Redigerer Α₁-antitrypsinmangel (avsnitt)

==== Alternative kilder for AAT ====
På grunn av risikoen for overføring av [[virus]] og [[prion]]er ved injeksjoner av donert menneskelig plasma, såvel som begrenset tilgang og høy pris, blir det arbeidet mye med å finne alternative kilder for menneskelig AAT. Det blir særleg arbeidet med [[genteknologi|genmodifisering]] av dyr, men arbeide med gjærkulturer blir også forsket på.

Allerede i [[1990]] produserte det [[Skottland|skotske]] firmaet [[PPL Therapeutics]] [[sau]]en Tracy, som produserte AAT i [[melk]]en sin. Denne sauen har siden den tid blitt avlet videre på, og det finnes nå en stor flokk sauer som produserer AAT. På grunn av manglende data om hvor effektiv og sikker behandlingen med AAT fra denne kilden er, er AAT fra genmodifiserte sauer ennå ikke godkjent som [[legemiddel]] noe sted. PPL Therapeutics håpet å ha legemiddelet klart for produksjon i [[2007]], men var på randen av [[konkurs]] i [[2003]] etter å ha mistet støtten fra en hovedsponsor i [[Tyskland]]. [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=PubMed&list_uids=7764188&dopt=Abstract], [http://www.nynatur.dk/biotik_food/food_tekster/dyr/dyr_print.html] Firmaet ble kjøpt opp av [[Regenecor Holdings Inc.]], et samarbeide mellom [[University of Pittsburgh Medical Center]] og flere investorer, og Regenecor Holdings Inc. fortsetter programmet med genmodifiserte husdyr. [http://www.bizjournals.com/pittsburgh/stories/2003/04/07/daily30.html?f=et74], [https://web.archive.org/web/20061112155729/http://newsbureau.upmc.com/TX/RegencorBg.htm] Produksjon av AAT gjennom sauer har også blitt gjort av [[Bayer Biologicals]] i [[West Haven i Connecticut]] i [[USA]]. Produksjon av AAT gjennom [[geit]]er blir arbeidet med ved [[Genzyme]] i [[Boston i Massachusetts]] i [[USA]].

Arbeide med [[rekombinant teknologi]] i forbindelse med [[gjærsopp]]kulturer blir gjort av [[Baxter Healthcare]] i [[Illinois]] i USA og av [[Arriva Pharmaceuticals]] i [[Alameda i California]] i USA.

På grunn av avvikende egenskaper i [[glykosylasjon]]en av AAT-protein produsert av disse artene er [[halveringstid]]en i menneskekroppen svært kort, noe som gjør intravenøs behandling upraktisk.[http://thorax.bmjjournals.com/cgi/content/full/59/10/904]