasjonsleiren [[Auschwitz|Auschwitz-Birkenau]], [[Rudolf Höss]], i Budapest for å diskutere fremdriftsplanen for deportasjonene med Eichmann og [[Magyar Államvasutak|de ungarske statsbanene]] (MÁV). Höss ønsket å holde et lavere tempo enn Eichmann og Endre, fordi spesielt krematoriene ikke hadde kapasitet stor nok til den planlagte deportasjonen. Eichmann brydde seg lite om Höss' innvendinger og henviste til ordre fra Himmler. Drapet på de jødiske ungarerne var det mest intensive i løpet av Auschwitz' eksistens og ble kalt «Operasjon Höss» etter lederen.{{sfn|Vagi|2013|p=X}}<ref name="Braham1999">Braham, R. L. (1999). An assault on historical memory: Hungarian nationalists and the Holocaust. ''East European Quarterly'', 33(4), 411-426.</ref>

Deportasjonene ble påbegynt i det nordøstre hjørnet av Ungarn, som lå nærmest Østfronten. Det forberedende arbeidet og de første interneringene ble 24. april inspisert av Eichmann, Wisliceny og Endre.{{sfn|Braham|2000|p=122}}

Fra 15. mai til 8. juli ble {{formatnum:434351}} jødiske ungarere deportert til Auschwitz. Horthy, Ungarns riksforstander, besluttet 7. juli å stanse deportasjonene. Eichmann var frustrert over Horthys inngrep, og forsøkte i smug å deportere 1500 personer fra Budapest 12. juli. Horthy ble tipset om deportasjonen, og fikk kalt tilbake toget som var på vei nordover. Eichmann var rasende over den ungarske innblandingen og lyktes en uke senere å få sendt en toglast til Auschwitz. Med hjelp fra ungarske kollaboratører utmanøvrerte SS ungarske tjenestemenn, og deporterte 1500 personer fra Sárvár interneringsleir 24. juli. Etter dette fortsatte tautrekkingen om deportasjonene skulle gjenopptas.{{sfn|Braham|2000|p=165-166}}

Journalist og advokat [[Rudolf Kastner]] (også kjent som Rezső Kasztner) var en av de få jødene Eichmann møtte personlig, og som overlevde. I 1944 drev Kastner forhandlinger med Eichmann der det var snakk om å bytte jødiske liv mot amerikanske varer og materiell.<ref name="Poliakov" /> Eichmann informerte 14. juni 1944 Kastner om at han var villig til å holde igjen {{formatnum:30000}} ungarske jøder i Østerrike som bevis for sin godvilje, i forbindelse med tilbudet om «jøder mot lastebiler». Som motytelse krevde Eichmann 5 millioner [[Sveitsisk franc|sveitsiske franc]] utbetalt straks. Omkring {{formatnum:20000}} jøder ble 25.–28. juni sendt til Strasshof an der Nordbahn rett utenfor [[Wien]], de fikk der relativt god behandling og de fleste overlevde krigen.{{sfn|Braham|2004|p=192–193}}{{sfn|Braham|2000|p=146}}

Kastner fikk fra april 1944 fremforhandlet evakuering av et tog med jøder fra Budapest til det nøytrale Sveits.{{Sfn|Breitman|1992|p=193}} Toget forlot Budapest 30. juni og ble omdirigert til konsentrasjonsleiren [[Bergen-Belsen]] der 1684 passasjerer ble internert og sendt videre til Sveits i august og desember. Omdirigeringen til Bergen-Belsen var trolig et ledd i Eichmanns plan om å bruke de 1684 som gisler.<ref name="Braham2004" />{{sfn|Braham|2004|p=190}} 

I Budapest deltok Eichmann åpent i internering av landets jøder. Han kom der i direkte kontakt med den svenske diplomaten [[Raoul Wallenberg]] som forsøkte å redde de gjenværende jødene i landet.<ref name="Hagtvet2000" />

Omveltningene i Romania i august 1944 førte til at Horthy var mer bestemt på å verne om jødene i landet: Den ungarske regjeringen informerte 24. august Eichmann og Veesenmayer om at det ikke lenger var aktuelt med deportasjoner. Etter Tysklands store tilbakeslag på slagmarken ble det særlig viktig å opprettholde samarbeidet med det ungarske regimet. Himmler ga da straks ordre om stans i deportasjonene og kalte Eichmann hjem.{{sfn|Braham|2004|p=180}}{{Sfn|Breitman|1992|p=197}}

==== Regimeskifte i Ungarn ====
[[Fil:Birkenau Jewish mothers and their children walking to the gas chambers.jpg|miniatyr|Kvinner og barn fra Ungarn på vei til gasskammeret i [[Auschwitz]] den 27. mai 1944. {{byline|Foto: SS fotografene E. Hoffmann & B. Walter|27. mai 1944}}]]
En regjering med utspring i den nazistiske [[Pilkors-partiet|pilkorsbevegelsen]], ledet av [[Ferenc Szálasi]], grep makten 15. oktober 1944,<ref>{{Kilde www|url=https://www.yadvashem.org/yv/en/exhibitions/communities/munkacs/laszlo_ferenczy.asp|tittel=A Jewish Community in the Carpathian Mountains- The Story of Munkács|besøksdato=2020-02-07|verk=www.yadvashem.org}}</ref> dermed ble Horthy avsatt som statsoverhode. Eichmann kom tilbake fra Berlin fast bestemt på å deportere resten av jødene fra Ungarn. Kastner noterte i dagboken sin: «Han så i det øyeblikket ut til å være verdens lykkeligste mann.»{{efn|«Dr. Käsztner made the following entry in his notebooks under October 17, 1944; it gives us a close-up of Eichmann in his “professional” attitude. Regent Horthy had just been deposed after the failure of his attempt at a separate peace, and the Arrow Cross had taken power; Eichmann had just returned from Berlin by plane. “So you see I’m back. You thought it was going to be like in Rumania or in Bulgaria, didn’t you? You’ve forgotten that Hungary is in the shadow of the Reich’s ruins. And our arm is still long enough to reach the Hungarian Jews. Now listen to what I say: this government is taking orders from us. The Budapest Jews are going to be deported and they’re going to be deported on foot. We need our transportation for other things. Or if you prefer, you can get us some trucks. . . . You’re scared, eh? I’ve had enough of your American fairytales. Now we’re going to get to work. And I expect to see things hum, get me?” … “At that moment he seemed to be the happiest man on earth,” Dr. Käsztner observed.»<ref name="Poliakov" />{{rp|445}}}} Szálasi etterkom ikke Eichmanns krav om at Budapests jøder skulle deporteres til Tyskland, ettersom han heller ville utnytte dem som tvangsarbeidskraft i Ungarn.<ref>{{Harvnb|Carlberg|2012|p=347}}</ref>

Eichmann var en trofast familiefar og ektemann, men i 1944 begynte han å forsømme familien, blant annet ved sidesprang. Han ble kjederøyker og begynte å drikke mye. Eichmann begynte å oppføre seg [[paranoid]]: han var i konstant frykt for attentat, han sluttet å bruke fly, han hadde alltid to ladde maskinpistoler i bilen og hans innkvartering var konstant bevoktet. Han unngikk fotografering.<ref name="Poliakov" />

Høsten 1944 beordret Himmler stans i jødeutryddelsene og forsøkte å ødelegge bevis for virksomheten. Eichmann trosset Himmler, og fortsatte arbeidet i Ungarn. Han ble da beskyttet av sin nærmeste overordnede Kaltenbrunner og gestapo-sjef [[Heinrich Müller]].<ref name="Hagtvet2000" /> Han fryktet også å bli kalt ut til tjeneste ved fronten ettersom han året før ble innrullert i [[Waffen-SS]]' reservestyrke.

=== Flukten fra Ungarn i 1945 ===
Da [[Sovjetunionen|sovjetiske]] styrker gikk inn i Ungarn, flyktet Eichmann. Julaften 1944 kom ordren fra Kaltenbrunner om å forlate Budapest, og Eichmanns terrengbil klarte så vidt å ta seg frem gjennom restene av de tyske styrkene.{{tr}}