Redigerer Aasmund Olavsson Vinje (avsnitt)

== Svak økonomi og omflakkende liv ==
{{refforbedreavsnitt}}
Vinje, som kom fra små kår, hadde ofte økonomiske problemer. I slutten av 1850 var det riktig ille, men det rettet seg noe da han fra nyttår 1851 ble fast [[korrespondent]] for ''[[Drammens Tidende]]''. Til slutt tjente han 300 spd. om året, og ved siden av skrev han ofte i andre blader, forfattet leilighetssanger for betaling og opptrådte som taler både i og utenfor hovedstaden. Han talte på [[dyrskue|hesteskuer]], landbruksutstillinger og andre offentlige forsamlinger. 

Vinje førte i noen år en omflakkende tilværelse, hjulpet av sine venner. Sommeren [[1860]] gikk han nesten blakk til fots gjennom [[Østerdalen]] over [[Dovre]] til [[Trondheim]], og tilbake gjennom [[Romsdal]] og [[Gudbrandsdalen]]. Det er denne turen han har beskrevet i sine ''Ferdaminni''. 24. november 1860 fikk han 250 spd. av offentlige reisestipender for å gjøre en studiereise til [[England]] og [[Skottland]], hvor han skulle sette seg inn i de lokale kommunale innretninger og rettstilstand. Stipendet var imidlertid for lite til at han foreløpig kunne bruke det. Han besluttet da å lære et håndverk. I mars 1861 dro han til sin yngre halvbror, som var ølbrygger ved [[Charlottenberg]] i [[Sverige]], for å lære ølbrygging. Etter noen måneder vendte han tilbake, og den følgende vinteren bodde han som gjest hos en engelskmann, Eardley John Blackwell (opprinnelig fra [[Richmond]]), i [[Vågå]] i [[Gudbrandsdalen]], hvor han studerte [[engelsk språk]] og [[engelsk litteratur|litteratur]]. I februar 1862 tok han avskjed da han klarte å bli uvenner med engelskmannen. 8. mars kunngjorde han så at han ville gjenoppta arbeidet med ''Dølen''.

Da han 6. juni 1862 fikk et tilleggsstipend på 100 spd. av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim og 20. april 1863 enda 80 spd. fra samme selskap, kunne han i juni 1862 delta i studentertoget til [[København]], og straks etterpå reiste han til England og Skottland. Han vendte først tilbake i juli 1863, etter å ha vært en måned i [[Paris]]. I 1863 skrev han ''A Norseman’s View of Britain and the British'', som ble oversatt til norsk ti år senere.

Høsten 1863 dro han til [[Stockholm]], hvor han en tid var gjest hos statsminister [[Georg Christian Sibbern|Sibbern]], og oppholdt seg der hele vinteren. I slutten av februar 1864 besøkte han [[Uppsala]].

Han måtte for en tid oppgi arbeidet med ''Dølen'' som påførte ham økonomisk tap. 23. mars 1864 søkte han forgjeves en referentpost ved Kristiania stiftsoverrett. På denne tid kom han imidlertid inn i kretsen omkring menn som [[Ernst Sars]], [[Werner Werenskjold]] som var medstifter av [[Samlaget]], og [[Hans Ross|H. Ross]], ble kjent med [[Auguste Comte]]s [[sosiologi]] og [[Herbert Spencer]]s utviklingsfilosofi. Særlig ble han en god venn av Sars. Sammen med gikk de hver sommer fra 1864 en fottur i [[Jotunheimen]], og sammen bygde de i 1868 en hytte ved [[Bygdin]], [[Eidsbugarden]].

Fra 1. mars 1865 ble Vinje ansatt som ekstraskriver i [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]]. Han tjente nå 250 spesidaler i året og kunne ta opp igjen ''Dølen'' og diktningen. Da han i februar 1868 angrep regjeringens unionsforslag og skrev at regjeringen Stang ble styrt fra Stockholm, ble han 24. februar gitt øyeblikkelig avskjed fra departementsposten.<ref name="Vesaas" /> Noen stortingsmenn fremsatte 2. juni 1869 forslag om at han skulle gis en årlig forfatterlønn på 400 spd., men dette forslaget ble ikke tatt under behandling. Vinje drev likevel utrettelig på med ''Dølen''.