Redigerer
Adalstein av England
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Kirken === [[Fil:Coronation Gospels Athelstan Saint Matthew.jpg|thumb|Miniatyr av evangelisten Matteus i karolingske evangelium gitt av Æthelstan til [[Canterburykatedralen|Christ Church Priory]] i [[Canterbury]].]] Kirken og staten hadde et nært forhold i den angelsaksiske perioden, både samfunnsmessige og politisk. Kirkens menn deltok i kongelige fester som møter i det kongelige råd. Under Æthelstans styre ble dette forholdet enda tettere, særlig da [[Canterbury erkebispedømme]] kom inn under vestsaksisk embetsområde da Edvard den eldre annekterte Mercia, og Æthelstans erobringer brakte den nordlige kirken for første gang inn under kontrollen av en sørlig konge.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 95–96</ref> Æthelstan utpekte medlemmer fra sine egne sirkler som biskoper i Wessex, muligens for å motvirke innflytelsen til Frithestan, biskopen av Winchester. En av kongens messeprester (prester med ansvar for messen i hans husholdning), [[Ælfheah av Wells|Ælfheah]], ble [[Biskop av Bath og Wells|biskop av Wells]], mens en annen, [[Beornstan av Winchester|Beornstan]], etterfulgte Frithestan som biskop av Winchester. Beornstan ble selv etterfulgt av et annet medlem av den kongelige husholdning, også ved navn [[Ælfheah den skallede|Ælfheah]].<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 97</ref> To av de ledende figurer i den senere benediktinske fornyelse under Edgars styre, Dunstan og [[Æthelwold av Winchester|Æthelwold]], tjenestegjorde ved Æthelstans hoff og ble ordinert som prester av Ælfheah av Winchester på kongens anmodning.<ref>Lapidge 2004, «Dunstan»; Yorke 2004, «Æthelwold»</ref> I henhold til [[Wulfstan kantoren|Wulfstan]], Æthelwolds biograf, tilbrakte Æthelwold «en lang periode i det kongelige palass i kongens uatskillelige selskap og lærte mye fra kongens vise menn som var nyttig og fordelaktig for ham».<ref>Wood 2010, «A Carolingian Scholar in the Court of King Æthelstan», s. 148–149</ref> [[Oda av Canterbury|Oda]], en framtidig erkebiskop av Canterbury, var også nær Æthelstan, som utpekte ham til biskop av Ramsbury.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 97–98, 215</ref> Oda kan ha vært tilstede ved slaget ved Brunanburh.<ref>Cubitt & Costambeys 2004, «Oda»</ref> Æthelstan var en kjent samler av [[relikvie]]r, og selv om dette var en vanlig praksis på denne tiden, var størrelsen på hans samling og forfinelsen av dens innhold særegent.<ref>Brooke 2001, ''The Saxon and Norman Kings'', s. 115</ref> Abbeden av Saint Samson i [[Dol-de-Bretagne|Dol]] i [[Bretagne]] sendte ham en del som en gave, og i sitt brev skrev han: «Vi vet at du verdsetter relikvier mer enn verdslig rikdom».<ref name="Nelson_112">Nelson, "Rulers and government", s. 112</ref> Æthelstan var også en sjenerøs giver av manuskripter og relikvier til kirker og klostre. Faktisk var hans omdømme så høyt at en del klosterskrivere senere falsk hevdet at deres institusjoner hadde blitt begunstiget av hans rundhåndethet. Han var særskilt hengiven til kulten til sankt [[Cuthbert av Lindisfarne|Cuthbert]] i [[Chester-le-Street]], og hans gaver til samfunnet her omfattet [[Beda den ærverdige|Bedas]] ''Livet til Cuthbert''. Han bestilte det særskilt for å overrekke det som gave til Chester-le Street, og av alle manuskripter han ga til religiøse hus som har overlevd, er dette det eneste som i helhet ble skrevet i England under hans styre.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 117–124; Keynes 1985, «King Æthelstan's Books», s. 180</ref> Dette har et portrett av Æthelstan som presenterer boken til Cuthbert, det eldste bevarte manuskript som inneholder et portrett av en engelsk konge (se faktaboks).<ref>Karkov 2004, ''The Ruler Portraits of Anglo-Saxon England'', s. 55</ref> I oppfatningen til Janet Nelson, økte hans gavemildhet og hengivenhet til religiøse hus «den kongelige autoritet og støttet opp under en nylig forent kongelig rike».<ref name="Nelson_112"/> Æthelstan hadde et også et omdømme for å grunnlegge kirker, men det er uklart hvor berettiget det er. I henhold til senere og tvilsomme kilder er disse kirkene i Milton Abbas i [[Dorset]] og [[Muchelney]] i [[Somerset]]. I oppfatningen til historikeren John Blair er dette omdømmet antagelig velbegrunnet, men «Disse vann er grumset av Æthelstans bortimot folkeminneaktige ettermæle som en grunnlegger, noe som gjorde ham til yndet helt for senere opprinnelsemyter.»<ref>Blair 2005, ''The Church in Anglo-Saxon Society'', s. 348</ref> Imidlertid mens han var en sjenerøs giver til klostrene ga han ikke land for nye eller forsøkte å fornye de i nord og øst som var ødelagt av vikingangrep.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 135–136</ref> Han forsøkte også å knytte bånd til kirker i Europa. Cenwald (Koenwald) var en kongelig prest før han ble utpekt som biskop av Worcester, og i 929 fulgte han to av Æthelstans halvsøstre til [[Stamhertugdømmet Sachsen|det saksiske hoff]] slik at den framtidige [[Tysk-romersk keiser|tysk-romerske keiser]] [[Otto I av Det tysk-romerske rike|Otto]] kunne velge en av dem som sin hustru. Cenwald fortsatte videre med å besøke tyske klostre, ga kostbare gaver på Æthelstans vegne og mottok tilbake løfter om at munkene vil be for kongen og andre som han valgte i evigheten. England og [[Stamhertugdømmet Sachsen|Sachsen]] ble nær etter ekteskapsalliansen, og tyske navn begynte å opptre i engelske dokumenter, mens Cenwald opprettholdt de kontakter han inngått med påfølgende brevveksling, hjalp til med overføringen av tanker fra det europeiske fastlandet om den reformerte klosterbevegelsen til England.<ref>Foot 2011, ''Æthelstan: The First King of England'', s. 101–102</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon